Flere som har angst?

[Gjest Lykkeliggift_]

Siden det bare finnes et forum for de med fødselsangst, vet ikke helt hvor jeg skal skrive dette. Har hatt angst nesten hele svangerskapet, ikke redd for fødselen, men at babyen dør i magen. Er psykisk sliten fra før, og vet ikke om jeg orker å miste min lille baby. Går inn i uke 31 til mandagen, og det er 10 lange uker igjen til terminen...

Flere som har hatt det sånn? Og hva hjelper mot dette?

[fillyfjonka, nr.3 i oktober]

Jeg har fødselsangst for første gang nå med nummer tre...!!! ( Forferdelig fødsel nr.2). Har fått time hos jordmor på sykehuset for å komme og planlegge fødselen. Tror det kan hjelpe litt, men vet jo ikke. Bedre at jordmor som skal være der under fødsel vet litt om hvordan jeg tenker og hva jeg ønsker på forhånd. Det er ikke alltid så lett å gjøre dette når en kommer inn med smerter.

 

Vi får trøste oss med at de fleste fødsler går bra=)

[ed123♂♂♂]

Hei! Jeg vet hvordan du har det. Er 29+1 og er "overbevist" om at jeg ikke skal klare å gjennomføre svangerskapet. Har blitt livredd for at jeg skal spise noe farlig og får nesten angstanfall hvis mannen min tilbereder rått kjøtt. Føler at det er kommet blod fra kjøttet på alt. Gjør ikke annet enn å desinfisere og vaske. I tillegg leser jeg alt jeg kommer over om skadelige bakterier og parasitter. Dette passer dårlig i kombinasjon med mannen min som ikke er så nøye med kjøkkenhygienen. Det ender med at vi krangler om matlaging og mat hvertfall en gang pr dag. Tenker også mye på andre ting jeg kan utsette babyen for. Tør snart hverken å spise eller leve normalt. Er etterhvert blitt veldig sliten av dette. Føler også at tiden fram til fødsel blir uendelig lang..

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Er i uke 30 nå og sliter selv med angst for at noe skal skje med mitt lille under der inne. Når jeg våkner om morgenen, kjenner jeg etter om det er noe liv der inne. Er det ikke tegn til at babyen er våken, dytter jeg litt på magen til jeg kjenner spark eller evt bevegelse. Stakkars liten som blir plaget av mor, men jeg bare må vite at der er liv.

Samboeren min sier at jeg bare skal slappe av, men det er jo ikke han som kjenner at noe vidunderlig vokser der inne. Ikke lett for ham å forstå hvordan det er å bli mor. (selv om han prøver)

Kan ikke gi deg noe råd, men bare si at det finnes flere som har det som deg. Godt for meg også å vite at jeg ikke er alene om tankene rundt dette.

T

 

[Gjest Lykkeliggift_]

Takk for alle svar...jeg er nok psykisk og fysisk sliten for tiden (har 2 jobber, fulltidsstudier og en 3åring hjemme) og håper at det bedrer seg etterhvert.

Har egentlig vært ganske nervepirrende svangerskap dette, jeg er ikke vaksinert mot rubella og var redd for det de første 12 uker. Moren min har mistet en gutt i uke 27 pga fortidlig født, så jeg stresset litt før jeg kom over uke 27.

Huff...

[Gjest Ut på tur]

Høres ut som du trenger en sykemelding sånn at du kan få hvilt litt. Du høres rett og slett sliten ut. Jeg synes du burde bestille en time til fastlegen din og forklare hvordan du har det og din enorme redsel. Forklar at du er redd fordi moren din mistet.

 

Det er normalt å være litt bekymret, jeg har heller ingen god dag før jeg har kjent liv. Så det er naturlig. Men angst er slitsomt .

 

Lykke til