Min venninne "straffer" sin 7,5-mnd gamle baby...

[Anonym bruker]

..dvs, hun sier FYYY, nå er du slem hvis han gjør noe noe galt, eller kan til og med knipse han på fingrene hvis han drar i noe han ikke skal dra i. Gutten krabber og kommer bort i mye rart, da. Jeg har prøvd å si til henne hva jeg mener, men hun sier bare at "det må han tåle, når han ikke hører...."

 

Men en 7,5 mnd gammel baby skjønner vel ikke sånt??? De utforsker vel bare verden? Jeg ville nå iKKE gjort det på en sååå liten baby. De må jo ha forutsetninger for å skjønne at de ikke skal dra i ned en blomsterpotte m.v...Hun har ryddet bort en god del ting...,men likevel finner gutten hennes mye spennende å utforske i huset der.

 

Er det jeg som tenker feil???

[Mage Mi Sa Jo]

man skal vel ikke straffe barna med fysisk avstraffelse uansett alder. og knipsing på fingene er det.

 

man kan vel godt si fy og nei. måten jeg prøver å lære søønnenmin hva som er nei ting er ved å si nei strengt for så og gå og flytte han vekk fra ledningen ol. vet aat han nok ikke helt forstår eda men etterhvert forstår han, jeg blir ikke sint på han.

 

jeg har ikke flyttet så mange ting bare farlige ting som kan skade gutten min. og dukker så han ikke river alt mulig over seg.

 

det virker som du bare er sjokkert over at hun gjør dette mot en baby men ikke om barnet var større håper det bare er skrivemåten og ikke sannheten.

 

det er ikke bra at hun legger til han at han er slem og mener at han ikke hører for du har helt rett han har ikke forutsettning for å forstå at det er "galt" det han gjør.

 

 

[moniccen og Stina 14.06.07]

Enig med deg jeg anonym!

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her. Synes ikke man skal knipse fingre uansett alder jeg. Men det jeg mente er at en 7 mnd gammel baby skjønner ikke hennes irettsetting. Han vil jo bare utforske verden. Hun sier hardt: fyyyy...får helt vondt, jeg. Han skjønner jo ikke ordet fyyy engang - men tonen hun sier det i er veldig negativ.

 

Han har ikke forutsetninger til å skjønne denslags ennå. Men når barnet er eldre må jo oppdragelse/veiledning til. Litt vanskelig å forklare hva meg mener, men har man en baby så synes jeg man må tilpasse huset etter det - ikke la det gå utover en liten baby som bare utforsker. Når babyen er eldre endrer dette seg selvfølgelig. Da kan man lære barnet at å dra ned en blomsterpotte ikke er riktig osv. Jeg ville personlig satt denne blomsterpotten så utilgjengelig at det ikke ble noe problem.

[Brillemamma]

Om gutten min(som er 11mnd) gjør ting han ikke skal gjøre, så sier jeg neeeiii, ikke lov, med bestemt stemme og tar han bort. Får meg ikke til å si fyy til han akkuratt, synest mer det hører til hunde-oppdragelse jeg da..

Synest ikke det er noe gale i å si nei og sånn til babyen når den gjør noe den ikke skal. Den lærer jo av det etter hvert hva det betyr.

Men ikke knipse på fingrene!!

Jeg har flyttet vekk blomsterpottene, duker på bordet o.l. Men han finner alltid noen ledninger og styr han ikke skal leke med..

[Anonym bruker]

Er dette henner første unge?

If so, så husker jeg at jeg også gjorde det noen ganger... Men bare lett klapp på hånden.

Min var en aktiv krabat, og dro i alt.

Men siden det var førstemann så syns jeg at han var mye større enn han egentlig var...

Nå som jeg har en på 6 mnd selv, syns jeg det er rart å sammenlikne med storebror. Syns han var så mye større på samme alder, selv om han ikke var det...

[Jeg vil hete anonym!!!]

Synes det er forkastelig å knipse babyer og små barn på hånden generelt. Små barn kan du lære hva som er rett og galt....men å knipse en BABY på hånden....hallo??? Hvilken hensikt har det?

[selfangerkjerringa]

Knipsing på fingrene ville jeg aldri gjort!! Men Minimais på 7 1/2 mnd får av og til et strengt "nei" når hun gjör noe hun ikke skal. Hun krabber/åler rundt overalt, er som en virvelvind, og er VELDIG interessert i alt, uavhengig om det egner seg for småttiser eller ikke.

Dette er mitt andre barn, eldstejenta var ikke slik i det hele tatt.

 

Det er umulig å skjerme babyen for alt som kan väre farlig, da hadde jeg måttet bo i ei gamme uten elektrisitet eller innlagt vann tror jeg. Föler derfor selv at det er bedre å si nei de gangene hun plutselig har pakka ei ledning i munnen, enn å bruke kosestemmen. (Jeg kjefter ikke, sier bare "nei" med streng stemme og tar henne mildt, men bestemt unna.) Hvordan skal hun ellers läre seg at ledninger er fy-fy? For de ER jo faktisk fy-fy for barn...

 

Dere som syns det er så grusomt å si "nei" - hvordan ser det egentlig ut hjemme hos dere? Sitter babyen i ei lekegrind hele dögnet? Beveger de seg ikke rundt i det hele tatt?

[Jeg vil hete anonym!!!]

Føler meg litt misforstått, Ka-ping. Jeg sier også strengt NEI, men knipser ikke fingre. Jeg velger å fjerne gutten min fra situasjonen. Men bruker ikke knipsing, fyyyy og ikke slem-gutt ordet...Jeg gjør som deg.

[Anonym bruker]

i følge pedagoger skal man vist helst ikke bruke ordet nei heller.. man skal vist bruke ordet "ikke".. har jeg hørt iallefall..

[Liljefjes]

Jeg ramlet over dette på et annet forum, kanskje du kan skrive det ut til henne? Dette er snakk om en ettåring, så jeg er helt enig med deg i at å si fy eller knipse på fingrene ikke hører hjemme i oppdragelse av en 7-mnd gammel baby. Det har ikke noe for seg rett og slett!

 

 

 

Her kommer sitat fra Gode knep for småbarnsforeldre, boka til Elisabeth Gerhardsen, om å prøve å sette grenser for barn. Kanskje er det flere enn meg som kjenner seg og ikke minst ettåringen igjen...

 

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

 

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. Et ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

 

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at" Når sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".

 

Ditt lille avkom, som har stått og sagt "nei-ei" for seg selv, har nå fått neste lysbilde frem. "Nå kommer den voksne mot meg!" Hun snur seg, helst uten å ta fingrene vekk, og bryter ut i et smil over å se deg komme. Dette smilet betyr: "Der kommer du jo! Var det ikke det jeg visste!" Det er heller ingen ny provokasjon. Det betyr ikke: "Jeg synes det er så gøy å terge deg!"

 

Smilet slukner igjen raskt. Nå er neste melding kommet, en melding som forteller at nå kommer den voksne til å være sint å løfte henne vekk. Hun slipper stereoknappen og løper unna. Du sukker og sier noe slik som: Ja! Ikke hold på med stereoen" Det har mamma sagt". Du går inn på kjøkkenet igjen.

 

Et par minutter senere snur barnet ditt seg tilfeldigvis og får øye på stereoen. Hun lyser opp og tenker: "Knapper!" ....

 

En slik manglende evne til å tenke langt frem, sammen med en manglende evne til å la være å gjøre det hun har mest lyst til, MÅ resultere i et barn som igjen og igjen gjør ting som vi blir fortvilet og sinte over."

 

Det ligger vel allerede i kortene at det å kjefte på ettåringer ikke har så mye for seg. De husker ikke hvor galt det vil gå til slutt, har problemer med å klare å tenke at hun skal la være før hun har begynt, og klarer ikke stoppe seg selv når de har begynt. Men man må jo drive med noe opplæring. Det sparer likevel mange for mye slit å fjerne ting som er fristende eller farlige, ting som de ikke klarer å ligge unna. F.eks. kan man sette sperre foran bøkene i bokhylla, ta platene bort fra gulvhøyde de månedene dette står på. Og sette en stol eller noe større og tyngre foran stereoen på dagtid. Osv. Men barn er forskjellige. Noen trykker aldri på stereoen eller drar bøker ut av bokhylla, mens andre nesten ikke gjør annet. Å undersøke ting er en medfødt tilnøyelighet som barn har og det går over etter noen måneder.

Barnet ditt lærer mest av å se på deg og etterligne det du gjør, og ikke så mye fra det du sier. Og barnet tar mye lettere imot beskjeder (sett ned den vasen) enn forbud (du får ikke lov til å løfte opp vasen). Når du har sagt et par ganger "sett ned vasen" og ingenting skjer så går du bort og "hjelper" barnet å sette den ned (fysisk, helst uten å være sint) og sier "Sånn ja", "bra" eller noe liknende når det har blitt slik du ville. Å avlede er veldig effektivt. Utrop som "hvor er bamsen" virker veldig bra, når du ser at den lille er på vei mot TV, eller når hun gråter i frustrasjon fordi du har nektet henne å få noe. Gerhardsen sier til slutt at rådene er først og fremst ment som hjelp så ettåringene kommer gjennom dette klåfingrete stadiet uten for mye frustrasjon.

 

 

[Liljefjes]

Må legge til at jeg selv sier nei til jenta mi, som hun forstår til en viss grad (9 mnd) men fy liker jeg ikke - forbinder det med å utføre en slem handling, og en baby på 7 mnd er neppe slem ;-) Og å knipse, daske eller ta et tak i ungen liker jeg IKKE!