Da gutten ble født

[Gjest]

Først vil jeg si at jeg hadde ønskeliste for fødselen og tida før og etter. Sykehuset i Arendal fulgte den til punkt og prikke.

 

Uke 33+6. Tirsdag 10.juli begynte jeg å få vondt i magen. Det gikk i tak,men varte ikke lenge. Samtidig så følte jeg at etterhvert som tida gikk så ble takene vondere. Jeg ringte sykehuset og de ba meg komme ned. Jeg venta til mannen min kom hjem fra jobb(ca 3kvarter),og vi kjørte ned. Jeg ble koblet til EKG'et for å måle takene. Jm mente at det bare var maserier og at det ville gi seg. Uansett ble vi sendt til innvendig ul for å måle livmorhalstappen. Den var 2cm,så de fikk liiiiitt sjokk,for det skulle ikke være så kort. Så jeg ble lagt inn. Siden jeg så og si var 34uker på vei ville de ikke stoppe fødselen hvis den begynte.

Onsdag 11. hadde jeg fremdeles ikke født,MEN da legen kjente på meg var tappen så og si borte. Den var flat som en pannekake.. Så jeg måtte belage meg på å være inne litt til. Og onsdagen gikk og torsdagen kom. Og jeg hadde såvidt begynt å åpne meg litt(ikke mye),men riene var sterkere så jeg ble en natt til. For å hjelpe meg å sove fikk jeg en det de kaller en sovedose,men den hjalp ikke,for jeg følte jeg måtte på do,men jeg klarte ikke å gå pga smertene. Jeg ba om ks,men fikk 2gram paracet(som jeg spøy opp igjen). Jeg fikk gått på do med hjelp av prekestolen og mannen min før jeg prøvde å sove. De regnte med at jeg kom til å føde på morra'n. Jeg sov sånn halvveis fra 2-8. Kl 9 kom legen inn og sa at jeg kom ikke til å få ks. Ikke på vilkår. Fødselen var ikke i gang og når den var det så kunne vi prate om det. Jeg hadde da 1cm åpning og ble sendt hjem.

Etter 2dager til med uregelmessige rier ble de sterkere på søndagen(34+4). Mannen min trodde ikke helt på meg,for det hadde vært stille før stormen på morra'n. Men når jeg da i fire-tida satt på do og hylgrein at han måtte ringe føden så skjønte han at nå var det alvor. Så han ringe til føden og vi reiste inn. Da vi kom inn hadde jeg 3cm åpning. Etter en time ble jeg rullet inn på fødestua for å få epidural. Anestesilegen så skikkelig skummel ut(syntes jeg da)og han hadde kjempe skitne briller. Men han kunne jobben sin bra,og jeg ble bedøvd fra livet og ned. Og der lå jeg da... Og mannen min satt ved siden av meg. Alt jeg kjente av riene var at jeg fikk litt vondt i høyre hofte når riene kom. Og så så jeg på EKG'en at riene slo inn. Og søndag gikk og mandag kom.

07.15 kjente jeg riene igjen og de ble bare sterkere og sterkere. Så jeg ringte på jm,men det var ikke mye ho kunne gjøre for når fødslenen nærmer seg forsvinner effekten av epiduralen(sorry jenter.. men sånn er det). 07.30 var det vaktskifte og en ny jm kom inn(en kjempe koselig en).Ho kjente på meg og jeg hadde 8-9cm åpning. Ho gikk ut en gang i blant,men som oftest satt ho inne hos meg. Kl 9.00 kjente ho på meg og jeg hadde 10cm åpning. Da ho kjente på på livmorhinna eller hva det nå heter brast den og vannet strømmet. Fødselen var i gang. Etter et kvarter kom en lege inn. De måtte legge beina mine i bøyler for jeg hadde ekstremt vondt i venstre hofte. Men jeg klarte ikke å holde beinet mitt bøylen for det gjorde så vondt. Så det som først var en jm ble til 1 jm,2leger og 1barnepleier. Jm og 1 lege holdt beina mine,den andre legen prøvde å guide gutten ut og barnepleieren fuktet ansiktet mitt med kaldt vann. Og mannen min. Han hadde begge hendene på armen min og hvis han leet på en finger hylte jeg "ikke slipp meg for h******"!!!! Hehe.. 9.30 begynte de med vakum for å få sønnen min ut. Det glapp 6ganger... 9.56 var han ute med dundrende hodepine. Stakkars gutten fikk DEN kulen i hodet. Jeg fikk holde han litt før de tok han med ut for å måle og veie han. Jeg måtte sy litt nedentil,men det var ikke noe pes.

Etter jeg ble flytta over på en annen seng fikk jeg gutten inn til meg igjen. Jeg syntes at han kanskje virka litt slapp og blå på hendene og ringte på jm. Ho var enig og han ble flyttet opp på nyfødtposten. Han klarte ikke helt å regulere tempraturen så han ble lagt i en varmeseng.

 

Jeg hylte og skreik den første tiden av fødselen,men tro meg,det hjelper ikke på fortgangen. Istedet for å skrike,fokuser all energien på å presse når riene kommer.

 

Jeg har fortalt hva som hendte etterpå før,men jeg kan fortelle kortversjonen nå.

3dager etterpå slutta han å puste og maskinene peip. Han begynte å puste igjen selv,men sykepleierene så at magen hans var helt utspilt. Masse leger kom for å se på han og de tok røntgen av han. På røntgenbildet kunne de ikke se noen av organene hans pga masse luft som blokkerte. De ringte da Riksen og han ble sendt dit med helikopter mens mannen min og jeg kjørte etter. På Riksen ble han operert for hull i magesekken + at han fikk antibiotika for bukhinnebetennelse. Etter 2uker på Riksen tilbragte vi 2uker på sykehuset hjemme og nå er vi hjemme for godt. Alt som minner oss på tida på Riksen er bilder og arret gutten har tvers over magen.

[attpåklatt!!]

Jøss for en historie!!

 

Gratulerer så mye med gutten!!

Godt å høre at alt er bra nå!!

Lykke til videre,og kos dere mye!!!

 

*klem*

[Firkløvern]

Guri malla!! Fikk gåsehud av siste avsnittet. Takk og pris for at alt gikk bra.

 

Lykke til videre og kos dere med den tøffe gutten!! Hvor lang og tung var han ved fødsel?

[Vestlandske meierier A/S]

grattis!!

 

p.s. heter CTG, ikke EKG...hihi...

[conney skal ha nr 2:)]

Rørende historie..

Bra det gikk bra da...dere må ha masse lykke til videre

[Gjest]

CTG ja...*pumpetåke* thihi... Han var 2604gram og 48 cm. Så større enn gjennomsnittet:)

[Nicoline3]

Gratulerer så mye med gutten, og godt å høre at det gikk bra selv om det var tøff tid dere måtte igjennom! Skjønner at nicket ditt er endret til tøffere enn toget. Sønnen din har det nok fra deg ja ;o)

[Gjest]

gratulere så mye:)

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Gratulerer så mye med gutten din.

Godt å høre at alt gikk bra til slutt=)

Masse lykke til videre og kos dere masse fremover.!

[sol og varme]

Heeeeeeeeeeeeisan

"sol og varme" her... du husker meg kanskje...

Gratulerer så masse, godt å høre at det går bra med lillegutt nå. Sommeren er over, men magene våres er fortsatt sultne... hadde vært kjempekoselig om du ville ta med deg gutten på et bim-treff, jeg har sjekket interessen for dette neste lørdag den 25 august...

 

Jeg må vente 3 mnd til, men "håper" den kommer litt før, skal på ul igjen den 22 august - og da MÅÅÅ jeg bare vite kjønnet...er litt nysgjerrig og spent på det både jeg og gubben..

 

Lykke til videre med lillegutt