Toroms med to barn?

[Gjest]

 

 

Vi får én til i september og har egentlig ikke råd til å flytte, så vi skal prøve å bo på ett soverom med to barn. Men begynner å bli litt lei av at folk påpeker at det blir altfor trangt for oss.

 

Noen det har funket for?

 

 

[mamma >to gull]

Har ikke prøvd, men hadde nok skulle klart det for en kort periode, men det var hvis jeg visste det bare var for en liten periode før vi flyttet..:-)

 

Men hvis soverommet er stort, går det evt an å "dele" soverommet, lage en skillevegg av f.eks en reol eller garderobeskap, da får dere i hvert fall litt følelse av eget rom..

[Frøya&Odin]

Vi bor i en 2 roms på boa 55 kvm og det går kjempefint. Eldstebarnet er 4,5 år og babyen 7 mnd. Soverommet vår er ganske lite så begge barna har sånn skyveseng (hvis det heter det:-). Jeg føler også at dette er et problem for alle andre enn oss. Det er venner og familie som påpeker problemer og ikke oss. Vi har det helt topp vi:-)

[Gjest]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare!

Var veldig fint å høre:-)

 

[Gjest]

Det hadde jeg ikke klart...Vi skal ha begge sønnene våre på ett rom, synes det er ille nok. Men soverommet vårt er VÅRT =)

[Gjest]

Det er en ærlig sak. Men det har ikke vært noe problem å ha én unge på rommet, synes jeg. Håper bare de ikke vekker hverandre hele tiden :-)

[Milletrille]

Alt funker hvis man er innstilt på det! Er jo teit at folk påpeker at det er for lite for dere, hvis dere ikke mener det selv.....

[Gjest]

Jeg synes det er slitsomt nok å ha en unge på soverommet hehe

[Gjest]

Vel talt, mie78! :-)

 

 

 

 

[firemerkersmør]

Jeg synes det er ille nok med 1barn i 3 roms

[LegallyBlond]

Har aldri prøvd selv, men mamma og pappa bodde i en liten to-toms leilighet i over ett år mens de bygget hus. Fra jeg var ca. 3,5 til 5 år og lillebroren min fra nyfødt til 1,5 år.

Fungerte veldig fint, hadde familiekøyseng med dobbelseng nede og enkelt seng oppe (som jeg sov i) og sprinkelseng til lillebroren min.

 

Er ikke så lenge siden vi snakket om dette, og mamma sa at det gikk faktisk overraskende greit.

 

Så er du innstilt på det så tror jeg det går veldig bra, iallefall før barna når skolealder.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg vet om noen som har bodd sånn i tre år. Ingen problem for dem. Ungene har soverommet mens de har sovesofa i stua.

[Joikaboll@]

Vi hadde bodd i 2-romsen i 3 år da nr 2 meldte sin ankomst, vi trodde det ville gå greit, men når minsten nærmet seg året følte jeg det blei klaustrofobisk så vi solgte og flytta til en 5 roms.

Blei kvalt der etter 2 år, så da blei det hus.

 

Jeg hadde ikke gjort det igjen, men det går sikkert helt greit for noen.

Om dere syntes det funker selv betyr det lite hva andre mener.

[Frøya&Odin]

Det kommer vel litt ann på sovehjertene til barna også? Mine sover kjempegodt om natta og har aldri opplevd at de har våknet av hverandre. Ikke våkner de av at jeg leser på senga heller. Så hos oss bruker vi soverommet til å sove på og barna leker i stua. Null problem. Men jeg skjønner at det er slitsomt om barna lett våkner:-)

[Sånn kan det gå]

Vi bodde i over 7 mnd med 8 barn på toroms,så to barn skulle vel ikke være noe problem. ;-)Familieleiligheter for studenter er jo også ofte bare toroms og vet mange som bor med både 2 og 3 bsrn i slike i flere år.

[Elle Vilde]

Vi har bodd snart et år med to barn i toroms. Riktignok har vi et kott i tilknytning til stua som eldstebarnet bruker som soverom, så vi har kanskje toroms + ... For oss hadde det nok ikke fungert og hatt begge barna på samme soverom, fordi babyen sover så lett. Hun hadde kanskje vennet seg til den størstes skriking (hun har nattskrekk innimellom), men jeg tror at den store ville vekket den lille. Imidlertid var vi på to ukers ferie i etromsleilighet, og da sov vi alle på samme rom, og det var helt uproblematisk, så det kan godt hende at jeg tar feil, og at det hadde gått helt fint likevel. Det jeg savner mest er kanskje å ha et eget soverom til meg og pappaen, der vi kan lese på senga, prate, kose osv. uten å ha noen barn til stede som kan våkne. Vi oppholder oss stort sett på kjøkkenet etter at barna har lagt seg. Vi kan sitte på stua, for den eldste i kottet våkner ikke av noen ting, men vi føler at vi prater friere når ingen barn er til stede. Jeg er også veldig lei av at alle påpeker at vi MÅ få oss noe større. Det går faktisk helt fint, og er tydeligvis verre for alle andre enn det er for oss, selv om jeg innimellom har noen "nedturer" hvor jeg blir litt desperat. Vi er jo bortskjemte her i vesten - mange steder i verden sover jo hele storfamilier på samme rom - slik vi også gjorde her før, så egentlig tror jeg at det er et tillært problem, mer enn et reelt problem. Hvor lett eller tungt barn sover er nok kanskje en vanesak, at de tåler mer støy jo mer vant de blir til det. Vår eldste som sover i tilknytning til stua, tåler som sagt alt av støy... Kan til og med ha gjester mens hun sover med åpen dør... Forøvrig kan det ikke være så ille å bo på toroms med to barn, vi har hatt lånetilsagn som er mer enn stort nok til å kjøpe enebolig her vi bor i nesten to år, men vi har ikke funnet det perfekte huset enda, og siden vi trives godt i leiligheten vår, bor vi her til vi finner noe vi virkelig vil ha! Det går nok fint for dere også!