Å finne søvnen selv...

[Gjest]

Lille gullet vårt på 1 mnd. sover stort sett veldig godt og nesten hele tiden. Bortsett fra når vi skal legge oss for natta. Da må det mates og bysses og dulles i hvertfall en time før han sovner. (Han er stille og rolig når vi stryker på ham). Og når han endelig dupper slår en av disse baby-refleksene til og det rykker i ham til han våkner.

 

Spørsmålet mitt er da ... hvor mye lar dere ev. så små barn gråte i forbindelse med at de skal sove? Dersom vi lar ham ligge alene for å prøve å finne søvnen selv så gråter han skikkelig. Det er ikke hulk, men hyl. Når kan man begynne å innarbeide en døgnrytme ved å holde dem våken på dagtid og deretter finne søvnen selv på kvelden?

 

(Det skal sies at dersom han får sove i senga vår så sover han fra halv ett om natta til halv ti om dagen, kun avbrutt av noen spisepauser...)

[Gjest]

Ps. sist i det første innlegget skal det stå "og det rykker i ham SÅ han våkner." (Det er bare et rykk, akkurat som vi voksne av og til får når vi akkurat har sovnet og drømmer at vi faller...)

[Gjest]

Min er faring er at de første 3 mnd er det vanskelig å få noen god rutine, babyn forandrer seg for hver dag. Men når det krysser 3 mns-grenser er det på en måte ikke sped-barn lenger.

 

Når vår gutt var 3 mnd måtte vi lære han å sovne selv, vi hadde bysset han i søvn til da, men nå tok det veldig lang tid og det var tydelig at han trengte roen selv.

 

Nå kommer noen til å slakte meg, men det bryr jeg meg ikke om for dette var riktig metode for oss:

 

Vi la han i senga når han var trøtt etter at han hadde roet seg i fanget vårt. De første dagene gråt han, og vi ventet i 7 min (vi ventet så lenge for det viste seg at han fannt roen selv veldig ofte etter 5-6 minutter), da tok vi ha ikke opp men trøstet han i sengen.

 

Som mor og far finner du raskt ut om det er sove-litt fornærmet-gråt, eller smerte-gråt, og sove-gråt er ikke farlig Det var veldig vondt å høre jr gråte i sengen, men det var bare et par dager og så sovnet han uten å gråte. Natta ble lenger og gutten ble kvikkere og mer tilfreds.

[Gjest]

det beste er å ikke tenke på det..for det går seg til..det gjorde vertfall det hos oss..

han la seg men våkna igjen for mat...

nå våkner han bare en gang for morgenflaska si..

[Gjest]

Godt å høre at vi ikke gjør noe galt i å trøste og kose mens han enda er så liten. Metoden så langt er at vi trøster så lenge vi orker, og sovner han i senga si så er vi veldig glade for det. Sovner han ikke og vi begynner å bli slitne så legger vi ham i senga vår også får alle tre en god natts søvn. (Ådne sover best for han har ene halvparten av dobbeltsenga, mammaen og pappaen sover ikke like bra, for vi må dele den andre halvparten.)

 

Skummelt dette ... om man gjør ting "riktig" eller er for strenge/snille...

[Gjest]

Ja jeg syntes også det var skummelt i starten, lurte på altmulig rart fra hva han skulle ha på seg når vi skulle ut eller hvor lenge jeg skulle pumpe meg eller hvor ofte jeg skulle bade han.

 

Men jeg lærte heldigvis raskt at det er vi foreldrene som vet best. Det spiller liten rolle hva andre gjør, bare vær trygg på deg selv og at du ønsker det beste for ditt barn.

 

Lykke til og gratulerer med den lille Ådne