ville bare dele denne :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

fra Aleneforeldreforeningens sider

 

Barneloven diskriminerer ingen av foreldrene!

 

 

Fra tid til annen dukker den opp i mediene: Debatten om hvem av foreldrene som ”får” barna etter samlivsbrudd og at barneloven må endres, fordi den diskriminerer en av foreldrene. Men gjør den nå det?

 

Av Elin Sollid

 

Nestleder i Foreningen 2 Foreldre, Roger Sollied Johansen, hevder at dagens lovverk legger opp til konflikt (Klassekampen 8. mars). Mannsforsker Jørgen Lorentzen mener barneloven bør justeres i fedrenes favør ( Adam og Eva, NRK1, 7. mars). Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem mener, stort sett generelt, at menn undervurderes som foreldre etter samlivsbrudd, at ”menn taper på å ha mindre kontakt med og omsorg for barn” og at ”kvinner må se verdien av å inkludere menn i likestillingsarbeidet” (Dagbladet 8. mars). Nå har hun satt ned et utvalg som skal saumfare barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær, nettopp for å sikre at barns kontakt med begge foreldrene blir ivaretatt etter samlivsbrudd. For så vidt en god idé!

 

Men hva sier egentlig barneloven, slik en fungerer i dag? Den sier i § 43 at foreldrene selv avtaler omfanget av samværet på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. I avtale eller avgjørelse om samvær skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. Blir det avtalt eller fastsatt « vanlig samværsrett », gir det rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske.”

 

Foreldre står med andre ord fritt til å velge bosteds- og omsorgsløsninger for barna selv, slik barneloven fungerer i dag. Såkalt ”vanlig samvær” skisseres som en av flere muligheter og sier slett ikke at man må eller bør velge slik. Foreldre kan for eksempel velge delt bostedsløsning dersom de ønsker dette for sine barn og hverandre. Begrepet ”vanlig samværsrett” er blitt kritisert for å legge normgivende føringer for utfallet i barnefordelingssaker. Men den kan like gjerne leses som en minimumstandard, eller garanti for at barn skal sikres regelmessig kontakt med den av foreldrene som flytter ut.

Det står heller ikke at barn etter samlivsbrudd skal, eller bør, bo fast hos mor og ha samvær med far. Lovteksten er kjønnsnøytral og ivaretar allerede barns rett til å være sammen med begge sine foreldre, selv om de ikke lenger bor under samme tak.

 

Retten til samvær med barn etter samlivsbrudd er lovfestet i barneloven. Dersom for eksempel mor nekter far samvær , kan hun risikere å miste både foreldreansvar og den daglige omsorgen for barna til fordel for far, dersom han går rettens vei for å få det.

 

Samværsforelderen har altså loven i ryggen dersom han eller hun ønsker å ha daglig omsorg for sine barn.

 

Barneloven sier derimot ingenting dersom en forelder med daglig omsorg ønsker at den andre skal tilbringe mer tid med barna, og han/hun ikke vil. Dette betyr at dersom samværsforeldre slurver med samværsavtalen, får det ingen rettslige konsekvenser. De har med andre ord rettigheter, men ingen plikter, i følge dagens barnelov, på dette punktet.