Dette er tungt :-(

[Anonym bruker]

Sliter heftig for tiden med depresjon. Føler meg rett og slett gal. Er 17+4 på vei. Plutselig sint og hiver fra meg ting, banner, noe som jeg vanligvis ikke pleier og gjøre. Ungene mine er skremt over meg, de er bare 7 år. Hadde fødselsdepresjon etter tvillinjentene mine, så jeg kjenner liksom at jeg har vert på dette stadiet før. Er sykemeldt for tiden, jobber som frisør. Det hadde ikke gått uten. Bare noen sier hei griner jeg som bare det. Nekter og ta telefonen uten at jeg vet hvem det er. Vræææææææl! Innbiller meg dumme ting som at min kjære gode mann ikke lenger har følelser for meg. Hva er det som egentlig skjer i hodet mitt da? Syk på sinnet , det er den setningen som dukker opp.

 

Litt rart er det, før vi ønsket oss en til, en koseklump, var alle tanker om det og vere gravid egentlig ganske romantiske. Men kan akkurat nå skrive under på at for øyeblikket er dette ikke tilfelle. Det verste av alt er at jeg ikke vil tilbake på jobb heller. Møkka lei av kunder som graver og spør og slarver. Fra det graviditeten ble allmennkjent har jeg vel egentlig dreve et skuespill om at jeg er så JÆVLA LYKKELIG. Det føles ikke sånn.

 

Nei, dette ble et eneste surr. Men faktisk godt og skrive det ned, sette ord på det. Men til slutt går det jo bra, har erfaring med det. Men det er bare så veldig tungt nå.

 

[Buick]

Huskar så godt då eg gjekk med nr 2. Stakkars ho som var 3 år då fekk skikkeleg gjennomgå. Hadde raserianfall mange gongar for dag over bittesmå bagatellar. Var heldigvis aldri stygg med henne, men kjeften gikk ja. Gjekk heldigvis over, så eg satsar på at det var hormonar som gjorde det. Kjenner det jo litt igjen frå når eg har PMS, så det blir vel litt av det same berre 10 gongar forsterka.

Tell til 10 når du kjenner at du virkelig får lyst til å eksplodere, då kjem som regel fornufta sigande slik at ein kan takle ting på ein litt meir rasjonell måte.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Sitter og griner jeg nå. Det er så godt og vite at det er fler der ute som har det, eller har hatt det lignende. Takk:-)

[Anonym bruker]

Jeg sliter med akkurat det samme om dagen. Deprimert og fått en del angst. (Noe jeg har slitt med i mange år). Sluttet på alt av medisiner, og nå har jeg gått på en smell. Og jeg som har fantasert om nytt svangerskap siden jeg fikk forrige for over 3 år siden. Forbredt kroppen i ett halvt år, med nedtrapping av medisiner etc. Var hjemme fra jobb i går og i dag. Skal gå i morgen og neste uke. Så reiser vi til Spania i to uker. Jeg håper inderlig at det hjelper på psyken. En god klem sendes deg. Vi er nok ikke alene om å ha det sånn. Bare så sjelden noen tør å innrømme det.

[turbohege]

det er helt sant. Man føles gal og unormal. (litt depresjonsrim???) Er et den berømte lykkepillen du har gått på du også? Jeg også har brukt den. Trøst var det når legen sa det er så mange fler enn du tror som bruker akkurat den type medisin. håper du får en kanontur i varmen og ja, dette vil absolutt gjøre deg godt :-) Jeg skal til legen i morgen og tenker det blir ny sykemelding. Innerst inne håper jeg det blir det, er liksom blitt menneskesky også da. Alle graver og spør. Men gled deg til turen ,slapp av og nyt varmen. Kjempestor klem til deg også. Vi fixer dette vi skal du se :-)