alene, men likevel ikke...

[straxmamma:)]

Her sitter jeg 33 uker på vei,er forlovet med samboer og alt tilsier at jeg burde være lykkelig! Problemet er vel bare at jeg ikke er det;/

 

Samboeren min er NULL interessert i baby'en, og vil verken kjenne eller se på magen min....han seier den skremmer han! Svangerskapskurs for hans del er visst også uaktuelt!

 

Alt vi har kjøpt til baby'en, er det jeg som har valgt ut, ettersom han ikke vil være med meg...

 

Skjer det ting inni magen som jeg gleder meg over, kan jeg heller ikke dele gleden med han....jeg tørr faktisk ikke si noe! Da ser jeg at jeg skremmer han! Han får et sånnt fraværende, tomt blikk!! Han får meg til å føle meg som verdens største tabbe!

 

For et par uker siden konfronterte jeg han, og spurte han rett ut om han angret. Da svarte han at visst han hadde kunnet skru klokka tilbake, så hadde han nok gjort det og valgt abort!!!! Tenk å si noe sånnt!!!!! jeg ble helt knust...vi tok tross alt dette valget sammen, etter mye tvil og tenking:/

 

Hva skal jeg gjøre??

Er dette normalt??

 

Jeg føler meg faktisk nesten litt lurt!

Men samtidig har han sagt at han VIL være sammen med meg, og visst han hadde stukket av, så hadde han gjort det allerede...men kommer han til å forandre seg etterhvert???

[Anonym bruker]

er ikke lett å forstå seg på gutter. Men tro meg..når barnet er ute og i armene hans så skjer det forandringer!!! hold ut jente og vent. En fødsel og et barn er noe av det mest utrolige som fins og etter allt dette kommer han til å forstå meningen med livet!! jeg er ikke religiøs eller noe sånnt piss asså,men det helt sant!!! han kommer til å skifte mening når han får se sitt eget kjøtt og blod!!! kan sikkert være litt skummelt for en kar å ikke ha kotrollen over noen ting nå. hold ut,det kommer sikkert til å ordne seg.Ikke mas for mye på han om ting nå,han er tydeligvis vettaskremt.og til deg,er sikkert kjempe kjipt å ikke få dele magen og tankene dine med kjæresten under svangerskapet.han kommer sikkert til å angre på uttalelsene sine sener.

masse lykke til vennen. Det ordner seg for snille jenter:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar....var utrolig godt å lese!

Håper du har rett:)

 

 

[Anonym bruker]

sånn sa xn min også og han ville skrive seg av farskapspapirene. hadde det ikke vært krav på dna prøve så hadde han gjort det.da en mann klemmer ut seg en slik kvalm setning er det egentlig ingen grunn til å bli for han vil ikke være intressert i babyen likevel.

[Anonym bruker]

føler meg også alene...samboeren min jobber i et annet fylke og er derfor ikke hjemme så ofte,men når han først er det virker det som om jeg er den siste personen han prioriterer...sånn som tidligere ikveld spurte jeg om han ville se en film med meg og bare slappe av og kose oss,han sa ja,men etter middag skulle han plutselig bort til en kompis istedet...dette hadde han avtalt ETTER at han hadde sagt han skulle være hjemme med meg,jeg føler meg snytt og ignorert...enda jeg spurte om han husket hva han hadde takket ja til tidligere og han var klar over det,så har han vært borte i halvannen time eller noe nå...jeg tror jeg gir opp snart for jeg er lei av å ALLTID komme bakerst i rekken...om jeg spør han om å gjøre en ting kan det ta evigheter før det blir gjort,men hvis hvemsomhelst andre spør kan han nesten ikke vente med å komme seg ut av huset...det verste er at jeg alltid godtar det og venter på den dagen han skal prioritere MEG og babyen vår som ventes i april/mai...føler meg faktisk dum og naiv,noe som absolutt ikke er likt meg i det hele tatt...

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen i det du sier. Jeg gleder meg sykt til den lille kommer. Men han reagerer ikke på noe jeg sier. Han sa til meg at jeg skulle få velge om det ble abort eller ikke. Når jeg bestemte meg for å beholde , sa han bare at han ikke kom hjem den kvelden. Han trengte å tenke.jeg ble knust. og blir forsatt knust når jeg prøver å dele gledene med han,

eneste han sier er at jeg har ødelagt livet hans osv. han skal på maiden konsert i sommer. Han sier at han gidder ikke stresse seg hjem til fødselen om det blir i de dagene.. gjett om jeg gleder meg til fødselen