Mine forventninger til sambo under fødselen - full krangel:(

[Anonym bruker]

Samboeren min har adhd og ofte problemer med å ta seg sammen når han reagerer på noe. Vel, i dag snakket vi på tlf siden han er borte på jobb for tiden. Fødselen nærmer seg, og han har ikke åpnet en bok om hverken svangerskap eller fødsel. Så jeg tenkte jeg skulle forberede han på at under en fødsel gir dama fra seg kontrollen, hormonene lever sitt eget liv og kan gjøre at hun sier ting hun ikke mener og bli sint og irritert på partneren og kanskje skjelle han ut. Så jeg sa at HVIS dette skjer med oss, så må han bare bite det i seg.

 

Men da ble jo han forbanna, og sa at hvis jeg begynte med noe sånt, så måtte jeg bare komme ned på jorda igjen med en gang. Jeg måtte bare ikke tro at det kommer til bli sånn bare fordi jeg har lest det og jeg må ikke svartmale alt.

 

Jeg sa at det var for å forberede han og at jeg var redd vi skal begynne å krangle og at han skal begynne å hisse seg opp og kanskje stikke av midt under fødselen.

 

Jeg er jævlig hormonell og har grått siden omtrent. Er skikkelig lei meg og vi fikk ikke snakket ferdig pga vi måtte legge på.

 

Noen som har synspunkter på hvordan ordne opp i denne diskusjonen?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann er vel ikke de beste til å ordne opp i ting, så jeg vil ikke gi deg noen råd der.

Men jeg har snakket med en jordmor som var 70 år (på føden før førstemann for jeg er og litt hissig av meg med hormonene i full blomst) og hun hadde ikke i sin tid som jordmor opplevd at en fødende kvinne hadde skjelt ut sin mann. Hun sa dette er bare en yndet filmscene.

 

Jeg ble ikke på noen måte sint på min mann under fødselen, selv om jeg var det titt og ofte før fødselen.

 

Om han blir sint på deg blir han nok fint vist ut av jordmor.

 

En mann som blir sint på sin samboer/kone under fødselen kan bare ta seg sammen. Man "kødder" ikke med en fødende kvinne, det er under pari! Og man er ikke akkurat nede på jorden i en slik situasjon uansett.

Eneste råd jeg har til deg, ikke prøv å male verste mulighet for ham. Ikke for hans del, men for din egen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Da får jeg prøve å koble ut og prøve å tenke litt positivt i hvertfall.

Skulle bare ønske han hadde svart; "selvfølgelig skal jeg støtte deg og være der for deg uansett vennen" så hadde jeg blitt så glad. Men men, kan ikke alltid få det som man vil;)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det er jo selvsagt det han skulle svart....

[Bananikakao'n]

Hvis du har mulighet så ta han med det til en jm-konsultasjon. Be da jm snakke litt om fødsel, siden det er rett rundt hjørnet.

 

Du kan jo også nevne problemet for jm på forhånd så kanskje hun hjelper dere litt=)

 

Og jeg ble heller ikke sint på min sambo, hva skulle jeg bli sint for? Jeg sa visstnok mye som ike hang på grep til tider og sånn, men lå ikke der som en furie og kasta ting rundt meg eller slo. Det er vel bare tullete...

[camilla^]

Jeg ble sint på gubben jeg hadde med meg. Men han oppførte seg fint etterpå, så holdt med å bli sint engang.

 

Men be om en jordmor samtale, så kan de føre inn i din journal hvordan det er med barnefar. Jordmoren du får når du skal føde kommer til å lese dette før hun møter dere, så da slipper du å si noe mens barnefar hører etter. Ønsker du at han skal bli ført ut av fødestuen om han ikke oppfører seg skikkelig, gjør nok jordmor dette med stødig hond, uten at du trenger å gjøre så mye.

Personlig syns jeg ikke det er noe å stresse med å gjøre en mann klar for en fødsel, ingen er like og en vet aldri hvordan en reagerer. Han må nesten gjøre det av frivilje, vis ikke kan det fort bli galt. Far til mine barn, oppførste seg veldig forskjellig under fødslene. Første var veldig grei, mens andre gang blei jeg sint på han. Og da viste han jo forsåvidt hva han gikk til...

[Timmili]

Hei!

jeg er førstegangsfødende, og er selvsagt usikker på hvordan samboeren min vil oppleve fødselen. Han sier han er klar, uten at vi har snakket så mye om hva som kan skje o.l.

 

Men han tåler å ta ting på sparket tror jeg.

 

Du nevner at barnets far har ADHD. Jeg kjenner bare litt til denne "sykdommen". Et av de typiske trekkene med de som har det, er at de liker å ha kontroll.- over seg selv og kontoll over situasjoner med andre mennesker til stede.

 

Det handler ikke om å være kontrollfreak, men det handler kanskje om at han er redd for at han skal miste kontrollen over seg selv. Slik som de med ADHD ofte gjør. Det er vel det som er hovedtrekket med sykdommen.

 

Kanskje han har vanskelig for å snakke om det, men du kan jo prøve. Eventuelt rådføre deg med lege, jordmor, noen andre med ADHD(der finnes en landsforening.).

 

Fødselen handler i første rekke om deg som skal gjøre jobben, men hvis du vil ha ham med, så kan du jo nå i forkant prøve å se situasjonen fra hans side. men ikke slit deg ut på det!

 

Lykke til!!

Hilsen en som også er spent!!

[Anonym bruker]

kanskje han er veldig redd for fødseln selv? selv om jeg mener det ikke er slik man skal svare uansett. men noen er da bare slik.

kanskje vært lurt at han er med på neste jordmor time. tror nok ikke det er bare å komme ned på jorden igjen.. merkelig fyr.. jaja..

håper for din del det var et domt utsagn siden har begynner å bli litt redd. Vi har snakket mye om dette hjemme, og jeg blir møtt med full forståelse. hvis jeg jager han ut, så skal han gå ut å vite at jeg ikke mener det vondt. han vet jeg aller helst liker å være alene når jeg har vondt. så jeg tror nok dette kan dukke opp under fødsel.