uff er nok litt rar jeg... men...

[Spente med nr 3 i vente...]

har alltid sagt og mener det fortsatt, at jeg ikke vil at lillegutt skal være enebarn... synes liksom litt synd på han..har 3 søsken selv og veldig glad for det..... ). nå når vi planlegger en til så syns jeg synd på han fordi han kanskje kommer til å føle seg litt tilsidesatt og litt sjalu.... ) (ikke så gæærnt som det høres ut som altså.....) bare noen rare tanker, som en ikke hadde før en ble mer.... hehe

[Gjest]

Du er nok ikke den eneste som var rar, vi hadde enebarn lenge og var godt fornøyde med det, men da vi bestemte oss for en til tenkte vi blant annet ting som

-tenk om det er en som vi ikke liker (!! jada.)

-tenk om vi angrer (skikkelig fornuftig)

-tenk om førstemann synes vi ødelegger livet hans selv om han nå ønsker seg søsken

 

 

Har dere en som er vant til enebarnfordelene (og det er mange sånne fordeler) så tenk gjennom hvordan han kan få merkbare privilegier i forhold til den lille, så han får balanse i regnskapet...

[Spente med nr 3 i vente...]

takk, takk... godt å høre at det ikke er bare meg som er sånn... klaffer det nå er han litt over 2 år når neste mann kommer.... mye glede av hverandre opp gjennom årene håper jeg....

[mammantilverdensbestebarn]

hehe, jeg skjønner akkurat hva du mener! Har sånne tanker jeg også. Vi har hele tiden planlagt to tette, og det blir nå 14 mndr mellom våre. Jeg har tenkt at jeg kan jo ikke bli like glad i et barn til, som det jeg er i lillegutt nå, at det ikke går an liksom. Hehe, men vet jo at jeg selvfølgelig vil elske begge ungene mine like mye! Også tenker jeg at kanskje lillegutt tror vi får en unge til fordi han ikke er "god" nok. Helt teit å ha sånne tanker. De vil jo ha så mye glede av herandre!

Rart hva som kommer fram inni hodet av og til....