Urimelig???

[Anonym bruker]

Samboer mener jeg skal være sammen med gutten vår 24/7 som pappa. Jeg stiller opp på det meste, nattevåk, bleieskift m.m

Men hun forventer at jeg skal være sidestilt med henne. Dvs ikke drikke alkohol, ikke gå ut med mine venner, ikke dra på trening hvis minstegutten er urolig. Hun mener jeg skal sympatisere med henne.. Jeg sier at når han går over til fast føde kan hun gå ut så mye hun vil, og jeg skal passe han. Han er 2 1/2 mnd nå.

Hva sier dere? Er hun urimelig eller?

[Gjest]

nei, det synes jeg ikke. når vår baby kommer til verden forventer jeg at pappan stiller opp og hjelper til så mye som han kan, og da mener jeg at han skal være hjemme med oss når han er ferdig på jobb og hjelpe til med babyen. klart han kan gå ut å trene av og til, men det må jo jeg og få lov til, og om babyen er kjempe urolig og jeg føler at jeg trenger å ha pappan der så er det jo ikke mye å be han droppe treninga akkurat den gangen.

[drømme_mamma er gravid]

hun er ikke urimelig.som pappa deler man 50% av omsorgen.alle vi trenger et avbrekk fra tid til annen,men du trenger ikke forlate henne alene med ungen for aa feste meg kameratene dine.du har blitt far naa, og kan heller dra ut naar det passer bedre

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med dere jenter, jeg synes pappaer må få lov til å oppleve litt annet også.

Amming og baby er for en liten stund og babyen er mest avhengig av oss mammaer den første tiden.

Jeg hadde ikke nektet mannen min å ta en gutte tur på byen.

Men ikke vær helg, hoved tiden synes jeg dere skal være foreldre sammen og dele på ansvaret.

Men å nekte deg fordi hun ikke kan blir for dumt, tar barnet flaske kan vel du passe slik at henne også får litt luft under vingene.

 

Er henne kjempe sliten og barnet er sykt eller noe stiller det seg anderledes.

 

Jeg sendte mannen min ut jeg, med en på 2 år hjemme og en baby med kolikk.

Fikk en mann hjem som hadde savnet oss hjem og mere overskudd til oss etterpå. I tillegg jobber han i utlandet og er borte 50 prosent.

 

 

 

 

[-Hengebuksvinet-]

Greit nok at hun ammer, men da kan du steppe til på andre områder. Jeg synes personlig at det er mye mer slitsomt å være hjemme med en urolig baby enn å jobbe. Ofte kan det være nesten avslappende å gå på jobb når man har barn, spesielt for oss som har 3. Og mange fedre har en tendens til å love at de skal bidra mer når barnet er større, men hvorfor ikke trå til for fullt fra første dag? Mor trenger også pusterom, og når far kommer hjem etter å ha vært borte på jobb en hel dag, er det kan hende hun som har mest behov for et lite avbrekk fra hverdagen.

 

Når det er sagt mener jeg at alle foreldrepar bør være rause med å gi hverandre pusterom i hverdagen. Disse pusterommene bruker kanskje menn og kvinner på ulike måter, og det bør også være greit. Til en viss grad. Om pappa tar en pils eller to med gutta på fredagen, er vel ikke det noe værre enn at mor går en tur med en veninne en annen kveld. Men alt innenfor rimelighetens grenser. Med ny baby og liten erfaring trenger man støtte fra partneren sin, og det er den viktigste fritidssysselen din nå. Jeg synes ikke samboeren din er urimelig fordi hun ber deg kutte ned på egentid utenfor hjemmet i denne perioden, men etterhvert burde dere kunne bli enige om en fordeling av egentid. Tiden for å gå ut med venner flere ganger i måneden er over, men det finnes jo masse morsomme aktiviteter man kan være med på med barn.

 

På meg virker det som om vennene dine ikke har barn, og da kan det kanskje være lurt å også prøve å finne seg venner/vennepar som har barn. Selvsagt bør du også ta vare på dine gamle venner, men du kan ikek forvente at dere skal fortsette å omgås etter samme mønster som tidligere. Kanskje kan dere bli flinkere til å invitere venner på kveldsmat eller middag, og å finne på litt mer familievennlige aktiviteter med dem?

 

Mannen min har egentlig alltid vært flink til å bidra med barna våre, men han våknet litt da han tok mesteparten av forrige permisjon. Til å begynne med ringte han meg på jobben, for å høre om jeg ikke kunne komme hjem snart. (Jeg tar deler av jobben hjemme). For han hadde alltid så mye viktig han måtte gjøre, og som ikke lot seg kombinere med barn. Plutselig var det ingen logikk i at den som var hjemme burde gjøre mesteparten av husarbeidet, og når jeg kom hjem ble ungen omtrent kastet i hendene på meg. (Nå setter jeg det litt på spissen, han er jo i utg.pkt veldig flink med barna).

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke enig med samboeren din. Men mindre hun har lyst til at det skal bli slutt da. He he.

 

Men det er da selvfølgelig en balansegang. Hun føler kanskje at du aldri er der sammenlignet med henne (du jobber trolig hun går hjemme). Det er mulig hun finner det urimelig at du i tillegg til disse timene også går ut. Selv ville jeg latt mannen både trene flere ganger i uken (hvem vil vel ikke ha en mann i god form) og gå ut med kompisene sine en gang i blant.

 

Poengete r vel at hun trenger deg hjemme nå. Jeg ville lagt godviljen til var jeg deg. En sur kjerring i barseltiden unner jeg ingen. Som du sier, ungen skal over på fast føde om noen måneder, og da får dere begge større frihet. Du klarer sikkert å vente litt. Men å ta et PAR øl sammen med kompiser etter jobb en og annen gangen, synes jeg hun må tåle. Men jeg ville ikke laget en stor sak ut av dette.

[Anonym bruker]

Til dels enig med deg. Hun kan vel også gå på trening, en liten tur ut med venner etc selv om hun ammer. Man trenger å komme seg ut litt både mor og far. Hvis hun er hjemme med permisjon og du skal på jobb om dagen, så bør vel hun ta nattevåkingen. Dette kan dere heller dele på i helgen. Send henne ut en time eller to om ettermiddagen, så kanskje hun føler seg bedre.