Urettferdig mormor (barnslig syteinnlegg)

[Anonym bruker]

Nå er jeg bare så lei!

Gang på gang opplever jeg at min mor passer min brors unger flere ganger i uken, er barnevakt hos dem i helgene, og har dem på overnatting.

 

Mens mine unger (som, tro det eller ei, er mye "enklere", dvs roligere og leker greit) passer det ALDRI å passe!!!

 

Etter å ha tatt dette opp på DIB, fikk jeg rådet å ta det opp med henne, og det gjorde jeg i dag ...spurte så forsiktig om hun ville ha minstejenta en time -EN TIME! de var uansett hjemme, hun hadde bedt oss på besøk men vi skulle følge eldstemann et sted-

...og hun sa selvfølgelig nei!

 

Jeg svarte at hun måtte huske på at hun har faktisk flere barnebarn enn min brors, da ble hun bare fornærma og sa at helsa hennes ikke tåler at folk setter forventninger til henne. (Hallo, hun jobber 100% og står på liste før valget, så hun er jo ikke akkurat sykelig, selv om hun som de fleste i den generasjonen har "noe").

 

Åh, jeg blir så lei og skuffa! En tin er det reelle barnepass behovet. Det som føles enda verre, er at det er ikke gøy å bli så forskjellsbehandla.

 

Er det noen som har det sånn? Som har fått ordna opp i det?

[*Villekulla*]

Har hun alltid forskjellsbehandlet deg og broren din? Merkelig oppførsel av henne må jeg si

[Anonym bruker]

Huff, ja det har jo alltid vært han som er familiens "hvite får". Og jeg skjønner henne godt, han er faktisk kjempehyggelig. Tingen er at med penger og sånn er de alltid nøye på å "dele ut likt", men sånne ting kan ikke måles i penger... Det går på alt fra valg av utdanning, bolig, bil - alt han gjør er "perfekt" (selv om det ikke er det, han er vel hverken bedre eller verre enn andre), mens det jeg gjør stort sett blir kritisert (selv om jeg også er "helt på gjennomsnittet", har klart meg bra, liksom)

...det føles utrolig sårende når ens barn blir avvist på den måten, det er som å bli avvist dobbelt selv.

 

Oi, ved å svare på dette merket jeg at her er det nok mange følelser som ligger under ja, det er visst bare toppen på isfjellet dette med barnebarna...

 

[*Villekulla*]

Det betyr jo også at hun forskjellsbehandler barnebarna sine også. Synes det er utrolig kjipt gjort av henne! Men har dessverre ingen råd å gi deg...

[Gjest]

Har heller ingen gode løsninger.

Men må si at det iallefall får meg til å tenke meg om: JEG skal ihvertfall ikke forskjellsbehandle mine barn, håper de aldri får den følelsen.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hva med å si henne følgende: "Mamma, jeg føler du alltid tar deg tid til å passe brors barn og at du kanskje ikke er like ivrig med mine. Dette føles litt vondt derfor lurer jeg på om det er tilfeldig eller noen grunn til at jeg opplever det slik. Ønsker at barna mine skal få litt mer tid sammen med deg også. De er jo like glad i deg de...Beklager hvis jeg tar feil, ønsket bare å vite om det er noe i veien, noe jeg kan gjøre for å endre på dette..."

[eggedosis]

Føler med deg!

Synes du skal være direkte og si at det er sårende.

Har lest tidligere at de første barnebarna (den i familien som først blir foreldre (din bror)), er de som får de beste plassene i besteforeldrenes hjerte.. Har lest om dette fenomenet tidligere på forumet.

Det stemmer sikkert ikke alltid men det er sårende og kjeept når det skjer. Hold øyekontakten og si hvordan du føler det! Se hva hun svarer, om det bare er unnskyldninger. Du har krav på å få vite hvorfor. Dine barn har like godt av å tilbringe tid med henne som din brors!

Dette er din mamma, og det er som du skriver, sårer dobbelt så mye!!!

Lykke til.