Både gruer og gleder meg:(((

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Lille Andreas blei sendt til Rikshospitalet for obduksjon forrige Mandag, vi fikk beskjed om at vi vil bli kalt inn til Sykehuset i Skien når svaret kommer om ca 6uker sa de...

Jeg gruer meg til og få svaret men samtidig så gleder jeg meg...

Hvorfor jeg gruer meg : Er noe av dette min feil, kunne alt vært unngått, burde jeg ringt legen når jeg fikk følelsen av at noe var galt, Jeg snakka med legen om at jeg trudde noe var galt men han smilte og sa alt er bra med lille i magen, burde jeg krevd ul der og da, Hva visst det som feilte Andreas er MIN skyld??

Hvofor jeg gleder meg : Endelig få svar, slippe og gå og vente og lure og plage meg sjøl, og kanskje få vite at dette IKKE er min skyld.

 

Sambo sier jeg må slutte og klandre meg sjøl, men hva veit han, tenk visst det er min skyld, kommer aldri til og tilgi meg sjøl..

Veit jeg er dum som går og tenker slik, men klarer ikke å la være og tenke sånn...

Alt er et evig kaos i huet mitt...

Tenk visst jeg bare hadde krevd ul tidligere, kanskje...

Men huff jeg kan ikke tenke sånn, men klarer ikke la vær heller...

[Mille**]

Huff, du må ikke tenke slik, selv om du hadde ringt legen før så hadde han jo fortsatt feilet det han feilet, ingenting de kunne gjort med det uansett. Skjønner det er vanskelig å la vær å tenke slike tanker da....Vet egentlig ikke hva jeg skal si, håper du får fred i sinnet når du får svaret.

 

Stor god klem til deg

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Veit at jeg egntlig ikke bør tenke sånn, men klarer ikke la være....

 

Takk for klemmen..