"Rettsmøtet gikk skeis"

[Anonym bruker]

Er litt skuffet om dagen. Var i rettsmøte og der gikk det ikke som jeg håpet på. No må gullet mitt på 16 mnd være hos dagmamma 2 dager i mnd og barnehage resten, på ulike steder. Kan si jeg fikk valget mellom to onder. Føler ikke barnets behov blir tatt hensyn til, men at far skal få mest mulig samvær (ikke at jeg er imot det), men ikke alltid barnet er klar for. Og i mitt tilfelle har det vært tegn på at h-n trenger ro rundt seg. Har vært veldig sur, klengete til meg, sløv i blikket, lite smil å oppdrive, særlig etter lange sommersamvær. Men ingen som vil høre på meg der. Så hva kan man vel gjøre? Ingenting ser det ut til.

[Anonym bruker]

Var det dommer og sakkyndig som mente det var en bra ordning? Hvor ofte har faren samvær? Jeg syns det høres helt utolig ut. Ikke nok med at en liten unge på 16 mnd må venne seg til i det hele tatt å gå i barnehage hver dag, og være borte fra mamma, bli kljent med mange andre barn og ansatte, nye rutiner etc, men ungen må også venne seg til en dagmamma, på et annet sted, med andre barn, rutiner... I tillegg skal ungen være hos pappa annenhver helg (?)

Synes det høres veldig ustabilt ut for en sånn liten en, og kanskje forvirrende også.

 

Men jeg er i en lignende situasjon selv, bortsett fra at mitt barn heldigvis slipper å forholde seg til 2 barnehager / dagmamma. Opplevde i retten at sakkyndig var mest interesseert i faren skulle få det samværet han ville, og så mye han ville. Jeg ble ikke spurt engang, og opplevde å ikke bli hørt. Kan ikke skjønne at dette skal være til barnets beste.

[Anonym bruker]

Og hos meg var sakkyndig mest opptatt av om jeg kom til å få kjæreste eller ikke. Og om dette kunne være skadelig for barna.

[Anonym bruker]

Det var dommeren som på en måte tvang meg til å velge mellom annen hver helg og samvær hver onsdag, som innebærer 1 time køyring hver vei for 2 timer samvær, el. ha ho hos dagmamma ein annen plass annen hver fredag. Barnefaren skal ha barnet frå torsdag ettermiddag til søndag. Eg føler at barnet burde være eldre før h-n blir utsatt for to ulike institusjoner. Samtidig er jeg faktisk hjemme til 14 dei fredagane. Så føler ikke det blir tatt hensyn til barnet i det hele tatt. Eg er rett og slett frustrert. Og det kjipe var at dommeren hadde glemt å kalle inn sakkyndige, som jeg har forstått ikke heller var for både dagmamma og barnehage.

[Kjetil!]

Viss du ville ha ein sakkunnig, kunne du jo alltids få advokaten din til å be om ein... Dommaren oppnemner ikkje ein sakkunnig utan at det er behov for det.

 

Og dommaren kan ikkje tvinga deg til noko som helst. Så om du meinte at ungen vil ta skade av å vera hos dagmamma, burde du ikkje ha gått med på det.

[Anonym bruker]

Der tar du faktisk feil Ketil, dommeren kan komme med ganske sterk anbefaling. Og i et rettsmøte om barn burde denne anbefalingen følges. Om det går til dom ellers, kan en miste omsorgen helt om en ikke følger en dommers anbefaling.

Men i din sak med et så lite barn ville jeg anket dette, for så små barn bør ha en stabil base. Men ha utvidet samvær kan gjennomføres fra 2-3 års alder, avhengig av modenhet.

[Anonym bruker]

En sakkyndig hadde vi med på første møtet, skulle være der på andre møtet også siden vi fortsatt ikke var enige, men den som hadde ansvaret for å kalle inn hadde glemt å gi beskjed tl personen. Hadde sakkyndige vært der tror jeg sommaren hadde hørt på hva personen hadde sagt. Men motparten hadde nok protestert da dei ikke fikk medhold av sakkyndige sist, med at far skulle ha omsorgen for et så lite barn, men den som barnet var mest knytt til, både biologisk og som omsorgsperson.

 

Vi ønsket å trappe opp samværet og evt. bruke 2 institusjoner når barnet selv var mottakeleg for det. Føler ikke at barnet er det no. Så jeg kommer nok til å snakke med sakkyndige på egen hand, om jeg får lov til det.

 

Tenk å måtte utsette barnet for både dagmamma og barnehage når jeg føler barnet ikke er klar for det. Får vondt inni meg, og jeg føler faren i denne sammheng ikke tenker på barnet, men sitt eget samvær med barnet. At dei skal ha samvær er jeg ikke imot i det hele tatt, men må være på barnets prinsipper. Og det er ikke å utsette ho for det når jeg merker endring i personligheten hennes, som har oppstått etter sommeren.

[Kjetil!]

Nei, eg tek ikkje feil. Det einaste dommaren gjer i eit førebuande rettsmøte, er å prøva å få til eit forlik, slik at ein slepp hovudforhandling. For dersom det vert hovudforhandling, er det dommaren som må avgjera kor ungen skal bu, og han kjenner jo ikkje ungen eingong. Så det er sjølvsagt betre om foreldra kan semjast i eit forlik, slik foreldra har gjort i dette høvet.

 

Sjølvsagt kan dommaren, advokatane og alle andre involverte koma med sine tilrådingar, men i dette tilfellet har jo ikkje dommaren gjort det i det heile, men lagt fram to ulike alternativ. Og ein misser ikkje omsorga fordi ein ikkje inngår forlik.

 

Det går ikkje an å anka eit rettsforlik. Når ein inngår forlik, er saka over.

 

Forøvrig er eg usamd i at normen "vanleg samvær" er noko meir stabilt enn utvida samvær. Og i dette tilfellet er det snakk om eit samværsomfang som omtrent tilsvarar vanleg samvær, og der det faktisk er Anonym sjølv som har valt denne løysninga framføre "vanleg samvær".

 

At samværet aukar med åra skjer vel praktisk talt ikkje. For kva glede vil ein unge ha av utvida samvær med ein samværsforelder han nesten ikkje kjenner fordi dei ikkje har fått bruka tid saman frå han var liten? Og kvifor skal den som har hovudomsorga vera meir viljug til å la den andre ha meir samvær når han eller ho er van med å ha ungen hos seg heile tida?

 

Og eg heiter Kjetil, ikkje Ketil.

[Anonym bruker]

Her er det ikke snakk om å ikke la faren få utvidet samvær, som vi har tenkt å tilby. Men man må trappe opp etter barnets behov. Og siden det har vært endringer i personligheten etter sommersamværet, som varte en god stund, så mulig det er årsaken, så ville vi vente med å trappe opp til man kunne se at barnet var klar for det. Det er et barn som er veldig skeptisk til andre vi snakker med, og jeg tror at barnet burde venne seg til ein institusjon før man bruker 2. Men er mitt syn.

 

Og jeg kunne velge mellom to onder, som jeg kaller det, anten torsdag til søndag, som innebærer dagmamma annen hver fredag, el. kjøring hver onsdag og annen hver helg. Det siste alt. har vi prøvd ut og funker ikke. All kjøringen er stressende for ungen, er min erfaring ihvertfall.

 

Er det blitt sånn at man som mor no bare skal gi og gi? Og jeg har strekt meg veldig langt i denne saken.

 

Men greitt at folk har ulike meiniger.

[Anonym bruker]

Jeg er for utvidet samvær, og har hatt det for mine i alle år. Fordi det gir mer stabilt samvær for barna. Og hadde vi bodd i samme skolekrets, så hadde far fått delt.

Her har vi akkurat vært i sak, og fordi barna er store ble samvær satt til bare annenhver helg. Fordi det ikke er hensiktsmessig for så store barn å ha en pålagt samværsettermiddag. Far som selv har hatt utvidet samvær med barna i alle år, nekter nå barna all kontakt utover annenhver helg. Oppdager han at barna har hatt kontakt får de husarrest.

 

Et rettsforlik kan ankes om det finnes tungtveiende grunner for det. Her fikk far akkurat det, fordi jeg og barna havnet på krisesenter.

 

Samvær skal være for barnet og ikke den voksne. Men den er lovfestet for å sikre at samvær blir gjennomført. Dess eldre barnet blir dess større råderett burde det selv ha for kontakt med begge foreldre.

 

Men skal heller ikke stikkes under en stol at det finnes mange foreldre der ute som tror de eier barna sine, og at man lager dem alene. Og i mitt tilfelle så dreier det seg om en far som har fått seg samboer, og både han og samboeren syntes det er plagsomt at barna ligner på meg. Eller at de faktisk må forholde seg til meg. De lar sin frustrasjon og sinne gå utover barna, og tror de løser at barna ikke vil være der med straff og trusler. Og å ta bort kontakt med mor, lillebror og besteforeldre.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skjønne at barnet har vondt av å være hos dagmamma annenhver fredag? Har jobbet i barnehage i årevis og veldig mange barn har fri fra barnehagen fredager for å være hos bestemor eller andre som vil ha tid med dem. Barnet vil jo få et gjentagende sted der det blir kjent og trygg. Tror ikke skader i det hele tatt. Tror mer det er dine subjektive mammafølelser som tar overhånd, det er helt normalt og naturlig men bør ikke hindre samværet mellom barnet og faren.

[Anonym bruker]

Er enig i at det ikke skal hindre samværet mellom far og barn. Men om man ser på det på en annen måte, er det far og barn som har samvær når barnet er hos dagmamma?