Barnehagebytte og mammahjertesmerte! Litt langt...

[strikkballen]

Uff, storebror har nå byttet barnehage. Egentlig burde det være bra, og blir det sikkert også etterhvert, renere luft, større uteplass, og kort vei hjemmefra. Flinke og hyggelige ansatte og i det hele tatt. MEN: I den gamle barnehagen kjente han alle, både barn og voksne og trivdes veldig godt. Hver dag når vi leverte kom alle vennene hans løpende og spurte om han ville være med å leke. I den nye (har gått der en uke)kjenner han ingen ordentlig godt, og ingen kommer løpende og møter ham. De voksne sier det går bra med ham, at han leker bra sammen med de andre, men også alene av og til. Særlig når de er ute med frilek blir han gående litt alene. Han finner alltid på ting og leker bra - men en del alene fortsatt. Han mistrives ikke direkte, men er heller ikke veldig glad for å være der.

 

Uff, jeg har akkurat nå kjempedårlig samvittighet for å ha tatt ham ut av den gamle barnehagen. Vi tenkte det var best for ham, for vi måtte kjøre ganske langt hver vei, og mye stress og bilkø hver dag. Barnehagen lå også i sentrum av byen, med en del forurensning og dårlige uteområder. Men nå tenker jeg kanskje det hadde vært best for ham å fortsette - ingenting er jo viktigere enn venner og trivsel.

 

Har noen av dere erfaring med sånne overganger? Hvor lenge "tåler" de å være i en situasjon hvor de bare trives sånn halvveis? Styreren i den nye barnehagen mente det ofte tok en måned eller to før de var fullt integrert. Han er snart 4 og et halvt, normalt robust, veldig aktiv og vanligvis flink til å leke, men ikke super-tøff og litt sjenert for folk han ikke kjenner. Vi henter ham så tidlig vi klarer, rundt kl 15 - med god hjelp av bestemødre.

 

Alle synspunkter mottas med stor takk!!!!

[Gjest]

Byttet barnehage til eldstejenta mi da hun var 3 år. Det gikk en stund før hun fant seg venner og var reservert og til tider litt sint i barnehagen. Men det var trygge og gode voksne som skjønte at hun trengte litt tid på seg. Og vips- der hadde hun plutselig mange venninner.

 

Kanskje han trenger litt tid på seg til å iakta leken, finne ut av de andre ungene. Jeg er sikker på at han kommer til å klare seg helt fint. Unger er veldig gode på omstillinger. Dere har tatt et valg som er til det beste for alle på lang sikt, selv om det kanskje føles litt vondt og vanskelig nå. Husk at vi mammaer tenker som oftest altfor mye. Kanskje vi burde ta utfordringen med å la ting komme og gå.

 

Det går seg til!

 

Oppmuntringstrøsteklem

[Attpåklatten :-)™]

Jeg har ikke så mange gode råd å gi akkurat her, men tror kanskje det er litt verre for deg enn for ham:-)

Noen ganger trenger både vi store og de små litt tid på oss for å venne oss til nye rutiner og mennesker. Etter å ha møtt poden din på søndag, så er jeg helt sikker på at han snart spretter rundt sammen med de andre barna. Gi det litt tid og prøv å ikke slite så fælt med dårlig samvittighet - det er den mest bortkastede energien som finnes:-)

Og du hadde fort merket om det var ille for ham å være der, det er jeg helt sikker på:-)

Lykke til, både til deg og til ham:-)

 

Klem klem

[Reveenka]

Helt enig med de foregående talerne! Dette kommer til å gå seg til! c",)

Og jeg tenker at det sikkert er bedre å bytte barnehage nå, slik at han får muligheten til å bli kjent med barn i nærområdet som han senere skal gå på skole med?

[Maud]

Jeg er enig med Reveenka - dere har tatt en avgjørelse som er god for ham på sikt. Nå får han mulighet til å få flere venner blant dem han skal gå på skolen sammen med. Dessuten får han en daglig gevinst i at han slipper unna masse kjøring frem og tilbake.

 

Det er samtidig klart at det er vondt for en liten fyr å plutselig skulle forholde seg til masse nytt og ukjent. Sånn som du beskriver ham, er jeg sikker på at det retter seg etter noen uker. Vi vet jo selv hvordan det er å være ny på en jobb f.eks. - det tar litt tid før vi er like naturlige med nye kolleger som med gamle. Det er rart med oss mødre, vi vil gjerne beskytte barna våre mot alt som er vondt og vil fjerne det som ikke er bra med en eneste gang. Noen ganger må man bare tåle at barnet har det litt vondt og være der og trøste det uten å bagatellisere. Som voksne har vi jo mer overblikk og et lengre perspektiv slik at vi vet (så sikkert som vi kan vite) at dette blir bra etter hvert.

 

Å hente ham tidlig nå i denne perioden høres lurt ut. Dessuten å tåle at han er lei seg og høre på ham, trøste når han sier noe om det og kanskje også selv sette ord på at dere ser at det er litt vanskelig for ham nå og lete etter ting som er bra med den nye ordningen. Dette løser seg, det er jeg sikker på!

[Ronja65]

Du skal se det går fint. (enig i alle kloke svar over). Sender deg en klem:-)

 

 

[Gummelillan]

Er ikke det en mors lodd her i livet? Den dårlige samvittigheten og bekymringen for om vi har tatt riktige valg...?

Men akkurat her tror jeg du kan slappe av. Kjenner til det der med at tilvenning tar litt tid når de er litt eldre. Min eldste skiftet barnehage hvert år de første 3 årene... Først var det familiebarnehage, så en skikkelig hallelujabarnehage og så fikk vi endelig plass i drømmebarnehagen fra hun da var 3 år. Og selv om vi da var overlykkelige over at hun hadde fått plass i DEN flotte barnehagen hvor alt bare var sååå mye bedre, ja, så tok det litt tid før hun både var innkjørt og til venneflokken var stor i den nye. For når du er tre så har du jo allerede knyttet bånd. Og dermed så savnet hun sine venner og sin tidligere barnehage, og følte samtidig kanskje at hun ikke helt var en av "gjengen" i den nye.

 

Hun snakket myyye om den gamle barnehagen i starten og vi opplevde også at hun gråt av savn av den... Virkelig vondt å oppleve. Men sakte men sikkert snudde det og så gikk hun der da i 3 år og bare stoooorkoste seg. Og vennskapene hun fikk holdes fortsatt varme til tross for at hun ikke går på skolen med noen av de nå.

 

Så gi det hele litt tid. Høres ut som om dere har tatt de riktige valgene og ganske snart vil nok også poden finne seg til rette og synes at dette virkelig er barnehagen med stor B ;-)

 

Lykke til for dere begge!!!!!!

[strikkballen]

Tusen, tusen takk for støtte og oppmuntring, alle sammen!! Ja, det går seg sikkert til etterhvert, og så må han får lov å bruke den tiden han trenger. Av og til er det vanskelig å skille mellom hva som er min egen "smerte" på hans vegne, og hva som er HANS reaksjoner også:-) Fredag prøvde jeg en litt ny variant - da han sa han ikke ville i den nye barnehagen, fordi det var kjedelig der, støttet jeg ham så godt jeg kunne, sa jeg skjønte godt at han syntes det er kjedelig for han kjenner jo ikke så mange der enda, og det tar jo tid å bli kjent med nye, akkurat som for oss voksne. Da jeg hadde holdt på i det sporet en liten stund, tok han en litt overbærende, veslevoksen tone: "men, mamma - jeg kjenner jo NOEN, da. Det vet du jo! Jeg kjenner alle de voksne og noen av barna også". Og så var det plutselig greit nok å gå i barnehagen likevel. Vi får se i morgen. Det går sikkert litt opp og ned fremover.

 

Ha en fin kveld, klem

[sakama]

Har ikke så mange trøstende ord å komme med akkurat nå. Men det sies at felles skjebne er felles trøst. Vi er i akkurat samme situasjon som dere,og synes det er ganske tøft. Men som de andre her sier; dere har tatt et valg som er til det beste for barnet. Jeg er overbevist om at det kommer til å gå bra. I tillegg til at vi har byttet barnehage, skal også minstetuppa begynne i barnehage. Så nå har vi tilvenning på både storemor og lillemor. Men som sagt selv om det er tøft nå, er jeg helt sikker på at det kommer til å bli bra. Kjenner jeg får klump i halsen bare av å lese innlegget ditt jeg....

Stor trøsteklem..