Jeg er så deppa

[Gjest]

Hva om vi aldrig får barn sammen, hva om han faktisk har for dårlig sædkvalitet? Orker jeg/vi og begynne på prossesen med hormonkurer og mnd etter mnd og få negative tester?

På fredag skal han til legen for å få henvisning til en slik klinikk som tester sædkvaliteten, men sier jo seg selv at noe dårlig er den etter 1år med dårlig eller ingen prevangsjon.

Vi har hadt et forhold med mange opp og nedturer, mange ganger så har jeg tenkt på at nå går jeg i fra han, men jeg er så glad i han, tenker på alt han er for meg og gjort for meg, så klarer jeg ikke. Jeg vil være hos han, og jeg vil gi han den største gaven et menneske kan få, et barn sammen. Ser hvordan han er mot sønnen min jeg har fra før, han er bare fantastiks, og vi har det godt sammen.

 

Uff bare rot dette, men det er dette jeg går rundt med i hodet mitt om dagen, bare rot.

Noen som veit hvor lang tid det tar fra en har testa sæden til vi får svar, og hvor lang tid tar det å få time til en slik spesialist? Vi bor i Oslo

[DolphinGirl]

Aner ikke hvor lang tid det tar med spesialister osv, men kanskje du stresser for mye med å bli gravid? Han trenger jo overhodet ikke ha dårlig sædkvalitet selv om det har gått ett år - for mange er det jo stress som gjør at man ikke blir gravid. Kanskje du bør prøve å ha et mer avslappet forhold til det, selv om det er vanskelig. HVIS det mot all formodning ikke skulle skje, er det ikke også fint å tenke på adopsjon og at man sammen kan gi en fantastisk oppvekst til et barn som ellers ikke ville hatt det så godt? Vet at ikke alle er enig i at adopsjon er en god "erstatning", men selv er jeg stemor og føler at jeg er glad i stesønnen min som om han var min. Når det er sagt, tror jeg likevel ikke det trenger være noe galt! :-) Du ble kanskje ikke så oppmuntret at dette, men lykke til likevel :-)

[Gjest]

Hei og takk for svar

 

Situasjonen er bare det at min kjære har et lengere forhold bak seg hvor de også over et år prøvde og bli gravid, uten noe sukkses, så sansynligheten for at det er noe med kvaliteten er stor. Og synnes ikke jeg har stressa så veldig med bli gravid, har heller vær omvendt i perioder, men men er noe med å ikke ta alee sorger på forskudd da, så vi får bare avvente situasjonen og se hva framtiden bringer.

 

For min del er adopsjon på lik linje med å få egne barn, så takk for den vinklingen og, for som du sier, det er faktisk barn der ute som er blitt satt til verden som skullee ha hadt det litt bedre ja. Men alt er en prosses som tar tid, så det er ikke for tidlig å begynne med noe egentlig.