Vi sliter så fryktelig! må bare dele med NOEN......

[Gjest]

jeg vil så gjerne dele med dere! jeg sliter så forferdelig med svigermor og svigerinnen min! alt er et eneste kaos! Sambo er så deprimert at han ikke klarer noenting! han ligger p åsofaen og har ikke vært på jobb siden juni!

sambo er egentlig kjempe flink og arbeidsom!

 

Dette kommer til å bli det lengste innlegget i DIB's historie, men jeg håper det er noen hvertfall som gidder å lese seg gjennom og gi oss litt råd og støtte!

 

Det hele begynnte da jeg og sambo ble sammen igejn etter 1 år fra hverandre. Svigermor likte ikke det og kom hele tiden med små "stikk" til meg som sambo ikke så eller oppfattet! dette var fryktelig sårende og trist. Månedene gikk og jeg tok opp dette med sambo, som nektet for at det var sånn! Han sa jeg overreagerte laget ting av noe som ikke var der, og at jeg var jeg som oppførte meg barnslig og dumt til henne. vi kranglet og skrek hver gang det ble snakk om henne. jeg mistet helt lysten til å reise på besøk dit så det ble at vi ikke reiste så ofte.

 

Da sambo og jeg ble sammen igjen og jeg flyttet rett inn, oppdaget jeg alle inkasso sakene som kom i posten nesten daglig. dette var regninger som var svigermor sine men som sto i sambo sitt navn. (f.eks. telefon regniger på 6000) svigermor hadde lovet å betale, men pengene hadde ikke kommet og sambo hadde latt være for han hadde ikke pengene og han trodde jo seriøst på at hans mor betalte. jeg gikk over økonomien hans en dag han var på jobb og kom fram til den sjokerende summen av 200.000(!) kroner han var i minus pga. sin mor!

 

Jeg fikk helt sjokk og ble livredd!!! da han kom hjem hadde vi en kjempe lang samtale (krangel om du vil) om at hennes telefoner, bil, strøm, kreditkort og andre ting IKKE kunne stå på han lengre. Han gikk jo konkurs og kom til å få betalingssnmerkninger og det er ikke et bra utgangspunkt i livet! da var han jo bare 20 år. jeg sa han måtte ta tak og ringe alle kreditorene og komme til avtaler med dem og han MÅTTE få en slutt på alle regningene som bare kom strømmende!! det gikk dager som ble til uker og ingenting skjedde!

 

Jeg bestemte meg mer eller mindre for å gå fra han! jeg orket ikke belastingen dette var! å vite at vi aldri kom til å få det bar økonomisk, for selv hvor mye vi tjente kunne vi ikke forsørge oss selv, svigermor og alle hennes barn (5). men samme dagen tok jeg en test og jeg var gravid!! Da ble ting anderledes!! jeg satt ned foten! meg og ungen eller sin mor! Han måtte ta ansvar! der var en laaaaaang prosess, men rundt juletider var det bare bilen igjen som sto på sambo! alt andre var flyttet og eller sagt opp! men regningene var jo fortsatt ikke betalt!

 

Da jeg ble gravid ble sjefen min helt tullete og jeg ble sykmeldt! Jeg ble deprimert av den psykiske belastingen dte var å være bekymret for den økonomiske situasjonen og oppførselen til svigermor. angrepet fra sjefen var det som bikket det hele over!! vi reise mye hjem til min familie den tiden! jeg trengte støtte og kjærlighet av min egen familie og trengte å glemme alt det vonde!

 

Som sagt så var bilen det eneste som sto igjen på sambo til jul. Men den måtte også bort! vi hadde nok og kunne ikke betale den ene parkeringsboten etter den andre og årsavgift og forsikring! MEN da klikket svigermor helt! hun sendte laaaaange meldinger til sambo om hvor ondskapsfull og slem han var, at det gikk utover småsøknene for hun kunne ikke ha bilen på seg og at han tok fra henne og barna en mulighet til livet. hun dro frem at vi aldri var hos dem og at hun aldri kom til p få se barnbarnet sitt og at det sikkert ikke var sambo som var faren til babyen og at jeg hadde "lurt" sambo da jeg ble gravid og masse masse mer.

Hun fremstilte seg selv som offeret i en hver situasjon og beskylte sambo og meg for de værste ting! hun prøve alt hun kunne for å gi sambo dårligsamvittighet! hun skøv ansvaret for de yngre søsknene over på han!!

 

Dette forsatte hun med hele vinteren og våren! det ble bare værre og værre! sambo reiste til slutt ned til henne for å snakke ut. Men hun nektet å ha noen som helst kontakt med meg, men ville gjære ha kontakt med sambo og ungen! da sa sambo at det ikke gikk, vi kom som en pakke og enten alle eller ingen. (man går da ut ifra at en mor og farmor ville sagt oki da tar jeg alle ) men nei da. Hun ville ikke ha kontakt med NOEN av oss da.

 

Dette har vært og er fryktelig hardt for sambo for han har ikke noen kontakt med sin far eller noen av betseforeldrene eller tanter og onkler. hun var den enste voksene personen i hans liv og har alltid vært!!

 

2 mnd før min fødsel får vi vite at hans eneste hele søster er gravid! da er hun 5(!) mnd på vei og har ikke sagt noe til oss for de var helt sikrte på at vi kom til å bli sure på de!!! i 5 mnd hadde de sitte og vært sure på oss for noe de var sikre på at vi kom til bli! Hans søster hadde også i 9 mnd hørt på sin mor klage over oss at hvor ondskapsfulle vi var og alt vi gjorde var bare for å være slem, så selvsagt trodde hun også det!

 

tiden gikk og vår sønn ble født! da plutselig var jeg bra nok og hun kom på besøk på sykehuset med to av barna sine. hun sa kun hei til meg og så stilte hun seg i et hjørne og furtet for at det var flere en de der! det er to timer besøkelses tid hver dag og min far og søster var der! det taklet hun ikke, å sto bare å trykket på mobilen sin. hun holdt ungen bare en gang!

 

Vi hadde planlagt dåp til sønnen vår lenge før han ble født! min søster og hennes familie må kjøre 60 mil hver vei for å komme hit og i sptember skulle de alikevel komme og vi planla dåpen til den helgen så de skulle slippe en tur til! Men når vi fikk vite at hans søster var gravid og hun hadde vist termin helgen før dåpen vi hadde planlagt med i noen mnd allerede. vi bestemte oss at vi ikke skulle flytte dåpen! for da kunne ikke min søster og hennes familie komme og heller ikke min mor eller andre søster da de jobber som sykepleiere og jobber helger. den neste helgen de begge hadde fri var ikke før i desember! og det er veldig vanskelig å bytte vakter i sykepleien! hvertfall dette var det vi bestemte oss for ta var best for oss. Det var jo ikke sikkert hun ikke kunne komme. hun kunne like godt gå over termin og fortsatt være gravid og hun kunne jo også ha født og rukket det. vi viste jo at det var en sjanse for at hun ikke kunne komme, men alt tatt i betraktning ville vi heller sikre min søster en hans. (håper dere forstår det)

 

Da hans mor fant ut det brøt helvete ut for fult! jeg orker ikke gå i detaljer men den psykiske terroren var helt forfærdelig!! dere som har vært borti psykopater før kan kanskje få en ide.

Det ble til at vi flyttet datoen for at kanskje hun skulle bli førnøyd og vi kunne kanskje løse konflikten og leve som en familie igjen! Men så dum og blåøyd skulle vi ikke hatt lov til å være. det hun da ble sur for var at vi skulle bruke en annen dåpskjole enn hennes, etter det var det at vi hadde valgt å ikke be noen ho mente vi burde! hun blir aldri fornøyd og skal styre alt. og det er alltid det samme! det er hun som er offeret og vi prøver bare å gjøre alt for at det skal bli ille for henne!!!

 

På tirsdag tok vi kontakt med familierådkontoret for å få snakket om det og vite hvordan vi skal forholde oss til henne! hun ødelegger oss som hennesker og forholdet vårt! Sambo er nå virkelig langt nede og i morgen skal jeg ta med han til legen og få han sykmelding og henvisning til psykolog!

 

jeg håper noen gadd å lese alt! og gir meg noen tilbakkemeldinger! det var hvertfall godt å få ut litt!

dette er jo også bare noen av det!

ble helt utrolig langt!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke proff og har vel ingen rettigheter til å si dette: MEN KOM DERE VEKK I FRA DEN SYKE FAMILIEN FØR DERES BARN BLUR ØDELAGT AV DEM!!!

Svigermoren din høres ut som om hun skulle vært innesperret et sted i tvangstrøyer!

[Anonym bruker]

oi da :-( kansje dere skulle lukket hun ute og ikke tatt kontakt med hun eller svart henne på meldinger og telefoner, si at dere godtar ikke å bli styrt dere er voksne mennesker .

 

bra samboeren din skal til legen og flott om han kommer seg til en psykolog .

 

lykke til i den vanskelige saken

[Milletrille]

Langt ja, men skjønner virkelig at du har behov for å få det ut!

 

Hørtes ut som en utrolig slitsom situasjon å måtte forholde seg til det kvinnemennesket. Skjønner ikke at det går an å bruke sønnen sin på den måten (at regningene kommer til han, aldri hørt om makan)

 

Du virker som en utrolig sterk person med skikkelig stå-på-vilje. Og det må du bare fortsette med. Virker jo som du har god støtte fra din familie i hvert fall. Kjempebra at du hjelper samboeren din til psykolog, virker som han har gått på en kraftig depresjon. Og kjempelurt å ta kontakt med familievernkontoret, de kjenner vel kanskje til liknende saker. (selv om jeg virkelig håper at det ikke finnes mange kvinner av den kaliberen som din svigermor).

 

Håper du har tid og ork til å kose deg med sønnen din og ta vare på deg selv ved siden av sambo. Og tror jeg ville vurdert sterkt å kutte kontakten med svigermor, men veldig trist at samboeren din da ikke vil ha noe kontakt med familien sin.

 

Ønsker deg masse lykke til i hvert fall, håper det går deres vei!

 

*klem*

[Gjest]

for en situasjon. jeg hadde ikke orket å ha kontakt med den dama! men jeg skjønner det ikke er lett for mannen din å bryte. derfor kan vel han ha kontakt med henne? men ikke la henne låne penger igjen!! der har hun jo vist hvor "ansvarlig" hun var... hadde jeg vært deg hadde jeg ihvertfall holdt meg heeelt unna familien hans. og det skjønner vel mannen din. hvorfor har hun så mye i mot deg da?

[Gjest]

Huff så forferdelig kjedelig.. Jeg tror jeg ville kuttet all kontakt med dama etter dåpen, du får bare prøve å komme deg gjennom den.. Har dere mulighet for å flytte unna, nærmere din familie, så gjør gjerne det, for detter er ikke bra for hverken deg, sambo eller barnet deres. Slike mennesker blir ALDRI fornøyd, og det at hun allerede har terrorisert dere betyr at hun kommer til å gjøre det igjen om det er noe hun ikke er enig i.

 

Og - du må sette ditt eget barn først! Å vokse opp med en slik bestemor i nærheten er IKKE bra. Kom deg unna!

[veronica t]

leste innlegget ditt. høres helt forferdelig ut... for en familie han har.

trur dokker bør få snakka ut ordentlig m mora hans, å kanskje bli enige på halvveien. eller e veit egentlig ikkje.

men uansett lykke til vidre i livet med deg, sambo å dokkers sønn. d e dokker som gjelder no å ikkje hannes fam.

[Anonym bruker]

Hei Fortvilia,

det er ikke så mange råd man kan gi her egentlig, men jeg synes du har fått ordnet mye allerede. At du har tatt tak i så mye av økonomien til din sambo, og stoppet misbruket av hans kredittverdighet er kjempeflott. Å kontakte familierådgivningskontor, og sørge for at din samboer kommer til psykolog er også veldig bra. Til syvende og sist er det din samboer som får den verste jobben, han må ta et oppgjør med seg selv ! og moren sin, og se med kritiske øyne hva deres forhold og hennes oppførsel gjør med ham og med dere. Hvis hans familieforhold med moren bryter ham ned så til de grader, bør han seriøst vurdere å bryte kontakten med henne og finne andre som kan dekke familiebehovet. Det vil jo bli primært den familien som dere, du og din samboer og barnet deres, utgjør, sekundært din familie, og til sist den typen "familie" som nære venner utgjør. Din jobb er jo som du allerede gjør, du må støtte ham og være der for ham, det er ikke alltid lett å se at du eventuelt blir utnyttet og manipulert av din egen mor. Og du må vel til syvende og sist respektere de avgjørelsene han tar i forhold til sin mor, selvfølgelig uten at det skal gå på bekostning av deg og deres barn. Men det høres ut for meg som om han allerede har deres beste på hjertet.

Det minste man kan kreve av en voksen person er anstendig oppførsel, dette burde han også kreve av sin mor, normal høflighet og ærlighet mellom familiemedlemmer. Særlig det avsnittet der du beskriver hvordan familiemedlemmer blir satt opp mot hverandre gjennom snakk og intriger sier mye om forholdene mellom de samme, det virker ikke veldig sunt.

At dere ble "tvunget", eller "manipulert" til å¨endre dåpsdagen synes jeg er betenkelig, det viser jo at hun allerede vet at hun kan "kontrollere" dere, dere bør nok stå enda mer på deres egne avgjørelser, ikke la henne splitte dere.

 

[Gjest]

Takk jenter! :)

[Gjest]

oi oi oi..... har ikke ord jeg!

 

lykke til og stor klem.

[Anonym bruker]

minner meg om noen jeg vet om dette...

[Gjest]

å??? tror ikke jeg vet hvem noen er her??? eller motsatt?

[Gjest Renate&Nydelige Christina06]

Lang historie..er litt trett men håper jeg fikk med meg det meste:-)

Jeg er da ingen psykolog men det er iallefall sikkert at både DU og DIN samboer er blitt OFFER for en psykopat av en mor.

Hun hørres rett og slett helt syk ut hele dama.

 

Jeg håper virkelig at du og din lille familie klarer å komme igjennom dette og aldri la den svigermoren få styre livet deres mer.

Og sønnen , jeg håper du beskytter han mot henne i fremtiden!

 

Synes det er veldig smart av deg og ta med samboer til legen og få han sykemeldt,jo fortere jo bedre.

Deprimerte personen orker ingenting, det er jo en sygdom det..så all "kreditt" til deg så står på for han:-)

 

Synes bare du e tøff jeg..virker som en veldig oppegående jente:-9

Håper du forteller oss mer og din situasjon etterhvert...

 

Masse lykke til!

 

[paulinen]

Bare en klem og lykkeønskninger til den lille familien din.

Det ser ut som om du vet hva du skal gjøre, men trenger oppbakking for å klare å gjennomføre det. LYKKE TIL!!!