Felles hyttetur med eksen til min mann.. trenger råd!

[Gjest]

Som mange andre av dere her, så har min mann en historie.. Og med den følger også felles omgangskrets med sin eks. Det har til nå vært uproblematisk og jeg har vært romslig og tatt i mot hele hennes familie og mange av deres felles venner med åpne armer.

 

Men nå er vi invitert på hyttetur for å feire 40 års dagen til hans beste kamerat, som tilfeldigvis er gift med eksens søster.. - Og da er selvsagt også eksen og familien hennes invitert.

 

For oss er dilemmaet: hvordan si fra på en "pen" måte at vi gjerne blir med på turen, men bare om de har takket nei..

 

Jeg har ikke noe i mot å tilbringe tid med eksen hans, vi spiser middag sammen og møtes ved anledninger som gjelder datteren, men ikke over lengre tid enn noen timer. Jeg føler meg ikke alltid like vel de gangene vi møtes, og ville nok virkelig mistrives med en hel helg i samme hytte.

 

Mannen min vil så gjerne dra, men han skjønner meg også godt, det frister ikke ham heller..

 

Det ligger mye bak, vi sliter litt med datteren deres og språkbruk, som hun tydelig har fra moren. Jeg har selv hørt måten mor og datter snakker med hverandre og måten de hakker på hennes nye samboer. Og hun har en tendens til å være frekk og uhøflig mot de fleste rundt henne. Noe vi ikke aksepterer og slår hardt ned på her hjemme. Jeg er sikker på at om vi hadde slått ned på det med dem i samme hytte, ville det igjen ha ført til krangling mellom foreldrene som ingen er tjent med. Det er et sårt tema mellom dem dette med barneoppdragelse.. Mor synes det er dumt å være streng når de ser datteren så lite (50-50).

 

Vi trenger en lur måte å lufte dette for hans eks søster slik at vi får vite om de har takket nei, slik at vi kan takke ja, - men samtidig at ingen blir fornærmet og det blir uvennskap. - det er ingen tjent med. Spesielt ikke datteren, og det er faktisk viktigere å ha et godt forhold til dem pga henne, enn å feire 40 års dagen til kompisen. - men det er veldig synd om begge skulle takke nei også.

 

Nei, noen som har tips?

[-Hengebuksvinet-]

om dere har et noenlunde greit forhold. Selvfølgelig bør man passe på alkoholinntaket, men det bør man jo strengt tatt i de fleste sosiale sammenhenger. Eller er det rett og slett en familietur? I så fall kan jo barneoppdragelse bli et et problemområde, men om dere klarer å være litt runde i kantene og ikke blander dere i direkte dialog mellom mor og datter, går det nok bra. Om mor også blander seg når dere snakker til datteren i andre sammenhenger, er det jo bare å si med et smil at dere gjør det på deres måte. Og så kan jo du som stemor ligge litt lavt akkurat denne helgen, pga den spesielle situasjonen.

 

Jeg hadde ikke villet nekte min mann å feire bursdagen til bestekompisen, og hadde jeg ikke klart å være med ville jeg heller latt ham reise alene. Om han ikke ønsket det hadde jeg oppfordret han sterkt til å dra, for det er viktig å ta vare på gode venner.

[~~DoraDora~~]

Jeg synes dere skal takke ja begge to. Ikke la eksen komme mellom dere og vennene. Reis dersom dere har lyst. Overse at en av de andre gjestene er en eks. Snakk til barna slik dere pleier. Og ikke bland dere opp i barnas dialog med moren. Og en ting til...du trenger ikke ligge lavt denne helgen. Du er på lik linje som de andre der,- jubilantens gjest.

 

Snakk på forhånd skikkelig med mannen din om dette. Pass på at han er helt sikker på at han vil takke ja. Han må være beredt på at det kreves, at dere to oppfører dere som dere pleier...mot hverandre. Så det ikke blir anstrengende for noen av dere. ( Du kan godt si til ham at du gjør dette for han skyld, og at du håper han tar litt ekstra hensyn til deg når dere er der...det vil han helt sikkert ha forståelse av...). Dersom han selv tror det kan bli vanskelig, så synes jeg dere skal takke nei. Det kan ikke forventes av deg at du skal oppmuntre ham til å dra uten deg...du gir jo alt for å stille opp for ham. Uansett så vil han nok ikke dra uten deg allikevel.

 

Dersom dere velger å høre med vennen om eksen har takket ja, så vil nok denne vennen ha forståelse for at dere da vil takke nei. Hvem som helst forstår det... (og spesielt når det dreier seg om overnatting en hel helg...)

 

 

[*-*]

Kan dere ikke spørre kameraten hans? Det er lov å forklare at det kanskje syns det kan bli litt mye. Men dere er kanskje stressa på at kona hans skal si det til si det til sin søsner som er ekskona?

 

Jeg skjønner det godt jeg. Vi har et veldig godt forhold til min manns ekskone og hennes nye kjæreste. Vi omgåes i bursdager med familie på både hennes og min manns side, vi er på skoleavslutninger og kan spise felles middag med barna en gang eller to i året. Men jeg tror også jeg ville syntes at det ble for mye med en sånn helg likevel. Det er noe med å ikke provosere fram uenigheter og irritasjon. Vi har også møttes litt på felles voksenfester, og jeg syns det er ganske greit så lenge barna ikke er med. Det er mer kronglete når barna er det for da har de plutselig to foreldrepar å forholde seg til, vi kan merke ar de blir litt stressa også. Dessuten kan det faktisk være et lite problem at alt plutselig er ved det gamle, familie på begge sider, mamma og pappa og alt, bare de nye kjærster er i tillegg liksom. Vi har merket at våre barn blir litt stressa av det, de er alltid litt urolige etter felles familiesfester.

 

Hvis det var din manns bestekompis så burde han jo egentlig kunne spurt sin ekskone om han kunne bli prioritert denne gangen og hun kunne holdt seg hjemme. Men det er kanskje problematisk når det er hennes svoger også, og hun kanskje heller ikke forstår problemet.

Syns du gjør en kjempeinnsats fra før med å leve infiltrert i din manns ekskones familie, klart du må sette litt grenser så du ikke strekker deg lenger enn du orker.

 

Hvis dere skal dra på hytteturen så syns jeg dere kanskje skal bli enige om at barnet er morens den helgen, dvs at de sover med henne og har hovedansvaret. Så kan dere være fjortispar, kose dere og danse sammen og ikke ha ansvar for legging eller å stå opp med barn. På den måten trenger dere ikke blande dere inn i oppdragelse heller, med mindre dere står rett oppi hverandre.Men det er utrolig vanskelig, hva gjør man som stemor/oppdrager nå moren også er til stede? Det nytter jo ikke å la være å si fra når barnet er kjipt heller, man bor jo sammen med det... Jeg ville prøvd som Synnøve også sier å holde meg mest unna barnet på den turen. Men skjønner godt at dere syns det er vanskelig, og ville heller takket nei enn å blitt med hvis dere ikke er komfortable. Vi har vært i lignende problemstilling og takket nei, det ville blitt for slitsomt.

[~~DoraDora~~]

Jeg er enig med Lindsay her...

 

Pass på at moren har ansvaret for barna dersom dere velger å dra. Kos dere sammen dere to. Snakk vanlig med barna,men si til dem dersom det er nødvendig..at de får høre med moren sin, siden det er henne de er sammen med denne helgen. Da er det hun som bestemmer.

[-Hengebuksvinet-]

men å ligge litt lavt i forhold til oppdragerrollen på akkurat denne turen. I og med at både moren og faren er med, klarer de fint å ta tak i ev konfrontasjoner som er nødvendige foran de andre gjestene. Så kan heller du støtte litt opp i kulissene, om du skjønner. Jeg tenker meg at en hyttetur med mannens eks ville blitt veldig hektisk og anspent om jeg skulle kreve å være en like aktiv oppdrager som foreldrene, selvom dette er en selvfølge på hjemmebane.

 

Jeg synes personlig det høres rart ut å overlate barna til mor i en sånn setting. En ting er at barna bor og står opp sammen med henne, men det ville bare bli rart om ikke både mor og far tar seg av bartnet på denne turen. Og da er det greit om begge klarer å være litt runde i kantene, og ikke holde for hardt på sine egne prinsipper. Og dessuten kan det jo hende at mor også ønsker å slippe seg litt løs sammen med venner og familie?

 

Jeg synes det er synd om mannen din skal gå glipp av sin beste venns 40 års dag, og hadde ikke ønsket at min mann skulle gjøre dette. Da hadde jeg heller oppfordret han til å dra alene, om ikke jeg selv hadde orket å bli med. Det hadde jo selvfølgelig vært en annen sak om mannen din ikke hadde ønsket å dra.

 

En annen ting er jo at dere kan begrense litt denne helgen. F.eks si at det passer best å komme oppover lørdagskvelden, om det er da bursdagsmiddagen er, og bare ta en overnatting. Håper dere finner en god løsning på dette.

[*-*]

Ja, det er sikkert ikke så dumt å begrense det til en natt hvis dere først velger å dra. Men jeg syns egentlig heller ikke at det er noen løsning at bare far drar, det ville nok ikke vi gjort. Særlig ikke fordi det er så mye av det gamle livet til 'eksfamilien' som er beholdt, felles omgangskrets og alt, da er det faktisk viktig å markere litt for egen del slik at folk skjønner hvem som er i familie nå.

 

Jeg skjønner at det høres rart ut å bli enige om at barnet feks er 'morens' den helgen, men jeg tror likevel det er lurt. Hvis steforeldre skal holde seg unna, skal mor og far da ta seg av kveldsstell sammen? Sitte på sengekanten å synge nattasang sammen som i gamle dager? Skjønner at dette er satt litt på spissen, men det kan bli litt sånn i en trang hytte. Vi legger jo ofte barna sammen hos oss, blir snålt da hvis min man skal synge nattasang med ekskona. Da er det bedre at ekskona tar seg av legging, om det nå er tannpuss, synging eller oppreiing av senger, og far/stemor kommer inn og sier god natt.

Det er ikke superenkelt det der, selv om jeg tror kanskje at mødre tenker at det er enklere enn det det er. Vet ikke, kanskje fordi deres egen rolle er så klar at de ikke kan se at den kræsjer med andres roller. Mine stebarn kan se på meg når de skal ta sitt fjerde kakestykke på fest fordi de vet de skal spørre de voksne. Men hva sier jeg når mor står rett bak meg? Skal jeg si, spør moren din eller skal jeg si nei nå holder det, du får vondt i magen som jeg ville gjort ellers? Begge deler er like vanskelig. Jeg ser også stebarna mine løpe rundt og sitte litt på fanget hos alle når vi er flere voksne, for å gjøre det rettferdig liksom. En kan komme til meg, henge litt ved stolen som barn gjør, sette seg litt på fanget og prate litt, til hun ser moren på andre siden av bordet og blir helt stressa, ser unnskyldende på meg og går over til mor. Det er ikke så lett det der, ikke for noen av oss.

 

Jeg tror derfor at å lage klar avtale på forhånd om hvem det er som har ansvaret for barna den helgen, som soving, utstyr, legging og morgenstell, vil kunne hjelpe litt. da kan jo alle spøke med at nei, du er hos moren din i helgen, så for meg kan du spise kake til du sprekker, hehe. Men tror det er veldig viktig at far/stemor fortsatt er en enhet, sånn som mor/stefar er, selv om man er sammen med begge foreldrene. Blir så rart å være sammen alle sammen hvis plutselig mor og far skal være et foreldrepar med et barn på tur, mens steforeldrene er blitt noen fjerne kusiner eller au-pairer fra landsbygda:)

Derfor ville nok min beste løsning vært at man lar det ene paret være hovedforeldre. Og viktig at man fokuserer på hverandre og markerer hvem man er i familie med.

Det er kanskje annerledes for de som har barn annenhver helg, men hvis du har barnet like mye som moren er det ikke bare å tre ut av rollen. Dessuten er barnet vant til at far og stemor er foreldre sammen og ikke mor og far. Neeeii, det kan bli en veldig hyggelig helg eller en veldig slitsom en. Vi har følt at det er greiest å være sammen med mor og kjærsten hennes og barna uten andre, eller mor og kjærste sammen med andre uten barn.

[~~DoraDora~~]

Plutselig føler jeg meg heldig...for mine problemer ble likssom ikke så store lenger etter å ha lest dette. For jeg slipper i det minste å omgås moren til stebarnet mitt. Hun og mannen min har ingen felles venner, og ikke omgås hun noen av hans familiemedlemmer heller. Jeg hadde aldri holdt ut en slik situasjon som dette. Du HI er tøff som i det hele tatt makter å ha henne i nærvær når det er selskaper ol. ( vi har egne selskaper for stebarnet...heldigvis). Håper du finner ut av det. Jeg hadde uten tvil holdt meg unna festen...men det er fordi jeg vet at min mann aldri hadde dratt uten meg...

[Gjest]

Hei HI her igjen,..

 

Tusen takk for fine råd! Vi har vel kommet fram til at vi må nesten takke nei til turen, hvis de skal reise.

 

Min mann ønsker ikke å reise på hyttetur uten resten av familien hans; vår felles sønn og meg. - Det er tross alt er familietur, for slekt og venner. Og jeg klarer ikke å være en marionette en hel helg bare for hans skyld.

 

Dessuten ville det nok bli litt for opprørende for datteren. I julen så var pappaen i kaffeselkap hos mormor og morfar sammen med moren, og det endte med at datteren gråt og kjeftet fordi hun synes det var urettferdig at ikke hennes mor og far var kjærester lenger. Hun var 2 når de skilte lag. Etter det lovet han å skåne datteren for falske forhåpninger.

 

Det er enkelt å svelge kamelene og holde seg unna barneoppdragelsen i noen timer av ganger, når vi er samlet alle mann. Men over lengre tid vet jeg at vi begge vil ha problemer med å ikke blande oss. Hun vet å teste disse grensene når vi er samlet bare for noen timer, hvordan vil det da se ut om vi skal være sammen 3 dager til ende?

 

Iom at det er vår uke, og jenta bor hos oss den helgen, må mor spørre oss om hun kan ta med datteren på turen, og da finner vi jo ut om de har tenkt å bli med. - Spør de ikke, så kan vi heller ta avgjørelsen der og da.

 

Vi tar ingen sjanser med å spørre hverken søsteren eller jubilanten, i frykt for at det skal skape misforståelser og konflikter. Det har vært nok konflikter mellom mor og far og innad i familien da mor valgte å bytte ut faren med en annen mann. Det har tatt lang tid å bygge opp det vennskapet de har i dag, for datterens skyld. Ingen vits å rive det ned på en helg.

[*-*]

Syns det høres ut som en klok avgjørelse. Ingen vits i å oppsøke vanskelige situasjoner.

Men dumt at ikke mor skjønner dette, slik at man for eksempel kunne gå på slike ting annenhver gang. Vi har også situasjoner som vi syns kan være litt problematiske men som mor har syntes funka greit og ikke egentlig vil gjøre noe med. Men etter at min mann sa at vi uansett ikke trivdes med å ha det sånn så har hun begynt å ta litt hensyn. Selv om det kosta noen runder. Hun skjønner nok egentlig hva det handler om. Og særlig i tilfeller hvor far (og stemor) allerede har strukket seg ganske langt for å beholde husfred harmoni så må jammen mor også ofre litt - selv om hun mener at ting er greit for henne.

 

Jeg tror jeg ville vært ærlig hvis noen spør, sagt at alt er fint og at dere er gode venner, men det blir litt mye å dra på hyttetur sammen en hel helg, det vil dere ikke utsette samarbeidet for. Folk rundt kan godt vite at dette koster litt, særlig å lappe sammen et godt foreldresamarbeid etter utroskap. Det er dere som skal ha medalje for at dere overhodet gidder!

[freebird]

Jeg synes det er helt riktig at dere ikke drar. Det er veldig synd at det skal bli så mye problemer ved en skilsmisse, men det er ikke noe vits å prøve å være krampe-venner fordi en annen har bursdag.

 

Jeg har vært på fest med min manns eks en gang og det gjør jeg ikke igjen. Hun drikker en del og skulle på død og liv stå oppi ansiktet mitt og legge ut om problemene med sin daværende mann. Ikke så veldig festlig... Vi var alle invitert til en felles fest i sommer, heldigvis hadde mannen min og jeg allerede takket ja til en annen fest den samme dagen, så vi kunne uansett ikke. Fikk høre etterpå, fra mor selv, at hun hadde blitt så full at hun hadde falt i gulvet og hadde skallebank i flere dager etterpå. Å så glad jeg var for at jeg slapp å være der!!!

[Gjest]

Da er denne saken ute av verden. De reiser og tar med seg ungene. - Så da slipper vi å tenke på det. Deilig!

 

Veldig glad for at jeg blir respektert av min mann pga dette. En helg hadde blitt for mye!