Hva synes dere om voksne folk som

[Learning to fly]

kaller spade for en spade? Dvs att den personen er ærlig, selv om det kan såre, virke frekt o.l, men uten att den personen mener noe vondt med det? Personen bare påpeker sannheten uten å ha baktanker, og snakker med vanlig vennlig stemme?

 

 

 

 

[meg & to små vampyrer]

Det er bedre , mye mye bedre, enn de som er såpass falske at de er hyggelige og later som de liker deg mens de egentlig ikke fordrar deg.

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Jeg anser da at man kan kalle en spade for en spade uten å såre eller være frekk. Det beror bare på åssen man sier det.

[Gjest]

Liker det!

Heller det enn jatting og smisking...

[Odine!]

Enig med paien!

[prekæs]

Blir man spurt etter sin ærlige mening er det greit, men synes det er uhøflig å hele tiden skal hevde sin mening uten tanke på at ting sårer. feks. "Neimen så tjukk du har blitt" eller "så ufattelig stygge gardiner du har kjøpt deg". Heldigvis ikke mange av dem, men noen er det. Noen som mener de skal si sannheten uansett... Hvilken sannhet? Så lenge jeg kan unngå å såre og ingen har vondt av det, kan jeg både juge og fortie sannheten.

[stinky-monkey]

Det kommer veldig an på hva det er. Hvis jeg ikke synes noe om f.eks noe som en venninde har på seg, så lar jeg være å si noe om det.

Men hvis hun spør meg om hva jeg syns, så er jeg ærlig.

Men trenger ikke alltid å uttale seg hvis man er negativ til noe, med mindre man blir spurt! Da skal man jo ikke lyve selvfølgelig.

 

 

[meg & to små vampyrer]

Til dere som sier at det er greit så lenge det ikke er for å såre eller være frekk, så må jeg bare si at det jeg synes sårer og er frekt er veldig ofte ikke det andre syns sårer eller er frekt. Så da kan det hende jeg har gjort det uten å vite det. Men det kan jo ikke jeg vite på forhånd!

 

Setter pris på ærlighet:)

[Gjest]

Akkurat det er jeg veldig enig i, parlez...

 

 

[stinky-monkey]

Jeg synes foresten at en liten hvit løgn er bedre enn å såre noen...

[meg & to små vampyrer]

Jeg kan jo tie jeg også om ingen spør, men i diskusjoner eller om venner spør om min ærlige mening, så er jeg såpass ærlig jeg da at de får den.

[Gjest]

Kommer helt ann på jeg kan være veldig rett frem, hvis folk spør om meningen min så sier jeg den, liker ikek falske folk. For eks hvis en veninne spør om det synes at hun har lagt på seg så sier jeg ja, men hvis hun ikke hadde spurt så hadde jeg ikke sagt til henne "nå har du blitt feit" Kan man ikke tåle sannheten så burde man heller ikke spørre om folks mening, hvis man går i seg selv før man spør så vet man gjerne hva slags svar man kan komme til å få..

[peonererfine]

Det kan være befriende med slike folk som kaller en spade en spade...men også virke sårende, dersom den de snakker med er i en sårbar posisjon og sliter med noe...

Det er både og rett og slett, for avogtil må folk finne ut 'sannheten' på egen hånd og i eget tempo...

[Learning to fly]

Ser de er mange ulike svar. Det var bedre enn forventet. For jeg er visst en slik person som jeg beskriver. Men jeg klarer ikke å forandre meg til noe "bedre". Jeg synes også det er deilig med folk som sier det e mener, ikke nødvendigvis uten å bli spurt alltid, men det er så vanskelig med folk som kommer med hvite løgner synes jeg, man vet ikke hvor man har de, og som regel så merker jeg att det er noe muffens.

 

Jeg er også en person som tåler å høre krittikk om meg selv. Tar det ikke negativt opp heller. Er visst litt rar jeg:.)

[meg & to små vampyrer]

neida, du er normal, dvs sånn som meg, he he:)

[Anne-B.]

Man skal tenke før man snakker. Hadde ei tante som ikke bare var sånn, hun gjorde det med vilje fordi hun mente at det var slik man skulle gjøre det. Hvor mange konflikter vi hadde i familien pga henne og hennes, rett og slett, mangel på sosiale antenner, det har jeg ikke tall på.

 

Når man ber om en persons mening, så syns jeg at man må tåle å høre det, men det er jo ikke nødvendigvis "sannheten", men denne personens subjektive (og derfor ærlige) mening.

 

Det er enkelte ting man tier stille om, i alle fall når det er snakk om å uoppfordret komme med kommentarer. Har man da ikke noe positivt å si, så holder man heller kjeft.

[piano♫]

Signerer Anne-B - godt innlegg!

[Katja]

Ååå, jeg kjenner flere irriterende kjerringer, som elsker å skape intriger. Og de skjuler seg ofte bak: "Æ sei ting rætt ut æ. Folk må ta mæ som æ e, hvis itj kainn dæm la vær!"

Og med det, virker det som om de mener at de har rett til å si frekke ting, tråkke på folk o.l., bare fordi de er så fordømte ærlige.

Slike folk har jeg lite til overs for.

 

Jeg mener ikke at folk skal jatte med, og hvis noen spør om noen sin mening, må man tåle å få ærlige svar.

Men folk som til enhver tid skal si sin mening, fordi de er såå ærlige, syns jeg er lite empatiske mennesker.

[Gjest]

Jeg setter pris på ærlige mennesker, og jeg er selv en type som kaller en spade for en spade. Men, det varierer jo hvordan man staver spade, for å si det sånn, man velger jo ord etter situasjonen. Noen er man skikkelig direkte til, mens til andre er man litt mer rund i talemåten.

[mamma tiL 1stor+2små]

Det er slike folk jeg liker å omgås.