Trodde jeg skulle klikke på guttungen istad

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Makkan til oppførsel. Tror aldri han har vært så vanskelig noen gang. Jeg er sykemeldt for tiden og bruker å levere han i bhg i halv 10 tiden. I dag skulle farmoren hans komme på morgenen for å levere bilen våres som hun har lånt. Det var da det startet. Han var helt snill og grei til hun kom. Med henne får han stortsett viljen sin. Og prøver seg da hele tiden. Brukte 1/2 time på å få på seg klær, sparket og slo når jeg skulle pusse tennenen hans. Så jeg måtte ta tak i han ett par ganger. Det pleier vanligvis å fungere, men ikke i dag. Han ble bare enda mere sinna. Og han vet hvordan han skal såre mora si: Sa at jeg bare kunne dra fra bhg, men farmor skulle være der. Sårt å høre sånn. Også var han da lei seg når farmor gikk da, hylte etter henne i bhg. Sitter her med dårlig samvittighet fordi jeg ikke fikk sagt at jeg var glad i han. Pleier som regel å bli venner før jeg leverer han fra meg i bhg. Uff har mest lyst til å gråte akkurat nå. Ikke alltid like lett å være mamma. Sliter veldig med at jeg ikke strekker til for tiden. Venter en baby til i mars. Og er så sliten at jeg ikke orker noen ting.

[klg,2 boys now:)]

huff skjønner hva du mener.ikke enkelt det der.du får gi han en sikkelig go klem når han kommer hjem:)ordner seg nok

[2barns mor]

Han har nok glemt det når han kommer hjem fra barnehagen, så du får ta å gi han en god klem da å si at du er veldig glad i han. Vet ikke hvor gammel guttungen din er, men jeg har ei som er i virkelig trass-alder. Jeg klikker selv noen ganger, men ser ikke ut som noe hjelper!

[Anne-B.]

Å ha dårlig samvittighet er et av kjennetegnene på en forelder. Bare husk at det er ikke farlig for barn å møte litt motgang, de må lære å takle det og. Om du ikke fikk gjort opp med ham akkurat i dag, så var det bare slik det ble. Dere får tid til å snakke om det siden. Datra mi prøver seg på å si sånt som "jeg vil ikke ha noen mamma", men jeg bryr meg ikke fordi jeg vet at hun ikke mener det, jeg svarer bare at "Jammen jeg vil gjerne ha en (navnet hennes), så det så!" Og det tror jeg fører til at hun ikke gidder å si sånt, for hun ser at det ikke funker.

 

Vi voksne blir slitne vi og, og det må barna lære seg å forstå. Likevel er det jo nettopp vi som må prøve å holde oss i skinnet. Barn har ikke vondt av å se at voksne ikke bare er blide og glade, bare man forklarer for dem, så tror jeg at det går bra:)

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Takk for svar. Må vel bare innse at enn ikke er perfekt, men gjør så godt enn kan. Får testet tålmodigheten iallfall.

[Gjest]

 

Uffa ja, noen dager er de "nydelige"....hehe