de første dagene som alenemamma...

[Anonym bruker]

Er helt forjævlig.. Pappaen skal ha jenta mi for føste dag i dag.!! Det va han som gikk fra oss.. Blir det bedre?

[så var vi 4]

Jepp, det blir mye bedre med tiden. men er et slit den første tiden med alle nye rutiner og papirarbeid som skal gjøres.

[Bea-]

off.. papirarbeid driter jeg i, det er den invendige smerten som ver verts! Hadde dere det sånn? Er jeg helt alene?

[jente30L]

jeg ble alene den 12 aug... sitter her og er veldig stille i huset...

legg meg gjerne til på msn [email protected]

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Du er ikke aleine, nei!

[Bea-]

har alle det vondt eller?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jepp vi har det drit vondt alle sammen, men takket være nav er vi rike så det er ikke så farlig

[Anonym bruker]

Jeg har det også vondt. Skal blir alenemor og driver å finne meg en leilighet og jobb. Ikke lett gitt. Gruer meg litt, men samtidig så gleder jeg meg også.

[Ane**]

Jada, det blir bedre med tiden!

Det er vanskelig og vondt i starten. Alt er nytt, hverdagen er ny, kveldene er nye, økonomien blir en helt annen, osv osv... Men etterhvert finner man seg til rette. Man får litt rutiner på ting, lærer å kose seg i eget selskap på annen måte enn før, får taket på økonomi og å få penger til å strekke til... Det tar nok en stund, og savnet etter han kan jo ta enda lenger om det var han som gikk. Følelser kan man liksom ikke styre.

 

Men ja, det blir bedre! Tro meg! Kan ikke annet enn å ønske deg lykke til!

[Gjest]

Jeg feller fortsatt en tåre i ny og ne jeg, fordi jenta mi mest sannsynlig aldri får møte pappan sin. Men vi klarer oss jo. Hun har jo masse folk rundt seg som er glad i henne. Men det er trist fra tid til annen. Det var værst i begynnelsen, da alt skulle ordnes med papirer og styr..