Jeg er så trist idag:(( Sykehuset ringte meg ikke:((

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Når Andreas blei født lovte jordmor på føden og ringe meg etter to uker for og høre åssen det gikk, i tilfelle jeg trengte noen og prate med, noe jeg gjør..

I går var det 2 uker siden jeg fødte min døfødte sønn og jeg har ikke hørt noe fra de siden da..

Jeg må jo ringe til de og snakke med de, men jeg aner ikke hva jeg skal si, alt er helt blankt i huet mitt og jeg vil ikke føle meg for masete....

 

Åååå jeg TRENGER noen og prate med, jeg takler ikke detta, savnet er så enormt stort....

[Yellowgoldfish]

Føler med deg - jeg synes du skal ringe til sykehuset og spørre etter jordmoren. De har ansvar for deg i 2 uker, og selvom det har gått 2 uker nå er det bare å ta kontakt! Du kan også henvende deg på helsestasjonen (f eks jormoren du gikk i svangerskapskontroll hos) og få kontakt med en psykolog som du kan gå til og bearbeide sorgen din. Varme tanker til deg!:-)

[snupp & mamma]

jeg forstår hva du mener. mpren min omkom i brann for 2 mnd siden og jeg har hele tiden hatt kontakt og pratet me sykehuspresten. var som regel hu som ringte meg, men jeg hade ofte lyst å ringe til henne, men ville ikke mase og visste ikke helt va jeg ville si. MEN du må ringe.. ingen annen måte å komme gjennom det enn å prate. du kan jo bare forklare situasjonen og hørre om det er noen på sykehuset ditt som har erfaring med dette. sykehuspresten som jeg prater med er såå god, og jeg hadde ikke kommet meg gjennom dette uten. men har de ikke et kriseteam kanskje? det har vi her og de er tilgjengelige 2 timer i døgnet.

 

føler med deg i sorgen din...

[snupp & mamma]

24 timer skulle de selvfølgelig stå!

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Jo jeg må ringe, for jeg kan ikke sitte her uten og ha noen og prate med, men jeg synes det er så dårlig oppfølging fra sykehuset, har hørt mange som har slite med dette angående hjelp...

[Odine!]

Ring henne, du.

 

Ellers er forslaget om å snakke med noen på helsestasjonen bra, gjerne med jordmora du har gått hos.

 

Andre muligheter: Gode venner, presten (de er trent i sjelesorg, hvis du ikke vil høre om religion, så si ifra om det), skriv om det, mal om det, tren. Les bøker om andre som har opplevd det samme (hvis du orker det), les bøker som skal trøste folk som sørger.

 

Jeg har dessverre ingen ord til trøst.

 

Bare en liten klem.

[snupp & mamma]

ja jeg vet at det er mange som sliter.. helsenorge er ikke så velig bra på slikt. når jeg fant moren min død, kom jo brannvesen, politi og ambulanse, men jeg og mine 2 brødre ble stående sammen med naboene som gravde spurte.. det var helt fælt. var sikkert 50 tjenestemenn der, men ingen tok seg av oss. sykehuspresten min er skikkelig forbanna og har innkalt til møte med de overordnede som var til stede! og tanta til venninna mi mistet ektemannen sin, og hun kjørte til sykehuset, fikk beskjed at han var død og måtte ta kontakt med et begravelsesbyrå og å ble hun stående der alene.. d er for gale..

 

men du må bare ringe.. eller gå til graven også, det gjør jeg ofte og da får jeg ut mye av det som sitter inne.

 

du kan jo selvsagt snakke med venner og sånn, men det lønner seg å snakke med de som har erfaring og som vet hva de skal si...

[Cat.68]

Jeg anbefaler deg å ringe enten sykehuspresten eller den presten som begravde Andreas. De har god trening i å hjelpe mennesker i sorg. Selv hadde jeg mange samtaler i ettertid med presten som gravla

Marius og det var til uvurderlig hjelp,.