min historie om spontanabort(litt lang)

[to-em]

Hei.

Har bare lyst å fortelle dere min historie ang de første ukene i svnagerskapet og brun utflod, ikke for at dere skal syntes så synd på meg(for det har jeg allerede gjort) eller bli skremt, men for jeg vil at andre skal slippe å ha det slik jeg har gått i noen uker. Da jeg var i uke 7(trodde jeg) begynte jeg å få brun utflod. Alle sa til meg at det var normalt,men magefølelsen min var ikke helt god. Dro på en privat ul(utvendig), der fant de ut at jeg bare var 5 uker på veiog for tidlig å se om hjertet slo,men de kunne ikke se noe unormalt. Fikk roet meg litt. Var hos legen min noen dager seinere på 1.kontroll. jeg forklarte hvordan jeg hadde det i fht utfloden og at jeg ikke hadde noen symp, og spurte forsiktig om ikke han kunne bestille ul til meg på sykehuset,men han så ingen vits i det, jeg ga meg.

4dager etter dette, var det friskt blod på papiret da jeg var på do. Ringte legevakta dagen etter men du sa så lenge jeg ikke hadde vondt, skulle jeg bare ta det med ro. Den helgen ble forferdelig. Magefølelsen min var ikke god.

4 dager etter 1.dag med friskt blod var jeg på ul på sykehuset(som jeg fikk jordmor bestille til meg) Da viste det seg at fosteret var dødt! Og at det hadde det nok vært siden uke 5(da jeg var på utvendig ul)

Så jenter ikke godta at leger sier at du ikke skal bekymre deg!!Be om å få ul-time på sykehus. Jeg vet at de ikke kunne få gjort noe der fra eller til,men jeg hadde spart meg for disse forferdelige ukene men uvisshet. Stol på magefølelsen din.

De sa på sykehuset til meg at en kunne ringe dit selv også å bestille ul-time.

Det var faktisk i går jeg var på ul på sykehuset, ble utskraping samme dag. Følte en letthetsfølelse i går og idag, selvom jeg er helt utslitt i dag(sovet nesten hele dagen)

Så jenter stå på, krev det dere ønsker, det er dere som går bekymra!!