Min bror "stjeler" all barnevakttiden.

[Anonym bruker]

Hva ville dere gjort i denne saken:

 

Min mor er av typen som liker seg godt i martyrrollen - hun er en fantastisk populær barnevakt blant barnebarna, men etterpå må hun alltid passe på å fortelle hvor mye hun har ofret seg, hvor mange timer hun har hatt dem, hvor dårlig hjerte hun har (det er sant)....

..og det har endt opp med at meg og min mann nesten ikke spør henne til barnepass lenger. Vi vil jo ikke slite henne ut.

...mens min bror ikke skjemmes for å ha henne som barnevakt flere ganger i uka, de har dessuten ungene på ovedrnatting der minst en gang i måneden. Det hører med til historien at hans kone også har friske foreldre som kan ta i et tak, mens vi bare har denne ene bestemora.

 

jeg synes det er urettferdig, her har jeg såvidt turt å be om hjelp for når vi skal inn og føde nummer tre - mens min bror og svigerinne fester og er sosiale så det står etter...

[Anonym bruker]

Synes det er like mye din feil,jeg. Fordi dere ikke "tør" å spørre dem.

 

Sikker på at de elsker deres barn like mye som din brors.

[skilpaddemamma]

spør broren din om han kan passe ungene dine innemellom davel...er jo onkelen

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne hva folk egentlig "surver " med ang mangel på barnepass..

 

Unnskyld meg altså, men når man får unger så er ansvaret DITT.. om en blir "sliten" og "lei" så burda man tenkt på det før man fikk unger.

 

Er så mange som planlegger parnepass nesten før ungen har kommet ut...

 

Ta tak selv, stå for ansvaret du selv ville ha..ingen tvang deg til å bli mamma.

 

Dessuten..ingen vits i å furte om at broren din tar all barnepassen. Du må si i fra selv, ingenting vil skje om du står på sidelinjen og mumler..

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Man tar da fremdeles ansvar for sin egen unge selvom man har barnevakt! HALLO!!

 

Er ingen som er no dårlig mamma selvom man har barnevakt! Alle har godt av det!

 

Selvom kanskje DU anonym 08.36 ikke ønsker barnevakt, og ser på det som å "sette bort ansvaret" så er det MANGE som ikke ser på det sånn!

 

HI:

Kanskje du kan snakke med mora di om det? Eller også snakke med broren din?

[Anne-B.]

Syns dere skal fortsette å tenke på helsa hennes. Når dama ikke har vett til å si nei når helsa hennes ikke er så god, så er det ikke så mye dere kan gjøre med det. Dere kan jo spørre litt oftere om det virkelig er noe dere savner, men.. Jeg vet ikke. Det er jo ikke andre enn en selv som kan vite hvordan formen er, så det er dumt å klage i ettertid når man faktisk kan si nei. Om bror din og kona blir sure av den grunn, så sier det jo litt om dem da.

[Sinah]

Ja, så når vi har fått de søte små, som vi elsker over alt på jord (eneste ikke-ironiske påstand i dette innlegget), så skal vi ikke ønske oss noe annet enn å jobbe og passe unger. Vi er helt urimelige, og rett og slett litt egoistiske, dersom vi tillater oss å ha lyst til å gjøre, ikke alle, men noen av de tingene vi gjorde før vi fikk barn. Gud forby om vi skulle ytre at det er litt slitsomt å ikke ha barnevakt mer enn to ganger i året, aldri sove en natt sammenhengende el.l.

 

De er jo vårt ansvar disse ungene; Vi burde sannelig visst bedre...

[-Hengebuksvinet-]

Min mor er frisk, oppegående og sprek, men er også overbelastet av å passe min søsters sønn. Han er der på minst en overnatting i uka, og er en veldig aktiv og ikke spesielt "disiplinert" ung mann (Dette kan hun jo skylde seg selv litt for også. Når han er her har han lært seg at han har samme grenser som våre).

 

Ofte når vi kommer på besøk er mor helt utslitt. Man føler seg ikke veldig velkommen når man bare får beskjed om å passe sine egne barn, fordi søstern din sitter i sofaen og liksom ikke legger merke til sin sønns aktiviteter.

[Anonym bruker]

Takk!

Det er fint å høre noen som forstår:)

Hadde en liten samtale med min mor etter siste triste forsøk (spurte om hun ville se gullungen EN time, og det orket hun ikke...) og da sa hun at det er fordi mine unger får alt det de følelsesmessig trenger fra oss, mens hun følte et mye større ansvar overfor hans unger

(...jeg føler nå fortsatt at det er snakk om forskjellsbehandling her, men det var jo greit å høre at hun faktisk mener hun har en grunn til å gjøre det sånn...)

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Synes faktisk det var en veldig god idé som noen her oppe foreslo;

 

spør broren din om han kan stille opp for deg innimellom.

 

Da sliter du ikke ut din mor, og du får barnevakt selv. Hvor gamle er barna det er snakk om? Hvor i landet bor du? Jeg, eller noen andre som bor i nærheten av deg, kan kanskje stille opp for deg =)

[Anonym bruker]

Takk for tilbudet

Men hoved poenget er jo ikke akkurat det at det er umulig å få barnevakt - vi har ei nabojente som vi kan spørre. Det er vel mest det at man ønsker at egne foreldre skal være like glade i mine unger som i de andre barnebarna - at de skal ha et ØNSKE om å være sammen med dem og bli kjent med dem...

...forøvrig tror jeg ikke min bror er den rette å spørre - de lever jo et superaktivt liv, og tilbringer sikkert ikke en kveld i uka sammen med sine egne barn en gang, så å spørre ham, he he, kunne jo gjort det, men ser ikke for meg at det hadde skjedd. han hadde sikkert svart ja, og så betalt en annen barnevakt for å møte opp...