Hjemme fra ferien, frustrert

[trillemamma]

Vi har vært en koselig liten gjeng.

Jeg hadde med meg datteren min og venninnen min hadde med seg sine barn, lett blanding av store og små.

 

 

Onsdag, været skuffer, strand? Ikke strand? Ingen klarte å bestemme seg, minst av alt venninnen min.

Hun ble kjempesur når hun fant ut at jeg ikke ble med henne på gatemarkedene, jeg valgte stranden.

Jeg sa på forhånd at jeg kanskje ville være litt for meg selv en dag eller to, men nei, det hadde hun store problemer med å godta.

 

Hun kritiserer. Jeg har aldri blitt så kritisert i hele mitt liv, ang. hvordan jeg oppdrar datteren min.

Alt er tydeligvis gale.

Jeg er lite imponert over hennes oppdragelse av sine barn, men jeg holder det stort sett for meg selv, er ikke det normalt?

 

Ja, det var en liten smakebit av min ferie, det har vært kjempekos, men jeg holder på å miste en venninne, ikke bare på grunn av dette, men andre ting også.

[krabbetrollet]

Å reise på ferie sammen kan være drepen for ethvert venskap.

 

Jeg har heller ikke det samme forholdet til min venninne etter at vi ferierte sammen...

 

:-/

[Attpåklatten :-)™]

Er nok mange vennskap som avvikles sakte men sikkert etter ferie... Jeg tror kanskje det hadde skjedd uansett, men det å leve oppå hverandre over tid er ofte det som får begeret til å renne over. Dette hadde nok sikkert skjedd uansett før eller senere, kanskje like greit at det skjer nå og ikke senere.

 

Det å miste en venn, utløser ofte en slags sorgprosess hvor man går gjennom flere faser.....Det er helt naturlig og det tar tid å avslutte helt og fullt.

[trillemamma]

Ja, det stemmer nok det Attpåklatten. Nå renner det snart over for meg.

Jeg kommer nok til å snakke med henne, men det blir langt i fra det samme.