Min grusomme gårdag.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg har, i 12 år hatt en nær venninne. En flott jente, men med store problemer. Psykiske. Og hun har vært innlagt, under behandling, frisk, suisidial osv i en evig runddans. Problemene hennes strakte seg tilbake til barndommen med overgrep, mishandling og omsorgssvikt. VI møttes som 15-16åringer, og har vært periode-bestiser, alt etter sykdommen hennes. Som så mange andre med psykiske problemer har hun i perioder trukket seg unna folk. Og jeg har aldri hatt kontakt med familien (årsaken til problemene hennes), bortsett fra en litt yngre kusine som jeg har møtt noen ganger.

 

Fra fredag til i går var jeg, mamma og Guttongen i byen på overnatting og shopping. Ute og spiste og kosa oss, og hadde en kjempetur. I stedet for å ta ferga hjem bestemte vi oss for å kjøre rundt (innvikla geografi her), slik at vi kunne stikke innom bestemor på turen hjem. Denne turen tar 3,5 timer, og halvveis er et serveringssted vi stakk innom for å få oss mat. Her møtte jeg kusina til veninna vi, hun serverte. Spurte etter ***, og hun kunne fortelle at hun var død!!!

 

Hun kunne fortelle at hun hadde vært innlagt ved en avdeling under Ullevoll (tror jeg, litt usikker, alt gikk i sort for meg). Hun var under rehabilitering, og hadde en liten treningsjobb. Så ut som det gikk bedre, atter en gang. Men hun hadde etter en varslingsrunde til personale og moren tatt sitt liv. Ingen, bortsett fra moren hadde tatt affære. Personalet sjekket etter en tid, men da var hun død. Dette er noen måneder siden, men jeg fikk altså vite det i går.

 

Jeg sitter her og har det grusomt. Jeg vet ikke hvor mange her som har venner som er psykisk syke. Jeg har noen, og jeg er vant til dette med at de trekker seg unna og har dårlige perioder. Mine friske venner har jeg jo "konstant" kontakt med, selv om det ikke er daglig. Mens mine psykisk syke venner, som henne her, kan jeg ha daglig kontakt med i perioder, før det går mnd mellom hver mail eller samtale. Selvfølgelig har jeg stusset over hvor lang tid det har tatt siden jeg hørte noe. I julen møttes vi, var på julegaveshopping, byttet den sedvanlige hundrelappen (vi har gjort det i alle år til jul og bursdag, bytter en hundrelapp, så kjøper vi noe fint til oss selv.), gikk på kafè og hadde en fin dag. Skrev noen meldinger på nyåret, siden ble det stille. Og nå først finner jeg ut hvorfor.

 

Så alt for sent! Tankene om jeg kunne gjort noe melder seg, jeg skulle, om ikke annet, reist i begravelsen!!! I stedet kjørte vi enda en omvei i går og gikk på grava hennes. Så uvirkelig!!! Hun er ti dager eldre enn meg, hun skal ikke være død!!! Har fått nr til kusina nå, slik at jeg kan få vite litt mer etter hvert. Kanskje ta kontakt med moren, men hun har jeg aldri møtt. Skal dra tilbake til kirkegården når de har fått opp stein. Må liksom se navnet og fødselsdato på steinen før jeg tror det... Fatter det ikke. Gråt i går, men i dag føler jeg meg både tom og på tur til å briste. Må virkelig konsentrere meg om å puste.

 

Faaann....

 

Sorry, var litt godt å skrive av seg. Takk om noen gadd lese.

[Gjest]

Huff vennen har ikke ord...følte det var noe da jeg så på dikttråden men greide ikke si noe...det bare knøt seg...

 

er på msn om du vil prate...klem til deg...

[Økologisk_knekkebrød]

Så forferdelig! Vet ikke hva jeg skal si. Mange klemmer til deg!

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Takk alle...

 

Jeg fatter det ikke, vet det ikke er min skyld. Men man kommer jo i tanker om hva om, tenk hvis osv. På 6 år nå er det den 4 nære jeg mister til selvmord. Først stefaren min, så søskenbarnet mitt, så mannen til veninna mi, og nå henne. Og kjenner enda flere, som ikke er like nær meg. Hadde det vært kreft eller noe! Kjenner faktisk ingen som har dødd av kreft! Men mange som har valgt å dø selv. Syns det er få fælt! Vet jo det ikke er noe jeg kan/kunne gjøre, men fan heller, det skal ikke være sånn, at unge mennesker med år forran seg ikke ser noen fremtid!

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff så trist å leste:(

 

Skjønner dette er tøft for deg. Særlig med tanke på at du ikke fikk muligheten til å dra i begravelsen. Det er utrolig trist å høre om unge mennesker som tar sitt eget liv. Det skal liksom ikke skje.

[Gjest]

Uff, så utrolig trist å lese... Jeg føler virkelig med deg!

 

Jeg har en veldig god venninne som har/er psykisk syk. Dessverre bor hun i en annen by nå og jeg har dermed ikke så "god kontroll" på henne lenger, men har dessverre fått litt for mange telefoner fra foreldre hennes om at hun er innlagt på sykehus etter nok et mislykket forsøk. Stakkars:( For bare to år siden ble hun tilfeldigvis funnet av bestemoren sin, og da var det såvidt hun sto det over.

I perioder så trekker hun seg unna meg, jeg får lite telefoner og hun er unnvikende når jeg ringer. Heldigvis så kjenner jeg familien hennes godt så jeg har god kontakt med dem når jeg er bekymret for henne.

 

Siden jeg heldigvis ikke har opplevd det samme som deg, og det håper jeg aldri skjer, så vet jeg ikke hva jeg skal si, annet enn at du ikke må bebreide deg selv på noen måte og tillat deg å sørge skikkelig over henne. Ta med yndlingsblomstene til graven hennes og "snakk" med henne, hvis du skjønner.

 

Vil gi deg en goood klem...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Takk Hufsemor.

Du er heldig som har kontakt med familien hennes. Var jo det jeg mangla. Om ikke annet hadde jeg jo fått vite det når det skjedde om de hadde visst av meg.

 

Det har endelig løsna litt her. Gråter og ser på bilder. Sendt Guttongen opp til mamma så får jeg hylt litt ifra meg. Er så ufattelig, ufattelig trist. Lurer faktisk på om jeg klarer jobb i morgen. Skal snakke med han som styrer stasjonen. En fantastisk mann nsom sikkert har noe godt å komme med.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Fyfan. Blir bare værre og værre dette. Snakka med en nær slekting av veninna mi. De ønsker at jeg skal vitne i overgrepssaken som fortsatt går selv om hun er død. Slik jeg forsto er jeg den som vet mest detaljer og slikt. Men de har ikke visst å få tak i meg.

 

Men det skal jeg fanmeg gjøre, for henne. Så kan jævlene som drev henner i grava få råtne i helvette! Fan ta dem!

[Gjest]

Æ synes synd på dæ. Vi har nettopp hatt selvmord i bygda vårres åsså, det e så tragisk

 

Men det som plage dæ e vel mye at det gikk så lang tid før du fikk vite det? Æ vet ikke helt ka æ skal si til dæ, men æ forstår at du e litt i sjokk nu.

 

Dettan minne mæ på om at æ skal skrive kort og sende til de pårørende som sitt igjen etter det selvmordet æ refererte til.

 

Håpe det går bra me dæ! Vess du treng nån å snakke me så røsk tak i mæ når du ser mæ på msn