om aleneomsorg

[Anonym bruker]

noen her som har noen erfaring her?

Jeg har en datter på to år, barnefar er periodevis rusmisbruker av hardere soffer som piller o.l, og daglig hasj røyker.

han har sprukket gang på gang nå det siste året, aldri når datern vår har vært der men for meg har ikke det noe å si.

 

nå har alt vært bra par mnd tid, å han har vært kjempe flink med ungen. helt til nå i helgen, hvor han dro til en nær i familien min kjempe ruset, stjal også en bil i nabolaget.

 

for meg er det nok nå. fikk bl.a besøksforbud for han i går hos politiet.

venter på tlf fra en advokat som skal ta saken min, for advokaten hans ringer hele tiden. han mener jeg ikke har rett til å holde henne unna faren hennes før evt rettsak.(noen jeg uansett an nå ed besøksforbud)

 

Men noen her som har fått fulle omsorgen, hvor far ikke har rett til å ha barnet i det hele tatt? hva skulle til? å hvordan gikk dette frem?

 

Jeg gidder ikke bruke henne i forsøk mere om han klarer det denne gangen eller ikke. Hun begyner å bli større å vil snart skjønne ting hun ike burde.

 

Advokaten hans mener jeg ikke kan nekte han samvær så lenge han ikke ruser seg når hun er der.

 

men jeg sa det at jeg tar ikke sjangsen på å få tlf fra sykehuse om at hun f.eks har funnet og spist noe narkotika som han kansje kan ha mistet i ruset tilstand.

 

hjelp------fortvila

 

 

[Ingen_nick_ledig]

Vanskelig situasjon dette her.

Tror faktisk at advokaten hans har rett, du kan nok ikke nekte samvær så lenge han ikke ruser seg når datteren er der. Men kanskje du kan prøve å stille betingelser?

Han han familie som du stoler på, som kan være til stede under samværene?

Det skal mye til for at far ikke skal få ha samvær i det hele tatt, selv om en vet at det ville vert det beste for barnet. Biologisk opphav veier tungt her til lands, hvor sykt det enn er.

 

Regner med at besøksforbudet gjelder deg og ikke barnet? I så fall har du ikke rett til å holde barnet vekke fra han, selv om det i praksis er umulig for deg med overlevering av barnet. Da må du sørge for at noen andre kan ta seg av overleveringen av barnet.

 

Men selv om du er pliktig til å la far ha samvær, er du også pliktig til å ikke utsette barnet ditt for fare. Så dersom du mener at barnet utsettes for fare ved å ha samvær med faren, er du pliktig til å holde barnet hjemme. Dette fikk i hvert fall jeg vite av barnevernet. (Men barnevernet stiller jo ikke opp for en i en evt. rettssak, så....)

 

Du får nok ikke hindret far i å ha samvær med datteren, men dersom rusproblemet hans er omfattende, er det i hvert fall en sjanse for at det i en rettssak ville endt opp med samvær med tilsyn.

[Anonym bruker]

Heisan!!

Skjønner godt du er fortvila,- er i noenlunde samme situasjon. Men her er ikke barnefar begynt med samvær i slik måte at de forlater leil min.

Jeg har snakket med barnevern, familievernkontor, helsestasjon og ikke minst advokat. De er alle klare i sin sak; skjer noe med barnet mens det er på samvær er det faktsik du og jeg som blir beskyldt for omsorgssvikt. For å best mulig beskytte barnet vil jeg derfor ikke under dagens omstendigheter la barnefar ha barnet over natten og ble til og med frarådet å la han ha barnet alene i det hele tatt. Sjansen for å bli beskyldt for sabotering av samvær er noe vi bare må ta på oss siden barnets beste MÅ komme først.

Her er det heldigvis ingen bråk enda men det kommer nok. Advokaten min "står klar", og jeg må si jeg gruer meg enormt til den dagen krav kommer fra barnefar.

MEN,- en rusmisbruker bygger luftslott!! Trusler er stort sett det eneste de har å ty til. Jeg er ganske sikker på at pappa`n her blir å true noe voldsomt, og prøve å påtvinge meg sine egne luftslott. Men når alt kommer til alt handler hverdagen om andre ting enn å ta ansvar, og det å rettsforfølge en slik sak krever rett og slett for mye energi.

De er høyt oppe og lavt nede. Som regel holder de seg for det meste nede;)

 

[tonebf]

du har rett til og nekte far samvær vis han ruser seg, uansett om han er med barnet eller ikke. har pratet med barnevernet selv om dette og de sa det... så far får ikke se mini her nå og dette selvom han ikke ruser seg under samvær!

 

lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hei tonebf:=)

Jeg er anonym rett ovenfor her!

Kan jeg spørre om det har blitt et h******* hos deg/dere da du nektet? Har han ikke samvær i det hele tatt.? Er bare litt "lost" for hvor jeg skal la grensen gå.

 

Jeg har lest litt rundt omkring og alle sier at en ikke kan nekte og blablabla. Må derfor si jeg ble overrasket av svarene jeg fikk fra de forskjellige instansene jeg har vært i kontakt med.

[tonebf]

heisann!

 

det ble ikke et helvete, bare teit tull egentlig... litt drittslenging osv men jeg bryr meg ikke! jeg har hatt besøksforbud på han før så han veit at jeg ikke gidder noe dritt fra han! men barnevernet sa det til meg at vis jeg lot han møte mini eller ha noe med mini og gjøre når han var rusmisbruker kunne stille meg i dårlig lys, at jeg har dårlig dømmekraft osv... han har ikke noe samvær akuratt nå for tiden fordi han nekter og gå på prøver men helt ærlig så håper jeg at han fortsetter og nekte fordi mini har det bedre uten han!

jeg vil ikke at sønnen min skal stå 5år gammel og vente på en pappa som ikke klarer og møte opp osv så i dette tilfeller tror jeg det er til det beste at det er sånn, og siden far ikke maser eller er noe på hugget så kansje han skjønner det?

 

jeg la inn ett innlegn her i stad, er så irritert... du kan lese det også

 

lykke til!

 

men hva har du fått beskjed om da?

[Anonym bruker]

Nei tror også det har en tendens til å stoppe med drittslenging når det gjelder "slike"!

Han ser barnet ca 1 time i uken hjemme hos meg.

Men fam.vernkontoret frarådet meg å la han ta h*n med. Problemet er at han er tidl rusmisbruker som nå henger med "gale" folk igjen. Bl.a er dama hannes narkoman. Selv om det ikke finnes bevis for at han er begynt igjen mente alle at det var svært sansynlig og at det veier tungt.

Forøvrig har jeg samme tanker som deg. Jeg skulle ønske en standard ble satt mens barnet er lite slik at jeg vet hva barnet kan forvente i fremtiden. Og gå å være "redd" for hvordan ting utarter seg sliter på, og verre blir det den dagen en får en som krever forklaring.

Er standarden et barn som nesten ikke kjenner pappa`n fordi han gir f*n er det like greit han holder seg unna til han får livet på rett spor.

[Anonym bruker]

Jeg fikk motsatt beskjed fra barnevernet. Nemlig at jeg ikke kunne nekte samvær, at det faktisk er straffbart.

Her er har far et alkoholproblem, og har faktisk kjørt barnet ruset i barnehage. Da ble det satt inn tilsyn fra barnevernet, men jeg spurte om tilsyn var gjennomført ved et spesielt tilfelle, og fikk til svar at det hadde det ikke.

Nå bor han i en anna kommune, uten tilsyn, og da får jeg beskjed om å ha is i magen. Far må jo få lov å ta seg et par øl, som dem sa.

Men utfra uttalelser fra ungen så vet jeg at far drikker når han er der. For sist jeg brukte olje, spurte han om det var øl. For det drakk pappa. Og da helte jeg oljen fra en glassdispenser, så var bare fargen han så.

Og ja, det er alltid endringer hos gutten når han kommer hjem. Bl.a at han er redd om natten.

Men barnevernsdama jeg pratet med innrømmet jo også at ho fint kunne drikke seg beruset foran barna sine.

[Anonym bruker]

det kommer nok veldig an på hvem man prater med, barnevernet har jeg gitt opp for så lenge jeg har den daglige omsorgen er det ikke mye de kan gjøre.

 

Besøksforbudet gjelder både meg og min datter,men advokaten hans jobber nok med saken.

 

jeg blir så jævlif forbannet.. noe må jeg da kunne gjøre for å nekte hun samvær med han,han er ustabil.. å jeg skal aldri komme i en situasjon hvor jeg må få en telefon fra sykehuset når hun er hos han om at hun har funnet-spist noe narkotika, eller har sett pappa bli banka opp av folk han skylder penger, se politi razziar (som han hadde hjemme hos sin mor mandag) osv.

 

JEG HÅPER DET FINNES NOE SLAGS SYSTEM SOM KAN SKÅNE HUN MOT DETTE, MEN det virker jo ikke sånn.

 

Er enig at barnet har det best med en mor og far,men ikke til enhver pris.

 

HI