Er jeg vanskelig?

[Anonym bruker]

Min far har besøk av noen i familien fra Danmark som bor hos ham. Det er liten plass, og han spurte om de kunne komme hit like før de reiste for å avslutte ferien (og en dåpsmarkering) med kaker. Dette skulle han ha med seg, sa han.

Jeg er alene nå siden mannen min er reist i jobb, og sa derfor at de selvfølgelig er velkommen, men at jeg ikke ønsker at det utarter seg, og at det blir flere folk her.

(Har vartet dem opp 3 ganger allerede med mat og servering, og kjenner at jeg blir sliten. De maser fra alle kanter: "hvor er det? Kan jeg låne ..., har du paraceth, tannpirkere, ketchup osv. osv. Og når de går så ser det ikke ut. Ripsbær og mat trødd ned i teppe osv.

 

I går ringte min far og sa at flere kom. Først var det "bare" min bror som er syk, som de ønsket i samme anledning å feire bursdagen hans her da. Det ville han synes var så kjekt....

Så ringte han i dag og sa at min andre bror med 4 små barn under 6 år skulle komme.

 

Jeg sa at jeg ikke orket dette siden jeg var alene nå og sa at vi/de heller kunne være hos min bror. Jeg ringte han, og han forsto og sa at det var greit.

Ellers så har jeg alltid disket opp, og vi har hatt alle feiringer hos meg p.g.a liten plass hos mine foreldre.

 

Nå kjenner jeg at jeg rett og slett ikke orker. Er sykemeldt 100% p.g.a mye kynnere, smerter og beskjed om å ta det med ro av både lege og jordmor. Er 33 uker på vei.

 

Føler at det ikke ble så godt mottatt, ala: "orker du å være sammen med oss i det hele tatt liksom..."

 

Er jeg sær og vanskelig nå? (Hadde min mann vært hjemme å hjulpet meg, så hadde jeg sagt ja)

 

 

 

 

 

[Mortil1snart2<3]

syns ikke du skal ha dårlig samvittighet nei, jeg hadde gjort akkurat det samme! Du har jo fått beskjed fra legen om å ta det med ro, så da synes jeg familien din bør ha såpass omsorg for deg at de forstår dette uten å gi deg dårlig samvittighet!

Du må jo tenke på den lille, ikke hva alle andre synes, det prøver i alle fall jeg! kos deg i selskapet og nyt andres oppvartning!

[Skottland]

Du må gjøre som du føler for. Synes ikke det er urimelig i det hele tatt om du blir hjemme. Man vet jo liksom ikke alltid hvordan ting føles når man er gravid. Visse ting orker man, og andre ting virker som Mount Everest. Familien din forstår det sikkert, men så har de vel så lyst til å treffe deg også, og da kan det fort komme litt sarkasme opp i det hele. Jeg hadde blitt hjemme jeg, også får familien din kose seg sammen, så kan du jo ringe dem og si at du skulle ønske at du hadde orket å møte dem og si at du tenker på dem.

 

Så med andre ord, nei du er ikke sær og vanskelig. Da er i såfall jeg skikkelig sær og vanskelig, sammen med resten av oss gravide

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å lese at andre er enige, da. Får alt for lett dårlig samvittighet.

 

Når det gjelder å komme, så har jeg ingen problemer med det. Jeg kan gjerne komme, og jeg kan gjerne kjøre og hente.

Problemet er at jeg ikke orker å være vertskap for nesten 20 stykker.

 

Noe som skulle være et vanlig besøk utartet seg plutselig til et selskap på nær 20 stykk til sammen.

 

Disse elsker å diskutere, og glemmer seg bort både når det gjelder barna og å hjelpe til.. Jeg vet at jeg blir stående med alt til syvende og sist av erfaring.

 

Når vi nå er hos min bror, kan jeg gå når jeg vil eller når jeg event. blir sliten. Jeg kan slappe mer av, da barna er hjemme og har sitt lekerom/vaner. Og servering kan jeg hjelpe til med som det passer, uten at jeg dermed står med alt. Spørsmål blir rettet til vertskapet og ikke meg.

 

Men det som ble antydet var at jeg kanskje ikke orket å komme der heller da. Siden jeg ikke orket så mange folk her..

 

Min bror forstår godt, og kona hans sa: "herregud, hvorfor i all verden spør de xxxx som er alene og høygravid?"

 

Det er verre med de andre..

[prøvekluten+3små]

...at det ska være så vanskelig for folk å forstå?? jeg hadde sagt plent nei,da får de finne en annen plass og heller glede seg over ditt nærvær i det heletatt på denne plassen..makan!

[Gjest Ut på tur]

Jeg har hatt ett skikkelig kjipt svangerskap der det har vært mange ting jeg ikke har orket. Har fått litt sånn ironisk "stakars deg" tilbake. Men det er en fair sak å si nei. Lytt til kroppen din og det den klarer du. Og høres jo helt greit ut for broren din å ta seg av alt sammen så da er jo alt supert