Sambo fått hetta...??

[Anonym bruker]

Jeg begynner å bli litt bekymret nå...

Sambo klarer ikke være hjemme med meg en eneste kveld omtrent!

Selv om han er på jobb hele dagen.

Han kommer bare hjem etter jobb, dusjer,spiser middag, hviler middag og så går han ut igjen.og kommer ikke hjem før i 22 tiden.(er med kompiser)

Det gjør han omtrent hver eneste kveld. Og når han for en gang skyld er hjemme en kveld, så er han bare sur og grinete!

I dag, på en fredags kveld..er han hos foreldrene sine, istede for hjemme / finne på noe med meg!

Han sier det er fordi han vil være hjemme når babyen er kommet....

Blæ...er så kipt at han aldri vil være med meg! Jeg blir sittende hjemme alene hver eneste dag og kveld! og det bryr han seg ikke en dritt om!

Jeg har omtrent ingen venner i byen for tiden så.....jeg har liksom ikke så mye jeg kan finne på heller.

Måtte bare få ut litt frustrasjon her....

[Marianne87]

så kjedelig :/

Fortell samboeren din om hva du synes om dette. Jeg hadde ikke klart meg uten mye tid sammen samboeren for tiden. Det å skulle ha barn sammen gir mye psykiske og fysiske utfordringer. Og han burde hjelpe deg og være sammen deg gjennom dette. min mening hvertfall.

[nord trønder]

Bra jeg ikke er alene! Min sambo jobber utenbys i hverdagene og er derfor bare hjemme når det er helg..Da er det alltid ett eller annet han skal gjøre med kompisene, eller med familien sin. Synes han tilbringer alt for liten tid med meg, men det nytter ikke å si noe!!!!!! Jeg har også en sønn på 4år, og det hadde vært fint med litt avlastning en time eller to nå som det bare er 3 uker til termin. Føler meg virkelig utelatt av livet hans.... Kjenner jeg er skikkelig irritert på han, men som sagt det nytter ikke å si noe, blir nesten verre da!!!

Vi får håpe de får et litt annet syn på det etter at babyene er kommet:)

Go helg...

[Anonym bruker]

HI

Gleder meg sånn til babyen er kommet! da har jeg hvertfall en å kose meg med, og slipper å sitte alene hele tiden.....

Om han skulle være like dann etter fødselen også...

[Anonym bruker]

Er det ikke rart at de er sånn a?

Burde vel vært på en helt annen måte, og hatt lyst til å tilbringe tid sammen med kjæresten sin før det kommer et nytt fam.medlem og stjeler oppmerksomheten til mor og far...

 

[Anonym bruker]

Tror noen menn bare reagerer på den måten. Ivertfall viss det er førstefødte. Samboeren til venninna mi ble også sånn at han måtte gjøre alle mulige akitiviteter i tiden før fødselen fordi for når babyen kom til verden ville alt bli anneledes og han ikke kom til å få sjansen til det da.

[Marianne87]

kjæresten min vil heller være hjemme og kose med magen min enn å være med kompiser eller på fest eller lignende han. Han jobber en del, pga skiftjobbing, men ellers er han alltid hjemme og behandler emg som en prinsesse =) synes dere skal kreve mer av samboerene deres!!!

[Mor&barn]

sånn var min også.. han var aldri hjemme og hadde aldri tid til "oss". Følte meg ganske satt på sidebenken når jeg i tilleg har vært mye dårlig og ikke har noen andre venner som er gravide eller i samme situasjon. Sa ifra til han at det ikke hjelper om han har tenkt å endre det når barnet kommer fordi da klarer jeg ikke ha samme tiltro til han ettersom han ikke klarte å være noe støttende da jeg trengte han som mest. Han forandret seg heldigvis etter denne samtalen, og det var ganske bra for tror ikke jeg hadde hatt no samboer lenger om det hadde fortsatt slik!

[Persille,Smule og lille Trille]

Dette synes jeg ikke høres bra ut i det hele tatt. Samboeren din burde tilbringe mye mer tid sammen med deg som faktisk går gravid og trenger hans støtte. Lurer på om dere er ganske unge eller er han veldig umoden?

Hvorfor er han hos foreldrene sine en fredagskveld uten at du er med?

Dersom han er borte hver eneste kveld eller er sur hvis han er hjemme må det jo være noe som plager han. Har du prøvd å spørre?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har/har hatt det akkurat likedan som deg. Kjæresten min var så og si aldri hjemme, alltid var det noe han skulle, noen han ville være med og noe han ville gjøre. Ingen av disse planene inkluderte meg.

Jeg har heller ikke så mange venninner igjen, og jeg ble sittende mye alene.

Med hormoner i sving, så er ikke det så enkelt og sitte dag ut og dag inn og føle seg forlatt og forbigått.

Jeg prøvde virkelig og prate om "problemet" gang på gang, men fikk det samme svaret "ting blir bedre når barnet er født" og "jeg vil bare få gjort mest mulig nå, slik at jeg kan være mye sammen med deg og barnet når det kommer".

Ikke var det mye hjelp og få hjemme heller, da han faktisk aldri var her.

Jeg prøvde og forklare han gang på gang at det ikke hjalp om han var hjemme når barnet var født, for det var NÅ jeg trengte han.

 

Jeg synes det var flaut og fortelle folk hvordan situasjonen faktisk var mellom oss, så jeg gikk lenge rundt og latet som om alt var rosenrødt.

Det gikk så langt at jeg faktisk ble så sliten i hodet, at jeg ble sykemeldt.

Sambo fikk seg en ordentlig tankevekker, og har nesten vært litt for snill mot meg etter det.

 

Ikke gi opp, det er nok omstillingsfasen. Mange menn, spesielt førstegangsfedre har det inntrykket at verden stopper når de får barn, og at de derfor må få gjort mest mulig før fødselen.

Prøv og forklar han at du trenger hans støtte, at du blir sliten av og sitte alene og bekymre deg dag etter dag.

Håper virkelig det ordner seg!!

 

- Helene

 

[Anonym bruker]

HI

Vips-78...

 

Vi er nok ikke spesielt unge nei...jeg er 25 og han er 32. Men umoden er han nok på enkelte ting ja....av og til virker det som han ikke eier empati!

Han sa han skulle ut med kompiser, men endte opp hos foreldrene av en eller annen grunn... derfor jeg ikke ble med. Men om han ville til foreldrene kunne han jo ringt og spurt om jeg ville være med da!?

Har snakket med ham MANGE ganger om dette! og det hjelper rett og slett ikke....vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Han forstår det rett og slett ikke...

Vet han ikke liker at jeg skal bestemme over ham...han hadde en meget spesiel x, som ikke lot ham gjøre noe som helst uten henne. Men sånn har jeg aldri vært! Og det kan aldeles ikke sammenlignes med dette synst jeg...

Håper virkelig det forandrer seg når babyen kommer....

Men om ikke annet, så slipper jeg hvertfall å sitte alene da...

[Fødeklar_ja!]

Hadde det sånn med faren til sønnen min, vi er nå bitre fiender og han har ikke vært intr i ungen sin et øyeblikk. Håper du slipper det samme!

 

Samboeren min som jeg venter ei jente med om 1 mnd er totalt annerledes, han har sluttet med all festing og vil bare være hjemme med meg og sønnen "vår"