Forventninger til besteforeldre og sånn...

[imsdal med julesmak]

Hva forventer dere av besteforeldre når det gjelder å vise interesse etc.?

Jeg tenker f.eks. på når barnebarnet skal begynne i bhg. for første gang, forventer dere at foreldrene deres ringer og hører hvordan det gikk?

Hvor ofte forventer dere at besteforeldrene tar kontakt for å høre hvordan det står til og sånt? Eventuelt hvor ofte snakker dere med de og spør de hvordan det går?

[Gjest ->>-]

Ingen forventninger. Hyggelig når de viser interesse. Men vi opplever stort sett stor interesse fra begge sider.

[så var vi 4]

Jeg forventer engasjement fra de, og det viser de virkelig. Får telefon omtrent daglig fra bestemora om hvordan det går (vi snakker mye sammen) og når det skjer noe nytt (lege, bhg, hs) ringer den ene onkelen også. I tillegg sender bestefaren sms og spør hvordan han har det. Er helt naturlig.

[~sjiraff~]

Jeg håper jo at livet til barnebarnet er såpass viktig for dem at de interesserer seg for det som skjer i livet dems. Men jeg kan ikke måle interesse opp mot hvor ofte de ringer eller hva de spør om.

 

Heldigvis har vi interesserte besteforeldre på begge sider, selv om det er stor forskjell på hvor mye kontakt det er på de to sidene men. Men det har mye med avstand å gjør, ikke hvem som er mest og minst interessert.

[Mille**]

Vet du, jeg har etterhvert lært meg til å ikke forvente noe som helst. Mamma er flink å ringe å høre hvordan det går, f.eks har hun ringt hver dag nå når lille har startet i barnehage, og hun har også ringt flere ganger etter at snupp måtte sy leppa si i går. Svigermor ringer ikke så mye å spør om hvordan det går. Ingen av de er flinke til å tilby seg å være barnevakt, med det resultat at vi nesten aldri har barnevakt, og når vi har det blir snupp hysterisk og alt går skeis. (

 

Jeg ringer sjeldent selv til de, vil ikke være til bry....

 

 

[olla]

Forventer ikke at de ringer og hører, men mamma ringer etter slike ting. Om det er noe spesielt som skjer, om en av oss er syke. Ellers ringes vi nok et par ganger i uka, av og til bare 1 gang, alt etter hvor travelt vi har det. Om hun ikke har ringt på 1 uke, vet jeg at de har det travelt, og det er et positivt tegn for meg( de er over 70 år)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Forventer ingenting egentlig... Bare hyggelig de viser interresse...

 

Jeg snakker med mamma hver dag omtrent..

Svigers snakker vi ikke så mye med egentlig..

[Stratos med 3 barn]

Forventer enkli ikke så mye, men moren min ringer å "gnåler" om noe nesten hver dag, så hun er fullt oppdatert Men hun har ikke jobb eller noe, så barnebarnet er liksom det eneste som skjer i hennes liv om dagen.

Min far er typen som glemmer å ringe når hans egne unger har bursdag, så når sønnen vår blir litt eldre kommer jeg til å passe på han slik at han husker å ringe barnebarnet sitt å gratulere på dagen!

Svigerforeldrene mine prater med mannen min i utgangspungtet, så der har jeg ingen oversikt, men de har vært her i helgen blant annet og er alltid velinformerte og oppdaterte, så jeg antar de følger med

Når så er sakt må jeg innrømme at mannen min pratet til sine foreldre når sønnen vår var noen mnd fordi de aldri hadde tid til å komme å hilse på og det hjalp!

[imsdal med julesmak]

Her snakker jeg med svigers hver dag omtrent, men foreldrene mine ikke så mye egentlig. (mamma max en gang i uka, og pappa max. 1 gang i mnd. (de er skilt)

 

Har jo skjønt at nyhetens interesse ikke er så stor når man har barn fra 5 - 25 år men en sms for å høre f.eks. hvordan barnehagestarten hadde gått hadde jo vært fint.

 

Må vell kanskje bare snart bli voksen nok til å skjønne at jeg ikke trenger bekreftelse og oppmerksomhet fra mine foreldre for å kunne leve ett godt liv. Og at noe nært og venninneaktig forhold til min mor nok aldri blir noe av. Får heller sette inn annonse etter en bestevenninne tror jeg, kanskje det kunne hjelpe )

[Ta sats;-)]

Jeg forventer ikke at de skal ringe daglig for å høre hvordan det går, men de kan godt ta kontakt innimellom for å spørre om alt er greit.

 

Blir jo litt matt av og til, over hvor liten interesse svigerforeldrene mine viser (det er ikke bare jeg som synes det, men også min svigerinne og min mann!). De var her for å ta bilder av jenta vår som begynte på skolen denne uka (greit å ha noe å vise fram i albumet). Det er forsåvidt greit, men de har ikke ringt for å spørre hvordan det har gått med henne og spurt henne hvordan hun har hatt det. Det hadde jeg forventet! Mulig jeg forventer for mye av de, men mine foreldre er så flinke til å følge opp selv om de bor på en annen kant av landet, så jeg sammenlikner de kanskje litt for mye...