Gå til innhold

Er sliten allerede jeg.. Et lite hjertesukk..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg ble mamma til verdens nydeligste gutt midt i juli. I starten gikk alt bare fint, gutten virket fornøyd. Så begynte han å få kollik/mageknip, det er bare de som opplever det selv som vet hvor slitsomt det er! Heldigvis har jeg en samboer som er engasjert og stiller opp, og han begynte med ferien sin i det taket kolliken startet. Han har en fantastisk evne til å roe lillegutten og jeg får god avlastning.

 

Men vi får jo ikke gjort noen ting.. Gutten skriker og vil ikke sove på dagtid, skriker hvis vi skal ut og trille, skriker hvis vi skal kjøre bil. Han er i det hele tatt en svært misfornøyd og grinete baby, og det er pga mageknipen så det er jo ikke hans skyld stakkar. Synes såå synd på babyen min som har det så vondt. Vi prøver alt vi kan for å hjelpe ham, først minifom og sukkervann, så homeopatmedisin, så kiropraktor. Kiropraktor så ut til å hjelpe noen dager, men har tatt seg opp igjen. Stakkaren har nå ikke bæsjet på litt over et døgn, det er uvanlig for ham for han har alltid klart å både rape og bæsje godt til tross for kolliken.

 

Han er rolig når jeg gir ham pupp (spiser godt og legger godt på seg) og så elsker han å ligge på magen til pappan. Som regel sovner han der, men våkner ofte hvis vi legger ham ned i senga. Nå ligger han i en lenestol her i stua og sover, han må liksom være i nærheten av oss. Siden han er var for lyder får vi altså ikke gjort annet enn å klunke litt på pc eller se tv uten lyd (!). Middagen lar vente på seg..

 

Vegrer meg for å ta ham med noen sted slik som vi har det nå, for det er jo bare skriking. JEG BLIR SÅÅ SLITEN og kjenner jeg blir deprimert. Trodde det skulle være mer kos med babyen min.. føler de stundene blir mer og mer sjelden. På toppen av det hele har han fått utslett. Får høre at alt dette er normalt.. Jeg snakker jo med både helsesøster og ringte også legevakta for tips med tanke på forstoppelsen. Ergo så forsømmer jeg ikke gutten min, vil så gjerne hjelpe ham, er jo såååå glad i ham. Hjertet mitt verker for den lille gutten..

 

Hører om andre med babyer som bare sover og er fornøyd. De kan farte rundt som de vil både på kjøpesentre og kafèer. Hvorfor kan ikke jeg få denne gleden? Gikk glipp av martnan i år også. Ikke at jeg MÅ gjøre slike ting, men tenk å kunne gjøre det innimellom?! Jeg skjønner godt at man ikke kan leve som før når man har fått baby, men å bare være hjemme går heller ikke! Gruer meg skikkelig til samboeren min starter på jobb igjen i morgen. Da får jeg neppe spist eller dusjet til han kommer hjem..

 

 

 

Et lite hjertesukk i en travel småbarnsmors verden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner deg godt. Har akkurat samme situasjon her hos oss. Lille pia har også mageknipe/kolikk og det er som om du beskriver akkurat det vi opplever. Det er ikke så mye man får gjort når de er slik. Det blir mest å sitte inne og bære og dulle med de. Hun er også sånn at hun kun er stille når hun spiser og når hun sover. Det er mest på dagen hun skriker og legger vi henne i sengen eller vognen så våkner hun å starter på nytt med å skrike. Vi har også prøvd alt og har samme erfaring med kiropraktor. Det hjelper de første dagene, men så er det tilbake til det samme. Man må bare trekke pusten og tenke på at det vil ikke bli slik for alltid. Det er bare en periode de første månedene, men selvfølgelig blir man sliten når det er skriking hele dagen og det er jo bare helt normal. Jeg har også vært så heldig at samboeren min har ferie akkurat nå, men han skal også tilbake på jobb, og da må man bare ta dagene som det kommer. Det viktigste er jo at man er glad i den lille og bare ønsker det godt, men man blir jo fortvilet på deres vegne når ingen ting nytter og du ser at de har så vondt. Skulle jo gitt alt i verden for at de ble bedre, men det blir bedre etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen gode råd til deg desverre,men ville bare sende deg en gooood trøsteklem.

 

Håper for din og lille gullet sin skyld at han snart blir kvitt kolikken sånn at dere for koset dere skikkelig sammen.

 

Lykke til.

Klemklem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh tusen takk for trøsten begge to, det er godt å møte forståelse.Og lese at det ikke er bare oss som har det sånn.. Ja vi får håpe det går seg til snart, de sier jo at det skal gi seg ved tremånedersalderen så ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Hvilken kant av landet bor dere? Hvis det er i nærheten så kan jeg jo kanskje hjelpe deg litt på dagtid mens sambo er på jobb så du kan slappe av litt.. Hadde bare vært koselig det =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ingen av mine har hatt kolikk, så eg skal vera forsiktig med å gi gode råd... Vil likevel anbefala deg å prøva et bæresjal e.l. Er nybegynnar med sjal sjøl, og det krever litt øving å få det til. Men då har du guten tett inntil deg, samtidig som du har armane fri! Kanskje kan han roa seg når du beveger deg?

Ein annan ting som hjelper her i huset når vesleguten hyler, er djupe knebøy! (men eg anar ikkje om det vil hjelpa på kolikk...)

 

Lykke til ialfall! Håpar dokke får det roligare etter kvart!

 

Ps: dersom du ammer, er det helt normalt at det etter hvert kan gå dager og kanskje uker mellom hver gang han bæsjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

(Vi er så heldige at minifom og fennikel te i kombinasjon med magemassasje og bæresele har hjulpet en del etter hvert.)

 

Vil bare si at når det stod på som værst så begynte jeg å tenke at vi hadde fått en grinete, vanskelig og misfornøyd sønn. Jeg skjønte jeg ikke måtte tenke sånn og det som reddet meg var å begynne å tenke på Kolikken som en fjerde ubedt gjest i familien, og bli sinna på HAN og ikke min sønn! Nå syns jeg bare synd på min stakkars sønn når han har vondt og blir fortsatt sint, men ikke på min sønn: på Kolikken!! Vi har fått se nå i gode stunder hvem vår sønn EGENTLIG er, når Kolikken er borte, og han er vidunderli blid, tålmodig, kjærlig, søt, smart og alt!!

 

Husk på det: DETTE ER IKKE DITT BARN, DET ER KOLIKKEN!!!

 

Og: HOLD UT, DET GÅR SNART OVER!!!

 

:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! kjenner meg igjen i det du skriver, fikk nr 3 for 5 uker siden og har vært mye skrik. Den første uken var han stille og fornøyd, men etter det har han hatt problemer med kolikksmerter. Er heldigvis bedre nå men kommer og går litt. Bruker minifom dråper og sukkervann til han og det hjelper, sover mye bedre om natten også.

 

Er ikke så greit å få gjort noe i løpet av dagen med disse små. Men vi er nød til å opp på morgenen størstemann begyndte på skolen nå og lillemor på 1,5år skal i barnehagen. Pappa har også ferie her så har hatt god hjelp, gruer meg litt til uka da er han ferdig med ferie. Har siden store gutten begyndte på skolen følgt han hver dag med babyen i vognen, trodde ikke det skulle gå med han skrikende. Tok ikke mange dagene før han ble rolig i vognen, anbefaler en 30 minutters tur om dagen godt å få litt luft. Uff godt det ikke varer så lenge dette, 3mnd og alt er glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøvd akupunktur?

da min baby begynte å skrike tok jeg tak i det ganske raskt han fikk da kilopraktor behandling samt akupunktur begge 3 behandlinger over en 10 dager. samt et pulver som jed dypper smokken i som heter INT B1 (bifidobacterium infantis) dette skal roe ned tarmer og opprette normal balanse.. er ikke sikkert det funker for alle men det fungerte for oss.

masse lykke til....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du!

 

Å lese ditt innlegg var som å lese mine egne tanker. Vi er i samme båt. Vår sønn har også kolikk og vi har hatt noen tøffe uker siden han ble født 26.juli. Det har vært gråt, gråt og mer gråt. Jeg har til tider ønsket å rive av meg håret i frustrasjon over den intense gråtingen. Poden har utviklet "bass" og blitt svært høylytt. Ufattelig frustrerende. I motsetning til deg begynte mannen min på jobb for 3 uker siden og jeg skal love deg at tårene har rent! Jeg var en hårsbredd fra å ringe til helsestasjonen første uke alene og fortelle at jeg nå går jeg inn i en depresjon. Tårene rant kontinuerlig i nesten 4 døgn. Jeg var så sliten at veggene her inne så skjeve ut. Fikk ikke pusset tenner eller fønet håret før mannen kom hjem fra jobb....!!

 

Her i huset har vi også prøvd det meste. Først Minifom. Dette følte vi ikke hjalp. Sukkervann hjalp kanskje en gang. Dernest har jeg hatt han til kiropraktor 4 ganger og følte kortvarig bedring de 2 første gangene. 3. gangen hjalp ikke, men etter 4. gangen skjedde det noe. Dette kan ha sammenheng med at jeg samtidig begynte på den veldig strenge kumelkdietten, hvor jeg dropper absolutt alle produkter som har kumelkprotein i seg. På tirsdag denne uken skjedde det plutselig noe. Poden sov, sov, sov og sov. Han smilte etter amming og koste seg plutselig på steder som før aldri har vært interessante. Vippestolen ble plutselig en suksess. Så foreløpig (3 dager nå) føler vi her i huset at vi har fått en ny unge. Han er stort sett blid og fornøyd og krangler ikke lenger etter hver amming. Dessuten har vi nå opplevd 2-3 netter med 5 timers søvn på natten før han vil ha mat. Helt utrolig! Nettene for noen uker siden var jo det rene "hel....!" Gråt i flere timer, roet han ned på fars bryst, prøvde å legge han, men våknet igjen enten med en gang han traff lakenet eller ved at magevondtet kom tilbake gjerne bare etter noen få minutter. Han fikk aldri ro til å sove. Frustrerende for ham og for oss.

 

Hvis du vil ha oppskriften på denne kumelkdietten må du bare si ifra, så skal jeg scanne den inn og sende den over. Den gir mange forslag til alternative produkter og for noen dager/uker er jeg mer enn villig til å gi opp melk og alle melkeprodukter for at poden skal bli en glad gutt. Vi har iallfall fått oppleve noen dager nå hvordan det er å få en smilendes gutt.....og vi krysser fingrene for at det varer. Dette er så mye mer givende enn for noen uker siden. Man kvir seg for å ta med ungen ut eller på besøk. Det er så ufattelig slitsomt å aldri kunne få roet ungen sin.

 

Du har min fulle forståelse!

 

Lykke til videre og hold ut!! (Det har alle sagt til meg i snart 5 uker....rart at jeg sier det videre nå!) :)

 

P.S. Bæresele har forsåvidt også vært en fin greie for oss de gangene han er helt utrøstelig. Både her hjemme og på trilletur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...