Dritt lei..trenger råd! (seriøse)

[Anonym bruker]

min samboer har to barn fra før på 9 og 10 år. sammen har vi ett felles på 1 år, og en på vei, termin i september.

 

problemet er at han har så dårlig sammvittighet for å være helge-pappa (for de to barna fra tidligere ekteskap), at det finnes ikke snev av rutine når de er på besøk.

 

pizza og cola te frokost. være oppe til alle døgnets tider.

nå som det er sommer, er de her i ukesvis. de legger seg rundt 5 om morgenen, og står opp rundt 15 på ettermidagen, detter er barn på 9 og 10 år! har sluttet å si, kommentere det for da blir han fornærmet og drittsur:( og jeg er der å ska prøve å ha litt ro og rutiner for sønnen vår på ett år. umulig. er i jobb og høygravid trenger litt fred om kveldene.

 

noen ganger (ganske ofte i det siste) har jeg tenkt på om å flytte for meg selv(med barna mine), er den eneste løsningen..

vil ikke oppdra barna mine i dt kaoset. mine meninger betyr ingenting, han kjører sitt eget løp, han har sagt det selv, "synd om du ikke liker det". Så sier han til andre avogtil; barna skal bo hos oss fast fom neste år. det kommer jeg aldri til å holde ut. det er ille nok nå, når de er her annenhver helg, og ALLE ferier.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv en stefar som kom inn i bildet da jeg var 10 år, bortskjemt som fy fordi mor ville vi søskene skulle ha det bra.Min far (ser på han som det nå) satte grenser for oss, vi visste at det og det aksepterte han ikke, og vi kunne fint rydde på plass etter oss. Jeg ser nå at det gjorde oss til mer selvstendige og tryggere barn, og har nok formet oss til de personene vi er i dag. Redd for hva som kunne skjedd om ikke han hadde kommet inn i bildet, selv om mamma er verdens beste og hadde gjort alt for at vi skulle ha det bra

 

Dette sliter både på deg, barna og sambo, men dere trenger nok en objektiv person sine synspunkter, slik at han får et mer nyansert syn på de endringene han MÅ gjøre..

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til en gutt på 6 år, og han er hos oss annenhver uke, noen ganger mer. Jeg takler heller ikke når far skal være "snill" pappa i stedet for GOD pappa - og sier klart fra at i dette huset får ungen innrette seg etter våre regler. Jeg eier tross alt huset også, så hvis jeg synes ungen skal gå å legge seg, så skal han gå å legge seg. Hvis han ikke oppfører seg, sier jeg også fra. Selv om det bare er i helgene dine stebarn er hos dere, er du en voksenperson i livet deres, og kan bestemme nøyaktig like mye som faren deres. Jeg tenkte også flere ganger på å flytte, men etter mange samtaler og krangler har samboeren min skjønt at jeg har rett. Han vil ikke miste meg og har dermed skjerpet seg kraftig. Du bør prøve å forklare for mannen din at du ikke orker mer, og har tenkt mye på å dra din kos og ta ungene med deg fordi han er en uansvarlig far. Hvis han vil ha omsorgen, kan du fortelle han at det er ikke en dommer i verden som ville gitt ungene til han når han er såpass uansvarlig at han lar ungene være oppe hele natten osv. Hvis det ikke nytter å prate med han, kommer han aldri til å forandre seg. Jeg ville også forsøkt å finne noen andre enn deg som kan fortelle han det , som anonym sier her oppe er det ofte fra andre de trenger å høre det. Det han holder på med nå, er galskap og det gjør han til en dårlig far, og det må han enten forstå eller så risikerer han å miste alt. Jeg føler virkelig med deg - det er utrolig vanskelig å være stemor noen ganger... Jeg ønsker deg lykke til og ALT godt.

[Anonym bruker]

Slike saker er det greit å snakke om før man blir samboer. Som steforelder skal man jo ta aktivt del i sine stebarns liv, og det skulle bare mangle at dere i denne saken burde bli enige om en løsning som begge er komfortable med.

 

Jeg tror du rett og slett må sette deg ned med mannen din og ta en alvorlig samtale med ham. Si at dette også er ditt hjem og at dere nå må bli enige om felles kjøreregler. Du kan fint si at slik som situasjonen er så føler du at det hadde vært bedre om du og ungene bodde for dere selv. Bryr han seg det minste om deg vil han ha forståelse for at du er høygravid.

 

Unger på 9-10 år får du kanskje ikke til sengs veldig tidlig, spesielt om sommeren. Men klokka 22 høres rimelig ut i mine ører. Og så bør dere få ungene opp om morgenen og gjøre noe sammen med dem istedet for å la de sove hele dagen.

 

Lykke til!

 

Nina