Starta på lærerutdanninga i dag, og ble så skuffa!!! :(

[FrøkenSprøken]

Er jo bare 18åringer i klassen min jo!

90 % kommer rett fra videregående. Er ikke det at jeg er så myye gamlere selv, men har jo tross alt en unge, og modnes jo en del på det. I tillegg har jeg studert før jeg fikk barn, og vet hva det går ut på.

 

Var på fadderuke-middag i dag, og ble lettere sjokkert over hvor umodne enkelte av jentene var. De bokstavelig talt ropte etter oppmerksomhet.

 

Huff, hadde sett fram til å tilbringe de neste årene sammen med flere voksne, oppegående mennesker, men virker ikke som om det blir slik.

 

Er ei dame til med barn, men hun er 44 år gammel, så blir jo liksom ikke venninner vi to heller, selv om begge er like fortvilt over klassen.

Men vi to er naboer da, så kan jo samarbeide på kveldene etter leggetid.

 

 

Huff, dagens syteinnlegg fra meg. Er redd dette kan bli fire slitsomme og venneløse år

[Gjest]

hehe been there...

 

Men du kommer til å få fire fine år likevel, du blir vant til bertene etterhvert

[Carnivale]

Sånn er det bare...jeg er også den eneste i mitt kull på universitetet som holder på med master OG har samboer og barn (men jeg er 32 jeg da). Har ikke så mye til felles med de andres tudentene sån utoverd et faglige, det blir for mye festing og hybelliv!

 

Men nå har jeg andre venner fra før da, utenom studiene..og de i klassen er jo greie de, kan helt fint drikke kaffe og sånt med de...og det kan sikkert du med de i din klasse og, når du blir kjent med de!

[Learning to fly]

Jaja, du får gjøre det beste ut av det! Husker jeg begynte litt seint på hjelpepleier utdanninga og havnet som 24 åring i klasse med en haug 16/17 åringer...Heldigvsi fikk jeg byttet klass og kom i den som alle var i samme alder som meg. Hadde ikke holdt ut en uke engang!

[Gjest]

"kremt"................. kravstor.......?

[Den lille prinsesse]

Som lærerstudent må du da vite at det heter eldre ikke gamlere, hehe!!

 

Neida = ) Vet hvordan det er, gruer meg til jeg skal begynne igjen der jeg slapp...

[FrøkenSprøken]

Hehehe:)

 

*Angelica*: Kravstor? Vel, jeg vil gjerne gå i klasse med folk jeg har noe til felles med, og siden jeg er helt ny på denne plassen, og ikke kjenner noen, er jeg liksom litt avhengig av å finne nye venner.

Synes strengt talt ikke det er å være så veldig kravstor.

 

Hadde du sett lyst på å gå fire år på en skole hvor du ikke hadde noen venner? Vel, deg om det.

 

 

Godt å høre at det er flere enn meg som synes det er vanskelig å gå skole sammen med bare folk som er yngre. Skal gjøre mitt beste for å havne i samme klasse som de to andre som er voksne i klassen.

 

Håper det blir en ordning på det:)

[Lilly 79]

Du er jo bare noen år eldre selv, jo!

[Tuttalutta]

Jeg blir 29 i år og de jeg studerer sammen med er rundt 20-21. De synes at jeg er kjempegammel, og har helt feil syn på hvordan en på 29 år er. Jeg her innsett at jeg ikke kommer til å være en del av studentmiljøet på samme måte som da jeg var yngre, men syns innimellom det er litt kjipt likevel. Så jeg skjønner hva du mener. MEN - likevel må du forsøke å trives. Du må klare å gjennomføre slik at du kan få den jobben du vil ha etterpå! Lykke til!

[meg & to små vampyrer]

Hmmm... så rart. Da samboer beg på lærerutdanninga for noen år siden gikk han bare i klasse med alenemødre i slutten av 20åra, he he:) Tydeligvis variasjon. Men kanskje det er noen på din alder i en av de andre klassenè? Så kan du oppsøke venner der?

[FrøkenSprøken]

Ja, jeg sier jo selv at jeg bare er noen år eldre, men det er stor forskjell på en som har studert før og har et barn og en som kommer rett fra videregående.

De fleste jentene i klassen min er mer umodne enn jeg kan huske å noen gang ha vært. Handler vel ikke så mye om alder, men om erfaringer og livssituasjon...

 

Tuttalutta: Ja, jeg skal prøve mitt beste. Har møtt tre andre mødre her i blokka hvor vi bor, så kan jo kanskje bli kjent med de. Vi har vel ikke så mye til felles, men vi er jo på samme sted i livet.

Synes det er rart at de du studerer med synes du er så gammel. Jeg har mange venner som er eldre enn deg, uten at jeg merker noe til det.

Men de er kanskje ganske umodne de du går sammen med? Noen av de som har barn?

[FrøkenSprøken]

Ja, jeg syntes også det var litt rart. Da jeg startet på sykepleien var det bare noen få som kom rett fra videregående.

 

Hadde liksom sett for meg at det var en del voksne mennesker her også. Er vel de færreste som starter rett på en profesjonsutdanning?

 

 

Ble jo litt som å gå på videregående igjen dette...

 

 

 

Er bare en "lærerklasse" men kan jo være at det er noen i de andre klassene. Bare håper at jeg blir kjent med de...

[Odine!]

Det finnes sikkert en og annen moden 18åring som du kan bli venn med. Jeg fikk skikkelig dårlig inntrykk av ei første uka på nytt studium. (hun: 18, jeg: 26) Men etterhvert hang vi en god del sammen, og har fremdeles kontakt. Jeg har også opplevd 50åringer barnsligere enn 15åringer.

 

Hva med å søke litt i studentmiljøet utenom lærerstudentene? Det blir jo litt vanskeligere når man har en liten Erlend, men i kor, revygrupper, ol. finnes det sikkert både en og flere sjelefrender. ( når man har samme interesser, betyr alder lite)

 

Lykke til som student på nytt sted!

[FrøkenSprøken]

Takk skal du ha, Odine!

 

Jo, jeg håper at noen av 18-åringene er mer modne enn de som utmerket seg i dag.

 

Skulle gjerne ha vært med i kor o.l. men er alenemor, og har ikke noe nettverk her vi bor nå, så har ikke mulighet til å få barnevakt. Blir bare de dagene pappaen kommer på besøk...

[meg & to små vampyrer]

Men du studentmammaen, tenk så gøy å være den voksne og modne med skikkelige og veloverveide meninger da! Det er jo litt stas det også!

[Gjest]

Førsteinntrykket trenger ikke alltid å stemme. Kanskje er mange mer modne enn det virker ved første øyekast?

 

Mange er nervøse og usikre når de skal treffe en ny klasse, og kan ha en kunstig oppførsel av den grunn.

 

Dessuten modnes18-åringer raskt. Spesielt når de skal gå lærerskolen og snart skal ut i praksis, har de ikke så mye annet valg enn å bli modne. Husk: det er bare fire år til de skal være lærere!

 

[UnePune äntligen hemma!]

Hehe, da jeg begynte på lærerutdanninga i 2001 tenkte jeg motsatt! At det var så mange gamlinger der. Men de jeg hadde kontakt med etter utdanninga var over var nettopp noen av disse gamlingane som jeg etterhvert ble bedre kjent med =)

 

Det er jo klart du kommer til å få det kjipt hvis du allerede har bestemt deg for det...

[Odine!]

Nei, det er litt tidlig å la ham være alene hjemme.

 

Men du er garantert ikke den eneste alenemammaen på dette studiestedet. Hvis dere finner hverandre, har dere lekekamerater til barna i helgene.

[En_av_hver]

Det blir sikkert bedre etter hvert. Dessuten kan du jo finne noen "venner" blandt andre studenter, som kanskje er mer på din alder? :-) Virker jo ikke som om du har vanskelig å få kontakt med folk:-))))) Tror nok ikke at DU ender opp som vigdis venneløs! :-)))

[Monajenten]

En venninne av meg var den eneste i sin klasse som startet på lærerutdanningen rett etter videregående. Hun var den yngste og den som var nest yngst var tre-fire år eldre enn henne.

Så det er tydeligvis store forskjeller.

 

Håper du finner deg til rette.

Jeg gikk selv allmenn påbygg nettopp, og gikk da i klasse med de som var født i 88. Selv er jeg 84. De syns jeg var kjempegammel:-/

[FrøkenSprøken]

Hehehe. Kjenner du meg eller, En_av_hver?

Bruker som regel å komme i kontakt med folk jeg, ja.

Er bare redd for at det blir vanskelig når jeg ikke kommer meg ut om kveldene.

Men det ordner seg sikkert.

 

Var på fadderfest nå i kveld, men dro hjem kjempetidlig. Var skikkelig kjipt:(

Men skal da vel klare å bli kjent med noen.

Bare ble litt motløs, og så for meg fire år uten gode venner, og med null avlastning, og DET ser jeg litt mørkt på.

 

Men all erfaring tillsier at dette skal gå bra

 

 

Takk for gode tanker, damer:)