ang 50-50 ved barnefordeling!!

[Anonym bruker]

er det bare jeg som synes det er totalt egoistisk av foreldre å velge en slik ordning?? ingen må fortelle meg at det er til barns BESTE?? alle trenger ET hjem,vi voksne hadde ikke holdt ut en sånn ordning over tid,så hvorfor skal barn det??

[Gjest]

syns ikke noe om det selv og har selv erfart det å kroppen hva det vil si. Vil heller si at det er for foreldrene og ikke barnet i såfall.

[Anonym bruker]

ja,det er det jeg også mener,at 50-50 er for foreldrene,men føler at folk ser rart på meg når jeg sier det.. er oppi en sånn sak nå,der far skal kreve det,mens jeg går for vanlig samvær,anna hver helg og 2 dager i uka. jaja,jeg står på mitt uansett da jeg mener det er best for e små

[Fabelaktiv]

hm.. jeg har 50 50 med barnefaren.

 

Så dere syns jeg er egoistisk? Egoistisk? Jeg er sjokkert over at det er egoistisk. Jeg snakker med min datter om det hele tiden og hun syns det er fint å bo hos pappa og hos mamma. Jeg vil jo helst ha henne hele tiden, men jeg syns nå det er egoistisk da. Jeg ser argumentet om at barn bør ha ett hjem, men skal de bare ha en forelder da eller? "Jeg bor hos mamma og besøker pappa (han er litt annenrangs nemlig)" Vi har henne 3 uker hver ca, og jeg besøker henne når hun er hos pappa - eller vi ser hverandre på Skype.

Han jobber offshore og har lange perioder hjemme og ute - og vi prøver å gjøre det slik at dattern vår kan ha likeverdige foreldre også kaller dere det EGOISTISK..??

 

Jeg syns tvert imot at de som står på sin rett og vil ha barna hos seg virker egoistiske.. hvis ikke man har en grunn selvfølgelig - at far ikke vil, ikke har orden på livet, har dårlige venner eller vaner eller andre ting som spiller inn..

 

Jaja - syns hva dere vil og kos dere med de anonyme meningene deres. Jeg vil iallefall bare si at det ikke er av hensyn til meg SELV at jeg ikke har min datter hele tiden

[Anonym bruker]

HI her,jeg prøver å tenke framover i tid jeg da,hvor rastløs og rotløs skal vi la barna våre bli? eneste jeg vil gi barna er stabilitet og trygghet. far har en helt elendig økonomi,jobber døgnet rundt,så barna blir da hos sine besteforeldre meste av "hans" tid.

[Fabelaktiv]

Da er jeg enig med deg - hvis far ikke kan være fullt ut far når han har barn(a) så ville jeg også satt hardt mot hardt

.. og denne avtalen mellom meg og far kan ikke fortsette etter skolestart for hun skal kun gå på en skole og vi bor ikke i samme skoledistrikt.

 

 

 

[Gjest]

Er da ikke anonym jeg..Kan hende det funker fint hos dere men det gjorde det ikke for meg. Derfor jeg mener som jeg gjør og det må jeg nesten få gjøre.

 

Tror at med foreldre som fungerer greit ilag (samarbeid) Og i ditt tilfelle at du faktisk ser jenta di i de periodene, men jeg bodde så og si i en bag hele tiden, jeg følte jeg var konstant i veien for min far og hans nye barn når den perioden kom ,og det funket rett og slett ikke. Nå var jeg jeg såpass gammel at jeg kunne fint ha sagt ifra men i frykt for å såre noen av dem ville jeg ikke det. Men i noen tilfeller er 50/50 for foreldrene ja.. og mesteparten av de foreldrene samarbeider lite, slenger med leppa om hverandre, barnet må bestandig ha med seg store lass med klær og leker og får aldri sjans til å føle seg hjemme noen av plassene. Vil du ikke selv si da at da er det mest for foreldrene??

[Fabelaktiv]

Uff - det hørtes ikke hyggelig ut.

Nei - vi er nøye med å ikke snakke stygt om den andre og samarbeider bra.. hun kan ha med hva hun vil frem og tilbake og har alt hun trenger begge steder..

 

Noen tenker tydeligvis ikke på barnet.. det er jo trist. Vi mener selv vi gjør at vi kan for at vår datter skal ha det best mulig og føle seg velkommen uansett. VIl hun snakke med pappa så ringer vi og motsatt.. vi prøver også innimellom å være litt sammen alle sammen, men vi bor litt langt fra så det blir ikke så ofte. Men vi trur vi gjør det beste og jobber for det, så jeg blir litt "såret" over at folk kanskje går og tenker at jeg gjør det av egoistiske hensyn for det er IKKE tilfelle i det hele tatt

 

SOm jeg sa.. dersom man ikke syns den ene er skikket - og i tillegg om man ikke kan samarbeide og gjøre dette for barnet så bør man finne en annen løsning.

[Gjest]

Helt enig:) Du merker fort om jenta di ikke trives med dette:)Høres jo ut som dere har en flott ordning på det og høres jo ut som pappaen er en "skikkelig" pappa om du skjønner meg. En som vil delta hele veien og er involvert. Det betyr alt.

 

I mitt tilfellet ble det forverret at nye partnere i forholdene som ikke var så "glad" for at jeg var der + nye barn. Men slik erfaring sitter i en stund så sikkert derfor jeg er litt amper på alle som mener det er det beste. Ikke vondt ment;)

[Fabelaktiv]

Jeg skjønner jo også det da - man farges av erfaringene sine.. så jeg ville også litt derfor "vise" at det går an.

Jeg har jo ny samboer og til "alt hell" så er han også av et skikkelig kaliber og tar i mot min datter med åpne armer og savner henne når hun er borte -forteller historier om henne til felles venner etc etc

 

Jeg priser meg heldig med ex og nuværende og håper hellet vil vedvare

 

 

[Anonym bruker]

Det "beste" for barnet er da ikke om det bor 50-50 eller hos bare en av foreldrene. Dette spiller liten rolle om foreldrene ikke viser at de er venner og ønsker det beste for barnet sitt. Det beste er om foreldrene klarer å være venner, å kommunisere med barnet og prøve å forstå dens behov. Kanskje vil behovene være forskjellig fra barn til barn, kanskje vil de endre seg over tid. Det finnes da ingen fasitsvar på hva slags ordninger som fungerer best i ulike familier?

[prøvekluten+3små]

hm...jeg vokste opp med denne typen foreldrefordeling jeg...gikk helt fint,og ville ikkehatt det annerledes..

 

MEN...det er noen men her..jeg var tolv år da det skjedde ergo ganske stor..tror kanskje ikke dette ville vært noe for et bittelite barn på ett-to år for eksempel,for litt mas med det er det jo..OG mine foreldre var naboer,så det var veldig enkelt for oss å ha det slik..

 

jeg har bare opplevd solskinnshistoriene hva skilsmisse angår,med to ferieturer hvert år,to rom,to av alt..og nå som mor: dobbelt sett med besteforeldre til å hjelpe oss i barnevaktsituasjoner

[Hva skjer'a?♂]

Jeg er så enig med deg FabelAktiv:) Har hatt samme ordning med min datter i flere år. Vi har hele tiden jobbet veldig for at det skal være best for henne, hun bor slett ikke i en bag, men har alt huntrenger hos begge. Jeg og pappan har begge nye ektefeller og omgåes i hennes sammenhenger som skolemøter, forestillinger, fotballkamper, dugnader, vi arrangerer hennes bursdag sammen osv.

Et barn blir ikke rotløs når foreldrene jobber godt og tett sammen for å gi en sammenhengende hverdag.

 

Jeg synes det er veldig egoistisk av mor og avfeie en utvidet ordning helt, det finnes utallige muligheter mellom 50/50 og "vanlig besøkaordning". Jeg mistenker disse mødrene for å ha økonomiske motiver og/eller være bitre på sin forhenværende.

[Noddy78, en av hver!]

Hos oss er det motsatt, barnet som har mast i snart 3 år om å få være 50-50, men mor nekter, tror ikke det er det beste for barnet heller, hun er nå 8 og det er mulig det går mot mekling.

Vi tror selv at hun har det best sånn som det er i dag, men hun burde få prøve det og finne ut hva hun liker best selv.

Alle barn er forskjellige og da må forskjellige løsninger bli det eneste riktige.

Uansett vanskelig å være et barn med to hjem, blir slitsomt i lengden samme hvordan man gjør det...

 

:-)

[sol og varme]

hmmm, jeg vil gjerne tro og håpe at alle vil sitt barns beste...men uansett så er det alltid noen som vil ting for sitt eget beste... Jeg har ei venninne som har 50-50, det funker så og si ganske ok...men likevel ikke godt nok. Det jeg ville satt som kriterier er jo at foreldrene ikke bor langt unna -fordi barnet må jo tross alt kunne gå på samme skole hele tiden...og hvis foreldrene klarer å samarbeide så går det vel greit. Jeg er selv skilsmissebarn, og kunne ikke tenkt meg tanken å bo 50-50 hos mamma og pappa... Pappa'n til mine barn har vanlig samværsrett, og vi har aldri vært inne på tanken på annen fordeling heller (bor litt for langt unna hverandre). Det som jeg heller blir grønn i fjeset av er jo når jeg hører om de som absolutt ikke vil ha 50-50 pga. økonomien... -da taper mor penger osv...det synes jeg er å begynne i feil retning...

Likevel, jeg ville ikke gått med på 50-50, fordi jeg selv ikke ville ønsket å bo i to hjem på denne måten...jeg tror det må være litt belastende å måtte ha to hjem å dra til...Det er min mening... Men jeg har da ikke akkurat sett igjennom alle barns øyne her i landet heller, så jeg kan ikke tale for dem.

[aanonym]

50/50 KAN fungere for enkelte barn, men etter mitt syn må en del minimumskriterier være oppfylt:

 

Barnet må være av den robuste typen, og minst 4-5 år gammel

Foreldrene må samarbeide godt

Foreldrene må bo i samme nabolag, slik at barnet kan fungere i sine vante omgivelser, besøke venner etc

 

 

Vår sønn oppfyller alle kriterier, bortsett fra at far bor i en annen bydel. Likevel trives han best med å dra til pappa annenhver helg + en dag i uka. Det er her som er "hjemme".

 

Politisk ukorrekt? Kanskje, men det er nå i alle fall vår erfaring (far er enig).