Anonym bruker Skrevet 18. august 2007 #1 Skrevet 18. august 2007 Trenger noen innspill... Har noe som driver og gnager på meg, og som irriterer meg at jeg er så opphengt i. Jeg elsker snuppa mi over alt på jord, men jeg blir så lei meg noen ganger når jeg ser på henne fordi jeg ser at hun har arvet noe fra meg som jeg ble veldig mobbet for i oppveksten. Klarer bare å tenke på at den fantastisk nydelige jenta mi skal møte på samme idiotiske holdinger som jeg gjorde, og synes det er så vondt! Hva kan jeg gjøre for å slutte å tenke på dette?
Anonym bruker Skrevet 18. august 2007 #2 Skrevet 18. august 2007 Kan noen være snille å legge ut dette for meg på Skravle? HI
Mamman til M&E Skrevet 18. august 2007 #3 Skrevet 18. august 2007 Huff da, skjønner at det kan være vanskelig men det beste du kan gjøre for datteren din er å gi henne trygghet og en god porsjon selvtillit. Troen på at hun er flott akkurat som hun er. Vet at det kan virke klisjeaktig men det er jo trygghet som gjør mennesker sterke. Da vil hun iallefall takle det bedre. Du sier jo ingenting om hva det er men siden du har slitt slik med det selv så må det vel være noe reelt i bekymringen din. Synd vi lever i en slik verden at en nybrakt mamma skal måtte bekymre seg for slike ting. Lykke til med jenta di, jeg er sikker på at hun er alldeles nydelig :-)
Anonym bruker Skrevet 18. august 2007 #4 Skrevet 18. august 2007 Tusen takk, Magnus sin mamma! Du har selvfølgelig helt rett. Jeg tenker jo ofte at om det var pappaen hun hadde arvet det fra ville jeg ikke hatt noen problemer med det, iallfall ikke med å fortelle henne at sånt ikke betyr noe. Men siden det har hatt så mye med min barndom å gjøre er det så sårt. Uansett, stor klem og takk for at det finns sånne som deg! HI
Anonym bruker Skrevet 18. august 2007 #5 Skrevet 18. august 2007 Gutten min har også arvet noe som jeg ble mobbet for i oppveksten. Selvfølgelig ønsker man at barna sine skal få en lykkelig barndom uten en eneste vond opplevelse eller å bli mobbet for noe. Men hvem gjør egentlig det? I venneflokken min har alle blitt mobbet for noe. Jeg hadde vokst opp i en familie der man ikke tok noe liggende nede og som tok tak i mobberne. Og som voksen kan jeg si at den opplevelsen formet meg som menneske både på godt og vondt. Den styrken håper jeg å gi videre til gutten vår. Gi masse kjærlighet til jenten din og styrk selvtilliten hennes så skal nok hun også takle evt. mobbere.
Mamman til M&E Skrevet 19. august 2007 #6 Skrevet 19. august 2007 Kjære søte deg! Bare måten du skriver på forteller meg at du har en nydelig personlighet og et stort hjerte. Klarer du å gi henne noe av det, er hun heldig :-) Jeg blir både lei meg og sint når noen har hatt det slik i sin barndom, at de blir redd for at barna deres skal oppleve det samme. En er så sår på vegne av sine barn, og jeg tenker også innimellom; tenk om han kommer til å bli mobbet, hvordan vil jeg som mor takle det? Men prøv ikke å la det overskygge den fantastiske følelsen det er å være mor til et lite nurk. :-) Igjen, lykke til! Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå