Hva syns dere om dette?

[Anonym bruker]

Typen min begynte å jobbe for 3 mnd siden.

Vi fikk ei tulle for 6 mnd siden.

IKKE 1 gang har han stått opp med henne, det er min jobb.

Ikke løfter han en finger i husarbeid,

ikke vasker han tøy,

ikke henger han opp tøy,

ikke rydder han tøy inn i skaper,

ikke rydder han utav oppvask maskinen, såvidt han setter inn etter seg.

Hjelper nesten aldri med å rydde av bordet etter middag.

Lager mat ei sjelden gang.

Gidder sjeldent å skifte på snuppa- gjør det vist jeg spør da

Mater henne så og si ALDRI.

Støvsuger aldri, eller vasker.

Ligger og sover 3 timer på sofaen når han kommer hjem ifra jobb.

Går aldri ut med vogna på tur ved eget intiativ.

Sier at hans jobb er på utsia_ der det ligger og flyet i verktøy og søppel forresten.

 

Har henne på fanget bitte grann på kvelden og koser med henne, å leker.

Han er veldig glad i henne, og meg,

han er veldig snill..

meeen jeg vet ikke om jeg gidder dette mer. Jeg er bare 19, og vil ikke ha sånnet liv.

Hva mener dere?

 

[Anonym bruker]

Dyttelyttelitt

[mamma >to gull]

Hadde vært på hue og ræva ut om han ikke skjerpet seg!!!!

Har du prøvd snakke med han om det da?

Dere er jo to om barnet og skulle bare mangle at ikke han gjorde en innsats han også, både med husarbeid og med barnet deres!

 

[aimée]

hei jeg blei 20 i år, så veit åssen du har det ang at du ikke er så gammel ! .....men hadde typen min vært sånn så hadde jeg klart meg uten tror jeg !!! du får tenke litt selv hva du tror hadde vært best ! bare deg og hu lille jenta di, eller deg, lille jenta og en attpå kladd som bare er i veien !!! nei ...du må¨nok snakke med han, og blir det krangling så få han til å forstå at du mener alvor og at dette ikke er normalt !!! nei uff, syns synd på deg !...jeg har selv ei jente på 8 mnd, og helldigvis hjelper pappan til, selvom han kunne vært litt mer aktiv. ....

[Anonym bruker]

Om vi krangler ja!

Vi krangler så busta fyker,

jeg sier jeg skal flytte ut og begynner og pakke,

mens han prøver og holde meg igjen å lover at alt skal bli bedre,og at han skal skjerpe seg.

mens dagen etterpå når han tror alt er greit så fortsetter han med samme gamle..

det verste er at han ikke skjerper seg i det hele tatt.

Di fleste mannfolk pleier jo å i det minste skjerpe seg en uke eller 2,

men ikke denne gubben du. lager bare rot gjør han.

Dette er ikke det eneste med han heller, han var utro mot meg når jeg var høygravid,

klina med ei anna kjerring.

Jeg skal liksom bare godta alt.. være husmoren hans.

Han sier tilogmed at jeg er alle menns drøm..fyttø.

Ser på leilighet i avisa hver dag jeg..

Alle fortjener å bli satt pris på., og ha det greit..

Setter pris på svar av dere damer.

blir litt rot her, men det får så bare være.

[Anonym bruker]

Kan noen være så snill og legge dette ut på skravle for meg? Vil så gjerne ha noen fler svar:)

[Liljefjes]

Huff, stakkars deg... Jeg hadde aldri funnet meg i det! Hadde et liknende forhold - uten barn - og det tok meg 5 år å komme ut av det pga dårlig samvittighet og løfter og gull og grønne skoger. Det er 3 år siden nå, og jeg har ikke savnet han et sekund! Ser på den tiden som rimelig bortkastet...

 

Det virker ikke på meg som om kjærligheten er stor nok, og du er så ung - hvorfor ta seg til takke med noe som ikke er bra nok for deg?

 

Synes ikke du er kravstor, her hjelper mannen til med alt han klarer, og selv om han er på jobb hver dag, står opp halv fem - så sover han ikke på sofaen i tre timer når han kommer hjem!!! Da tar han seg av jenta vår sammen med meg, og i helgene sover vi lenge annenhver dag. Det er rett og rimelig synes vi begge, vi er like slitne.

 

For det om mannen jobber så er ikke du alenemor!

 

Kan jeg spørre deg hvor gammel han er? Kan jo hende at han kan forandre seg, men jeg tror ikke det vil skje over natta mens dere er i samme hus for å si det sånn. Hvis du og jenta reiser bort en tid så kan det hende han forstår hva han holder på å miste...

 

Håper det ordner seg!

[Gjest Renate&Nydelige Christina]

Hva jeg synes om det ?? FLYTT!!!!!

 

Aldri om jeg hadde godtatt det, vet at mannfolk generelt må "til snakkes" av og til men din gjør jo ikke en dritt!

Og utro når du var høygravid? Tragisk...

Jeg hadde tatt med meg babyen og funnet meg en egen lelighet, så kan han sitte der og sture for seg selv!

 

[Anonym bruker]

si at han må ta del i arbeidet hjemme,eller kast han ut..ikke finn deg i hva som helst.

[Anonym bruker]

Det blir nok meg som flytter, han lar seg nok aldri kastes ut:)

Nå har jeg sagt til han atter en gang at jeg kommer til og flytte ut, og fra han. Så bare surmuler han og gikk i dusjen.

Han vet nok at han greier og prate meg rundt, og få meg til og bli.

Så sitter jeg igjen med en dårlig følelse.

Jeg tror aldri han kommer til å begynne å hjelpe i hjemmet, han er oppdradd til at det er damene som gjør slikt...

Jeg vil bort tror jeg...Bare lurer på om jeg er sterk nok..

Det er ikke dette livet jeg vil ha i en alder av 19..

sitter hjemme heeele dagen og venter på han..

[Liljefjes]

Jo da, du er sterk nok!!! Du må bare bestemme deg for at du skal være det! Finn styrke i jenta di og familie eller venner.

 

Fortell oss hvordan det går da!!! Vi heier på deg :-D

[VinterSol+2]

dersom du har truet med å flytte ut før, og ikke gjort det, tar han deg nok mindre alvorlig for hver gang.

 

du må være konsekvent.

 

har du et sted å dra? kan du ta en tur hjem til foreldrene dine, eller har noen søsken eller familiemedlemmer du kan bo hos en periode?

Så kan han få se hvordan livet er uten deg og den lille. og han må bevise at han er verdt det om han vil du skal komme tilbake.

 

krev at han skal være med til rådgivning på familievernkontoret.

krev at dere har forhåndsfordelte arbeidsoppgaver hjemme. (feks; han MÅ vaske badet hver tirsdag, lage middag onsdag, fredag lørdag, etc)

 

og her kan du ikke gi rom for slurv..

 

håper du får orden på det. han må lære seg at han ikke kan ta deg for gitt!!

 

lykke til!

[2småkrapyl]

Du sier du er bare 19. Er typen din det også??

Høres ut som han er vant til at mora hans ordner opp og steller rundt ham. Han er nok veldig umoden i forhold til ansvaret det er å ha et barn og et forhold. Men min erfaring er også at mange menn er sånn i forhold til husarbeid. Ukjent av hvilken grunn!!!!!???? Mange må ha beskjed om å gjøre ting fordi de ikke ser at det må gjøres, eller ikke bryr seg om at det seg jævelig ut rundt dem. (evt er de vant til at mamma rydder..)

 

Men, hvis du føler at det er så ille at du " ikke vil ha et sånt liv" bør han i alle fall få vite det. Og få en sjanse til å skjerpe seg, hvis han som du sier er så glad i dere og er veldig snill.

 

Selv er jeg 3o og har en mann på 34. Han hjelper til , og er ganske flink med barnet, men vi har hatt noen runder på dette med huset. Det jeg føler har hjulpet er å la ting stå i en periode. La det tårne seg opp på kjøkkenbordet og ved oppvaskmaskinen.. og se om han merker det. Kanskje han får en ide om at dette faktisk er noe som må gjøres noe med- ikke bare en gang, men hver eneste dag! Og ta dt opp med han på en saklig måte. Kjefting og sutring kan slå andre veien.

 

Når det gjelder barnet deres er han helt sikkert interressert i å få innspill. Barne-samvær kan være litt rart for ham, og kanskje han ikke tenker på at han bør ta seg av henne. Gi han tips om hva han kan gjøre.

 

Å sove på sofaen i 3 timer hadde vært helt uaktuelt her i huset. Da ville jeg sørget for å ha en eller annen plan der han MÅ ha ansvaret for henne mens du er ute. Det sier seg jo egentlig selv at det er helt høl i huet å legge seg å sove sånn. Da må han heller legge seg tidligere om kvelden hvis han er helt knekt på kvelden.

 

Selv er det naturlig for meg å stå opp med barnet vårt når det er noe om natten eller morgenen når han skal på jobb. Han bør jo være uthvilt når han skal jobbe. Jeg har mulighet til å slappe litt av når jeg er hjemme- dvs hvis barnet sover på dagen. Men hvis jeg blir for trøtt av amming om natten osv. kan han bidra innimellom. Og helgene deler vi opp så begge får sovet ut. Det funker bra for oss.

 

Håpe du finner ut av dette. Letteste vei kan kanskje være å gi opp, men tenk på konsekvensene av å gå fra ham. Kanskje det er lurt å gi det en sjanse til. Om ikke annet for barnet sin skyld.

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Han er 25 og har en datter på 6 ifra et tidliger langvarig forhol:/

Nja det er jo selvfølgelig meg som skal stå opp nå, i og med at han jobber, men han begynte for 2 1/2 mnd siden og har ikke stått siden hun var nyfødt.

Dvs han har bare gått hjemme og tusla.-huff for en slask...

[Anonym bruker]

Syns det er så kjipt og måtte flytte hjem igjen..lovet meg selv at:

Når jeg først har flyttet ut så skal jeg aldri hjem igjen.

Men vet jeg kunne bodd hos pappa og di, er alltid plass til oss der;) Så jeg får se hvordan ting baller på seg.

Jeg vet ialfall: Jeg gidder ikke være hans husmor ifra 50-tallet.

Jeg er en ung jente som fortjener å være lykkelig.

[Anonym bruker]

Hørtes veldig kjent ut! Har ei lita jente på snart tre mnd selv, og pappa`n hjelper lite til. I tillegg jobber han hver natt. Dagen min begynner rundt klokka seks om morgene når vesla vil ha mat, mater henne, låser opp døra til gubben som kommer hjem fra jobb, går en liten tur med hunden hans når han legger seg. Mens han sover til rundt klokka to passer, leker, mater og steller jeg vesla og hunden, samtidig som jeg prøver å få gjort unna litt husarbeid, handling etc. Når han våkner koser han litt med vesla, men bytter aldri på henne uten press og overtalelser. Han gjør ikke husarbeid, og forlanger middag på bordet til fast tid hver dag. Rundt klokka fem drar han på jobb, og jeg blir alene med vesla, hunden og alt annet. I tillegg blir han sur hvis jeg får besøk av venner på kveldstid...

 

Har ringt på leilighet i dag!

 

Kom deg bort! Du fortjener bedre!

[Mild, Marcus & Mille]

Åh, dette var meg for noen uker siden! Klarte heldigvis å få skjerpings på karen rett før fødsel Vi er begge 18, jeg er vant til å ordne meg selv mens han er vant til at andre rydder opp ettern - skikkelig slæsk var han. Jeg som gjorde ALT, selv da jeg var sjuk og gravid. Han lovte at han skulle skjerpe seg, men neeeida. Må innrømme at jeg var litt for snill mot han og, siden jeg rydda opp etter han gang etter gang. Men etter å ha spurt om råd her inne satte jeg meg ned og skrev opp et skjema til oss hver med gjøremål. Satte opp det letteste og "morsomste" til han da - bare han bidrar litt er jeg fornøyd! Satte på musikk også tok vi første mann til å bli ferdig! Er jo enkelte dager han er litt slæsk, men jeg er fornøyd! Min gikk forresten også ut i jobb først 2 mnd før fødsel, før det var han bare slæsk.. Tror eneste grunnen til at han begynte å jobbe var at han måtte på grunn av økonomien hadde nok gjerne blitt hjemme og slæska en god stund til om han fikk lov ja.. lykke til da! bare å sende meg pm om du vil snakke!