Tvangstanker..

[Anonym bruker]

Er det noen som har eller har hatt det? Rett etter fødselen fikk jeg ekle bilder i hodet om at jeg kunne skade babyen min. det var helt fælt. jeg visste jo jeg aldri ville gjøre det. forsvant etter kort tid. nå har jeg tendenser igjen. Babyen nærmer seg 1 år. jeg har gått på cipralex i 2,5mnd og begynner hos psykolog snart..

Syns dette er utrolig skremmende. vil jo ikke ha det sånn..

[Gjest]

Så fint at du er bevisst på det og får hjelp for det! Har aldri hatt det selv, men hadde en tendens til tvangshandlinger som tenåring. De har jeg ikke i det hele tatt mer, så det er håp:) Ville bare si lykke til og at du er flink som tar tak i problemtankene før de blir skikkelige problemer.

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske normalt å ha slike tvangstanker om akkurat dette, feks du er livredd for at vognen glipper idet du går ned en bratt bakke? Søsteren min studerer psykologi, og har pratet litt om akkurat dette. Hun sier at psykologer mener at dette er normalt, at vi får skrekkscener i hodet om at barna våre skades pga noe vi gjør, at vi er veldig veldig redde for at det skulle ha skjedd. De har ikke svaret på hvorfor det er slik, men de kaller det for noe (som jeg ikke husker nå selvfølgelig). Uansett, de tankene er om noe som er det værste du kan se for deg, men de fører kun til skjerpings - ikke handling.

[Anonym bruker]

Har også hørt det er normalt å være redd babyen skal skades, at vi skal miste de i trappen eller noe..Det samme med meg, men også tanker at jeg skader babyen.. at jeg plutselig skulle miste kontrollen.. Tror egentlig ikke dette er farlig, bare slitsomt..

Uff, noen andre som har noen erfaringer å dele??

 

HI

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Dette tror jeg faktisk er veldig vanlig, men tabu å snakke om. Jeg er i alle fall åpen om at jeg ofte får sånne ekle bilder i hodet,- spesielt når det gjelder høyder. Å gå på balkongen (bor i 4. etasje) eller Oslo City blir derfor ikke så kos hvis jeg/andre bærer snulla...er redd for at hun detter ut av armene mine eller andre sine armer. Ser for meg at hun faller ned!:-/ Ser faktisk noen ganger for meg at jeg kaster henne over...det er helt grusomt. Vært sånn helt siden hun var nyfødt, men blitt bedre og bedre.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også sånn i de første månedene, så for meg grusomme ting.

Det var ofte avisoppslag om psykopatiske mødre som kunne gjorde meg ekstra redd. Jeg ble redd for å miste kontrollen på samme måten som de hadde gjort.

Gå inn på forumet for fødselsdepresjoner, der treffer du mange som har de samme tanker.

 

 

[Diva Muffin]

Det er vel en del av morsinstinktet. Jeg hadde en periode jeg nesten ikke turte å gå på kaia med vogna. Det kunne jo komme noen og hive vogna på hav, eller jeg selv kunne være uheldig. Det er jo helt sinnsykt å tenke sånn.

Jeg har også vært en tanke morbid, og lurt på hva jeg skulle hatt på henne i kista, hvilke bamser som skulle ligge ved siden av henne og slikt.. Jeg trodde seriøst jeg hadde et problem, det er jo helt grusomt å tenke slik. Så snakket jeg med en venn som har to barn, og han kunne fortelle at dama hans allerede hadde planlagt musikken til begravelsen!

 

Man er vel bare så utrolig glad i ungene sine at det er for godt til å være sant at man får beholde dem.

[Anonym bruker]

Dette er kjempevanlig! Og som en annen anonym her skreiv, så fører disse skumle tankene til at vi er mer skjerpa, og passer ekstra godt på babyen vår. Så på en merkelig måte er det sundt å tenke slike fæle tanker