Jævlig dårlig dag i dag... jeg er sliten.. :(

[Holly❄️]

Hatt en laaaaang dag, med et familieselskap i tillegg, som gjorde at ungene ble superovertrøtte og umulige. Jeg mistet fort tålmodigheten (mye pga at familien satt og uffet seg ovenfor at ungene var bråkete. Hva med og ordne selskap litt tidligere enn kl 18 fremover, når de absolutt skal ha oss med selv om de vet at ungene legger seg i 19 tiden!!!)

 

Hvem gikk dette ut over? Joda, gutten min... skulle ta på han bleie for natten, men da skulle han bare sparke og tulle. Jeg klikka vel og skrek så jeg seriøst verker i halsen. Skikkelig mamma ja?? Har så dårlig samvittighet.... Satt meg på sengekanten og gråt nå faktisk mens jeg så at han sov....

 

Hvorfor hvorfor hvorfor skal jeg miste meg selv og bli ei hysterisk skrikete jævlig mamma??????

 

Huff, er så sint på meg selv for at jeg blir så sint.....

[så var vi 4]

noen ganger flyter begeret over. Men ved neste familiesammenkomst takker du heller nei hvis de ikke kan ha det tidligere på dagen, er det jeg gjør. og de aller fleste har sammenkomsten tidlig nå.

[Guttemamma til tusen :)]

huff, vi er jo bare mennesker!

 

Skjønner deg veldig godt jeg! Kjenner jeg blir skikkelig amper om folk rundt meg huffer seg om gutten min er litt ekstra krevende en dag, og de ser jeg sliter.. hva med å heller bruke energien sin på å hjelpe meg??? Det gjør det jo f**en meg ikke bedre om de sitter å jamrer seg, da føles det bare som jeg har enda flere å tilfredstille enn lillegutt!!

 

Nei, jeg skjønner deg godt jeg! Det er en ny dag i mårra, kos dere da så er alt fort glemt:o)

[PAVEEL]

du ingen dårlig mamma likevel, bare normal. vi alle har vel av og til tatt frem den hysteriske, skrikende, jævlige mamman i oss:-) men heldigvis har vi evnen til å angre etterpå.

 

 

stoooor klem:-)

[Bare jeg er meg :o)]

Kryp under teppe,ta deg en kopp te og slapp av før du tar tidlig kvelden:o)

 

Er lov å bli sliten....Klem:o)

[Mø schæl!]

Du er ikke noen dårlig mamma, du er en helt NORMAL mamma :-)!!!

 

Tror nok de fleste av oss her inne kan nikke gjenkjennende til dette du skriver, iallfall kan jeg. Det ER bare sånn enkelte ganger at det topper seg og det blir for mye, slik er vi alle.

 

Men åååååh, jeg kjenner så godt igjen den dårlige samvittigheten! Huff, den er helt grusom. Hadde en liknende episode i dag selv. Jobber som lærer og får elever i morgen - og da blir det jo litt ekstraarbeid en søndagsettermiddag. Satt fæl og stresset ved bordet, holder på med mange små navnelapper. Så ser jeg plutselig toåringen på vei over bordkanten krabbende mot meg - og stresset som jeg er hyler jeg "NEI!!!!" (med tanke på alle de små lappene som nok snart kom til å være her og der...) før hun kvitterer: "Mamma - nuss..."

 

STØØØØØØØØØØØNN!!!

 

:-)

 

Tror nok ofte vi føler oss verre selv enn vi har virket, det er nå iallfall min erfaring!

[Mamma´n til A og F]

Vet du hva, sånn har det vært her også. Sitter med dundrende hodepine og gråter. Hater meg selv når jeg blir en stresset og amper mamma.

 

Har akkurat vært inne og sett på mine nydelige sovende barn, og lovet meg selv at i morgen skal jeg starte på nytt, etter en god natts søvn.

 

Og det at vi reflekterer over dette beviser at vi stort sett er noen supre mødre, ikke sant?