gladog blid Skrevet 16. august 2007 #1 Skrevet 16. august 2007 Litt nedfor i dag. Har ett barn fra før som traff på først forsøk og med ny mann er vi på 3 måned og ingenting skjer. Nå kjenner jeg atter en gang at mensen er på vei. Prøver å ikke fokusere på dette hele tiden og dte går jp greit helt til jeg kjenner at mensen er på vei, da blir jeg litt trist. Vet jo at mange prøver mye mye lenger enn hva jeg har prøvd, men jeg vil det så gjerne NÅ! (føler meg en smule gammel og vil gjerne snarest mulig) Kanskje det blir for mye stress, jeg tenker at jeg ikke skal prøve lenger en ett år til. Da blir jeg 38 og da føler jeg det er for sent for meg. Kanskje disse "grensene" jeg har laget gjør det vanskelig å bli gravid.
Lisa37 Skrevet 16. august 2007 #2 Skrevet 16. august 2007 Føler litt det samme som deg, men vi har prøvd mye lenger vi da. Har prøvd tilsammen to år, men avbrutt av lange perioder der samboer jobber i utlandet. Jeg har jo blitt gravid to ganger i løpet av disse to årene, men ene gangen ble det en sa og andre gangen utenfor livmoren. Jeg har blitt 38 år, og nå er samboer stasjonert i utlandet igjen, muligens for 4mnd. Og tante rød dukket så klart opp forrige fredag. Vil jo så gjerne har et barn til, min samboer er en del yngre enn meg og har ingen barn fra før, jeg har en sønn på ti fra tidl forhold. Begynner å føle at tiden renner ut for meg, samtidig har en gynekolog som jeg var hos i fjor vår, sagt at jeg muligens har pcos....så jeg tar metformin daglig uten at det har hjulpet i det siste ihvertfall.... Jeg blir så oppgitt at det ikke skjer noe, og at det tar så lang tid før vi kan prøve igjen........Jeg kan overleve om jeg ikke skulle få et barn til, men jeg vet at barn er den største drømmen for min samboer. Lurer snart på om jeg må gi opp hele greiene.......uff jeg er skikkelig nedfor for tiden.....
martine68 Skrevet 16. august 2007 #3 Skrevet 16. august 2007 Du må ikke tenke på at noen av oss har prøvd lenger enn deg. Du har da like mye rett til å rope ut din frustrasjon du. Vi har jo vært der du er vi også vet du. Når du reflekterer over alderen din må jeg smile litt. Du skjønner jeg kjenner meg så igjen. Jeg var 37 da vi staret på dette prosjektet og tenkte at det var greit å være 38 og nybakt mor. Vi har 2 barn fra før og de har vi ikke slitt for å få til. Derfor tenkte jeg ikke over at det skulle ta tid. Men etter som vi ikke klarer det, har jeg endret syn på hvor gammel jeg skal være når jeg føder. Jeg fylte 39 i sommer og synes ikke jeg er for gammel til å føde som 40-åring. Jeg føler meg ikke eldre enn jeg gjorde som 37-åring. Så hvis dette tar tid kanskje du endrer syn på det med alderen du også. Men, jeg får håpe du slipper å bli en sliter da. Spiren sitter nok i magen før du aner det. klem fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå