Storebror vil ikke ha baby :-)

[grolla]

Har vært veldig usikker på når jeg skulle fortelle om babyen til gutten min på 5 år. Har lyst til å vente et par mndr, men vet at det blir vanskelig da jeg har venninner som er foreldre i barnehagen.. og ooops har noen forsnakket seg. Derfor har jeg forsøkt å ymte frampå om min tilstand ved å snakke om min venninne som er gravid, og ved å spørre om hva han synes om å bli storebror.

Men nei! Det vil han alldeles ikke! Bare hvis han får en fireåring... han skal ikke ha noen baby, nei!

Er 14+5 uker på vei.

 

Så hva gjør jeg nå? Noen som har noen liknende erfaringer?

 

Takker for svar!

[Anonym bruker]

Jeg har selv en datter på 4 år som gleder seg veldig til å bli storesøster. Vi har snakket mye og åpent om dette og jeg tror du bør gjøre det samme. La sønnen din få være med på forbredelsene,kjenne på magen din(etterhvert) se ul bilder og være med å plukke ut baby ting og klær. La han ta del i forbredelsene og gjør det til en positiv ting for han. Fortell han historier fra når han var baby,allt det morsomme han gjorde og hvor god han var/er.Sønnen din er nok sikkert bare redd for at noen andre skal ta hans plass i familien.

Her er en link du kan vise han,min datter synes dette var kjempespennende og morsomt.

http://www.babyverden.no/templates/Article____380.aspx

[Gjest mphs]

Jenta vår er snart 2 år og vi fortalte det til henne i uke 6 og vi snakker om at mamma har baby i magen hver dag. Hun sier hun gleder seg,men hvem vet:o)

[Gjest Lenchen]

Min datter på 9 år ville absolutt ikke ha noe småsøsken. Fortalte henne det da jeg var 10 uker, og hun brøt helt sammen og gråt og var helt fortvilet. Jeg begynnte også å grine (av skuffelse). Var ikke noe morsomt, og de neste 2 ukene, så bare snudde hun seg vekk dersom det ble snakk om babyen og jeg tenkte "Hvordan i huleste skal dette gå?". Nå er jeg i uke 16, og hun har begynnt å vende seg til tanken. Jeg har snakker mye om når hun var baby, og at hun har varmet opp plassen til den lille. Og vi tuller litt og sier at hun har laget morsomme rom der inne som den lille nå koser seg i o.l. Da ler hun litt og morer seg med det. Vi ser film av henne som baby osv. Hun har sagt nå at det er greit, bare det blir en jente, så jeg får nesten krysse fingrene for at det blir en jente da, hehehe.. neida... det går seg til vettu... Jo lengre tid de har til å bearbeide det, jo bedre blir det etterhvert :-) Lykke til !

[barnnr.2]

syns du skal fortelle det, men ikke på en usikker måte. Han blir vandt tiol tanken etterhvert og kanskje orntlig stolt når babyen kommer.

[Sannemamma]

Jeg har en sønn på 4 år, vi snakker ofte om babyen som skal komme og at han blir storebror. Dette synes han er veldig spennende og gleder seg. Vi har lagt vekt på at siden han blir storebror så må han hjelpe til med babyen, passe på smokken, hjelpe til å bytte bleier osv. Han har også vært med å tatt ut klær, han fikk bestemme en sparkebukse. Dette synes han er stor stas, og spør om ikke babyen kan komme ut snart.

[valentinebarn & kvinnedagsbarn]

Jeg er 12 uker i dag, var på tidlig UL i uke 9, da valgte vi å si det til dattera vår på 2 1/2 år at mamma har baby i magen sin. Vi nevner det nesten hver dag, og hun uttrykker det at hun gleder seg til å kose med baby'n når den kommer. Men jeg engster meg litt for hvordan det skal gå når den kommer, hvis et annet barn sitter på fanget mitt blir hun sjalu og skal sitte på fanget hun også. Men vi innvolverer henne i svangerskapet, og håper at det går greit når den nye kommer.

[♥Tullerusk♥]

Vet du... Du er ikke alene...Heller bedre å fortelle nå enn å vente til det er "forsent"..

 

Jeg fortalte til sønnen vår med en gang vi (jeg=o) ) hadde testet pos at han skulle bli storebror...men neeei da... det ville han ikke...Han skulle være bare han...Men så lot vi det ligge litt og så sa vi til han inni mellom at om mange mnd så blir han storebror. Men nei, ville forsatt ikke...

 

Men nå som jeg begynner å få litt mage (mesteparten er mitt, men har kommet litt annen mage også =o) ) . Så begynner han å snakke om å kjøpe gave til babyen..Måtte jo høre med mamma da om hun hadde laget noen plan for den dagen de skulle være sammen, om de skulle kjøpe gave til babyen også...Nei, sier mamma, i følge henne så var dette noe jeg hadde sagt til han, men det har jeg ikke, så han har nå begynt med å bli vant til tanken...

 

Ser også at han (etter mine øyne og ører) ikke er helt vant til dette ennå, slår litt på magen noen ganger...Han sier i fra før da...Men likevel liker det ikke...Han kommer også og sier at han skal passe på babyen og sånt, så han er nok nysgjerrig ja...=o) Han kommer også og sier at han skal passe på babyen og sånt, så han er nok nysgjerrig ja...=o)

 

Så det jeg skal frem til her er at vi (vel jeg, gira som jeg var) snakket mye om babyen som skal komme de første ukene etter at testen ble pos. Så han må ha følt seg ikke så veldig elsket...Men har hele tiden sagt at han er gutten til mamma og pappa og at vi elsker han mye... Det er lurt å lirke ut litt og litt og ikke snakke for mye, for da kan han utvikle søsken sjalusi nå..Faktisk...Noe jeg tror gutten min har inni mellom...Men pass på at han får være med litt han også...

 

Det er som sagt aldri noen fasti på hvordan man skal gå frem, men pass på at han ikke blir satt til side, den er viktig...

 

Glemte å si at gutten vår blir 4 i oktober og vet godt hva som sker med mamman hans...

 

Håper det kom noe fornuftig ut her...bare masse møl sikkert... men håper du finner ut av det da...=o) Du skal se han kommer nok "etter"...=o)

 

Lykke til da=o)

 

 

[jente08&jente2010<3]

sønnen til sambo har vært enebarn i 5 år, frem til i januar, da får han sitt første søsken:)

han ble skikkelig sint i starten, nektet dette, men vi tok han med på shopping av babyklær, og lot han få ta del i dette!

etterhvert begynte han å venne seg mer til det! han lurte på hva slags kjønn det ble osv. han gledet seg veldig før ultralyden! og til vi kom hjem, for da skulle han få vite om han fikk søster eller bror! så vi sa at han kom til å få søster, da ble alt galt igjen..for han ønsket seg bror! hehe...

så de skifter mening fort! men regner med at han venner seg til det også

er ikke noe fasit svar på det, annet enn bruk tid!

ps: sønnen til sambo er egentlig mer opptatt av hvordan man lager barn han...hehe....så vi har noen morsomme helger med forklaring her:)

[twoboys & a girl]

Min sønn fik vite det med en gang jeg fikk positiv test. Han viste at vi prøvde. Men han elsker babyer, har ønsket seg en selv siden han selv var baby. Har pratet mye om det og kjøpt bok til han som forklarer litt. Men man vet aldri hvordan det blir når den endelig kommer, barn forestiller seg veldig mye rart. Prøver å gjøre han mest mulig forberedt. Du bør forklare det, så han får tid til å venne seg til tanken, inkludere han mest mulig. Tatt det opp med jordmoren?

Lykke til:0)

[Pimienta]

Sønnen min er 6 år og når de er så store skjønner de jo veldig godt hva det innebærer å få et søsken, de har gjerne kompiser som har fått småsøsken osv. Heldigvis var han veldig positiv til dette og hadde mast lenge allerede om ikke han også skulle få en bror eller søster snart. Vi ventet de første tre mnd uten å si noe, for å evt unngå skuffelse for hans del om det ikke skulle gå så bra i denne første usikre perioden. Da vi fortalte han det ble han kjempeglad og fikk lov å ringe til alle besteforeldrene å fortelle det (som hadde fått streng instruks om å spille overrasket selvsagt,,,). Men merker jo at han har endel tanker angående hvordan det skal bli: Kommer vi til å være mer glad i babyen enn i han? Kommer det til å bli en snill lillebror eller en som ødelegger lekene? Kommer besteforeldre og mamma og pappa til å ha tid til å leke med han nå, eller skal alle bare holde på med babyen? Det er ting som han snakker om og spør om og vi prøver å passe på at han føler seg så inkludert som mulig, han får være med å bestemme tig vi skal kjøpe til babyen og vi tar fram og ser på ting som vi brukte da han var liten osv. Det blir jo stor forskjell på de når det er såpass stor aldersforskjell, men tror det er viktig at storebror også får være litt "liten" av og til. :-)

[_Aina&LilleJoachim_]

Samboeren min har en datter på 3,5 år, da vi fortalte at hun skulle bli storesøster ble hun kjempe glad og både kjente og ukjente fikk vite at jeg hadde en baby i magen.

Hun hadde bare lyst å få en lillesøster og når vi nevnte at det kanskje ble en lillebror ble hun sint for det skulle hun ikke ha nei!

Da vi hadde vært på ultralyd fant vi ut at det blir en gutt å da ble hun kjempe glad for hun kunne nemlig godt tenke seg en kjæreste:) Hehe

Nå er hun kjempe stolt og gleder seg, prater om det hele tiden at hun gleder seg til lillebror kommer.

Tror det er veldig viktig å la de få ta en del i ting som har med babyen, ikke skyve dem unna men la dem få litt ansvar:)

Hun ville hjelpe til med alt, men ikke skifte bleie nei! Hehe

[Bdancer]

9 måneder kan være veldig lenge for små barn, så ikke alltid nødvendig å fortelle det så tidlig... heller vente til magen blir litt stor osv... Men siden han er 5 år allerede, så synes jeg du skal fortelle det slik at han får god tid til å forberede seg. Uansett om han ikke ser de positive sidene ved å få en baby, er det greit å gi han et innblikk i hvordan tilværelsen kan forandre seg. Hvis det er greit at det er en fireåring så kan man jo snakke om at babyen blir jo stor etterhvert, og hvor morro det kan bli å få noen å leke med når den blir gammel nok. I tillegg så kan en 5 åring få mange ansvarsoppgaver (ikke at han egentlig har ansvaret for det, men hjelper til da) som kan føre til mye ros. Tror nok det å fortelle ham det i god tid gir han mulighet for å bearbeide det litt før, babyen kommer. Det er jo fakta han bare må forholde seg til uansett om han vil eller ikke. Men husk å gi han like mye oppmerksomhet som tidligere, når den nye babyen kommer, slik at det ikke blir noen søskensjalusi:) Lykke til!