Stebarn som kommer inn i sengen vår om natten

[Anonym bruker]

Hvordan praksis har dere hjemme?

Nesten hver natt når jeg og min mann sover kommer hans barn på snart seks år inn til oss og skal sove der. Resultatet er at jeg våkner helt fordi det blir for trangt og barnet snorker. Jeg synes barn burde sove i sin egen seng fra de er mye yngre enn dette, men min mann har ingen forståelse av dette fordi han sover så tungt allikevel. Hva er vanlig? Dette er et uendelig tema for oss, så nå vil jeg høre fra andre. Er jeg urimelig som vil ha barnet ut av vårt soverom?

[DolphinGirl]

Jeg opplevde akkurat det samme som deg. Stesønnen min på 6 år kom inn ofte og jeg våknet også av at det var trangt osv. Jeg fikk dårlig søvnkvalitet av det, og jeg sa klart fra til samboeren min at han er for stor for dette nå, og det er IKKE plass. I begynnelsen bar jeg han tilbake til rommet sitt, deretter ba jeg han gå tilbake til rommet sitt, men det ble slitsomt. Det er min seng også og dette måtte han slutte med. Ellers ville jeg begynne å låse døren til soverommet vårt. Samboeren min hadde heller ikke særlig forståelse for dette, for han sover også tungt, og han mente det var helt normalt at så store barn kom inn. Jeg fikk venninnen min som har to barn, til å fortelle samboeren min at de lot IKKE barna komme inn i sengen sin, og da han fikk høre det fra noen andre, ga han seg. Du må bare sette hardt mot hardt, og forklare at det er et problem for deg fordi det ødelegger søvnen din, og du sover ikke like tungt som han. Det er han bare nødt til å forstå. Hvis han ikke vil høre, låser du bare døren for han sover sikkert så tungt at han ikke merker det heller ;-)

[Anonym bruker]

Det spiller da ingen rolle om det er et stebarn eller egne barn. Enten er man komfortabel med barn i senga, eller så er man det ikke.

 

Ettersom mannen din uansett er i ørska, så ville jeg stille og rolig båret ungen tilbake i senga når han/hun har sovnet. Det handler om et barn som våkner og som kanskje føler seg utrygg. Men i første omgang vil jeg anbefale deg å la barnet sovne før du bærer det tilbake.

 

[*-*]

Det må være helt ok å synes at det blir trangt med et barn på seks år i senga hver natt. Det er da mange biologiske foreldre som også klager over det. Dumt at det er din manns barn og du som ikke får sove selvfølgelig, da blir det plutselig en stemor-issue. Men som par må dere jo ta dette på alvor når den ene parten ikke får sove, og sammen begynne å avvenne barnet. Et barn på seks år kan fint lære at han skal sove i egen seng. Blir det veldig vanskelig så ville jeg skaffet en liten madrass i en periode, en madrass som kan ligge på gulvet. Så kan gutten selv ta med dyne og pute og legge seg der. Det er bare å forklare ham at det blir altfor trangt i senga. Faren til en venn av meg lå konsekvent og sparket på ham hver natt en periode for å få ham til å synes det var trangt og ubehagelig å sove i senga til foreldrene, hehe.

 

Jeg hadde samme problemet som deg i starten, men heldigvis sluttet mine stebarn å komme inn på natta ganske fort. Men jeg var plaget av at jeg alltid våknet mye fortere og sov dårligere enn min samboer, var jo ikke vant til barnelyder og avbrytelser på samme måte som ham. Vi måtte begynne å venne barna av med å komme inn om morgenen i helgene før morgenbarne-tyv bare for å si at de var våkne (de skulle uansett se på tv alene). Jeg fikk aldri sove igjen, men mannen min sov som en stein. Det gjorde ingenting for han at de stakk innom tre-fire ganger fra sju og fram til vi sto opp klokka ni for å fortelle et eller annet morsomt, mens jeg mista to timers søvn. Ikke noe kjempestort problem, men tror man også sover dårligere når man ikke er vant til de stadige barneavbrytelsene - og det må man faktisk ta hensyn til.

 

En trøtt kjærste er jo ikke noe særlig morsom i senga ellers heller kan du minne mannen din på

[Anonym bruker]

Æsj... Det hadde jeg aldri godtatt!

 

Barna til min mann har prøvd dette en gang, de ble fort jaget inn på sitt eget rom igjen!

 

Har da ingen interesse av å ha hans barn i min seng! Mine egene barn, ja selvfølgelig!

[Anonym bruker]

Da ville jeg heller ha lagt en madrass på gulvet.. Men det kunne vel tolkes som en permanent plass å sove. Har de mareritt, får de sove hos oss. Ellers sover de på eget rom

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er vanskelig og ikke få sove. men dette er da bare et barn. kanskje det hadde vært en ide og jobbet med barnet så hun ikke trenger komme inn om natten., det må jo være en grunn til at hun ikke får sove i egen seng. Hvis du vil være sammen med faren hennes, så har du jo valgt et liv med henne også. !! Lær henne å sove i egen seng da.

[Anonym bruker]

Man kan da ikke gjøre forskjell på ungene.

 

Skal man være med på leken, får man tåle steken.

 

[Anonym bruker]

Ærlig talt!! Dine egne ja, men ikke stebarna.. det er jo bare helt feil.

Går da ikke an å forskjellsbehandle slik. De barna fortjener da bedre!

[Gjest]

Her hadde vi lenge to stykker som kom opp i senga om natta. Jeg fikk ikke sove i det hele tatt, mens sambo syntes det var SÅ koselig.. Brukte en stund før jeg klarte å si at jeg ikke kunne ha det sånn lengre, da sambo ville ha det sånn og ungene også sov i biomor sin seng når de var der.

 

Vi begynte med å følge dem tilbake i sengen sin og satt der til de sovna igjen, men det tok likevel relativt langt tid før det var slutt på nattevandringen. Utrolig slitsomt og energitappende å ikke få fred om natta. Ungene er så store at de forstår at det ikke er plass til 4 stk i sengen, men de skulle nok helst sett at de fikk ligge der likevel. De sover fortsatt sammen med sin biomor begge to.

 

Men for at man skal ha noe som helst å gi på dagen, må man nesten sove om natta. Er lettere å være tålmodig stemor nå som jeg får sove om natten.