Min laaange fødselshistorie

[kaur *har født!*]

Her er min fødselshistorie.

 

Torsdag 09.08.07 følte jeg at kroppen var litt rar. Jeg var på toalettet usedvanlig ofte og det kom litt slim innimellom. Det var som om jeg kunne kjenne at hodet til babyen sank ned i bekkenet. Jeg sa til familien at jeg føler at ett eller annen skjer. Jeg hadde litt kynnere, men ikke mer enn vanlig.

Fredag 10.08.07. Sto opp som vanlig. Stelte minsten og gjorde henne klar til barnehagen. Når hun og gubben hadde reist, lagde jeg meg litt frokost, og dumpet ned i sofaen. Trusa ble litt våt, og jeg var 99% sikker på at jeg ikke hadde tisset på meg. Jeg skiftet og tok på et bind, så jeg kunne sjekke etter en stund. Det var garantert fostervann. Jeg tenkte jeg fikk vente litt å se om det kom noe mer. Ut over dagen kom det litt nå og da. Tidlig i 2 – 3 tida, skjønte jeg at det ikke var noen vei tilbake. Jeg hadde likevell ikke noe mer enn kynnere. De kom hvert kvarter. Det kom såpass mye, at en tur til føden var på sin plass. Jeg ringte til gubben som var i Oslo for å få fikset girkassa på bilen. Han kunne ikke reise hjem før kl. 4. Jeg prøvd ikke å stresse ham, men sa at han burde reise hjem med en gang, når han hadde hentet bilen. – Men han ble nok litt småtressa likevell…

Jeg hadde ringt til moren min på formiddagen og fortalt at jeg lakk litt fostervann. Hun kom med en gang. Vi drakk litt kaffe, og så hjalp hun meg med å rydde litt på kjøkkenet, slik at jeg skulle slippe. Hun ville ikke fra før mannen min kommet hjem. Jeg ringte til føden etter hvert og fortalte hva som hadde skjedd, og spurte hva jeg skulle gjøre. De ville ha meg inn for en sjekk, i og med at jeg var flergangsfødende. Vi reiste på føden da gubben kom. De sjekket fosterlyd, og tok sparkeprøve. Babyen hadde det bra og de kunne konstatere vannavgang. De sa at dersom ingenting skjedde i løpet at natta, måtte jeg komme tilbake på morgenen for å bli satt i gang. Utover kvelden, fortsatte kynnerene på samme måte, og ikke noe tegn til veer. Jeg gikk å la meg for å samle krefter. I 4 tiden på natten våknet jeg av at jeg hadde veer. Men det var et kvarter i mellom. Prøvde å sove litt mer. Sto opp i 8 tiden. Veene ble sterkere og kom oftere. Jeg var glad, for da ville jeg slippe å bli satt i gang. Jeg ringte til føden og de ba meg komme når jeg følte jeg var klar. Prøvde å spise litt mat i mellom veene. Tok en lang dusj og stelte meg…og dermed så dabbet riene av. Ventet litt på at det skulle ta seg opp, men nå var det 15 minutter mellom veene. Broren og svigerinna mi kom for å passe barna, og vi fant ut at vi bare måtte reise til føden. Ingenting kom til å skje av seg selv. Ble sjekket, og jeg var ikke moden. Det ble bestemt at jeg skulle få en modningstablett og senere drypp. Jeg minte dem om at jeg ville ha epidural – nok en gang. Men det var mye å gjøre på føden, så jeg måtte bare vente…og vente og vente. I mellomtiden tok riene seg opp. Det ble skikkelig vondt etter hvert, riene haglet på og jeg var kvalm. En lege og jordmor kom med modningpille. Før de satte den i skjeden, ble jeg sjekket. Jeg var moden! Tabletten ble droppet. Jeg ville bli satt på drypp og epidural om en times tid. (På dette tidspunkt hadde jeg nevnt epidural til alle som var innom rommet….) Jeg ble sendt inn på fødestue i 6 – tiden om kvelden. Jordmor gjorde klart til epidural og drypp. Anestesilegen ble tilkaldt. Jeg hadde ikke mer en 2 – 3 cm åpning. De satte epidural likevel i og med at jeg var så redd. Jeg tror at de skjønte at jeg var skikkelig redd, da jeg hadde født 2 barn uten noe problem, men at tredje fødsel hadde vært fæl. Jeg var så glad at jeg nesten begynte å gråte. Epidural er ubeskrivelig! Jeg måtte takke legen og fortelle hvor takknemlig jeg var. Jeg kjente ingenting annet enn at magen strammet seg. Så lå jeg der og fulgte med på hjertelyden til babyen og riene. Etter et par timer var ikke jordmor så fornøyd med hjertelyden lenger. Hjertelyden sank under riene. Hun sjekket åpningen. Ikke mer enn 5-6 cm åpning. Hun prøvde å finne et bedre sted å sjekke hjertelyden, men det var ikke lett. Hun bestemte seg for å feste en elektrode på hode til babyen. Men det funket ikke helt. Hun tilkalte en jordmor som tydeligvis var litt flinkere med elektroder. Mens de drev og fiklet med dette, sjekket jordmord åpningen ennå en gang. Kanskje 7 cm sa hun, og en kant som var litt tøyelig. Hun spurte om jeg kjente litt nedpress. Litt, kanskje…sånn innimellom, sa jeg. Den andre jordmoren ville sjekke før hun satte elektroden. Hun mente at det var full åpning, og at det riktignok var en liten kant der, men den var fullt tøyelig. Prøv å press litt, sa hun. Jeg presset alt jeg var god for, og kjente at hodet sank nedover. Da ble det oppstandelse på fødestuen. Fødesengen ble gjort klar, og jeg ble halvveis lempet og halvveis akte meg over. Nå kjente jeg at det presset skikkelig. Nå var det vondt igjen, men på en helt annen måte. Jeg visste at det var over snart. Jeg ble dirigert over på siden, og noen holdt det ene beinet mitt. Jeg presset på neste ri. Hodet var nesten ute på to rier. På tredje ri var hodet ute, og resten av kroppen fulgte etter. Jeg var så lykkelig at jeg tårene sto i øynene mine. Hun var helt perfekt! Jeg fikk henne opp til meg med det samme. Jeg hadde ikke revnet, fostervannet var helt perfekt, og jeg hadde omtrent ikke blødd. Det kunne ikke ha vært bedre! Jeg var egentlig litt i sjokk… jeg kunne ikke fatte at det gikk så lett. Jeg takket jordmora, for at hun hadde gjort min siste fødsel til en fin opplevelse og at de hadde tatt så godt vare på meg. Jeg var helt på gråten. Nurket ble født. 22.48 den 11.08.07. Hun var 3020 gram og 45 cm. I flg. Barnepleier og jordmor, var nurket ferdig, og at min menstermin 14.08.07 var mest sannsynelig mest riktig. Hun var ferdig, og faktisk litt tørr i huden. Hun burde ikke ha ligget i magen så mye lenger.

Siden har jeg bare gått i en lykkerus… Nurket sover og spiser. Hun er så utrolig våken når hun er våken. Jeg blør bare så vidt det er. De eneste skavankene jeg har er litt hemoroider og litt øm i ryggen, hvor epiduralen satt. Men det tåler jeg :-).

Jeg er så utrolig glad, lett og lykkelig!

Nå må jeg avslutte. Nurket vil ha mer mat!

 

Jeg takker for min tid her på BIM. Det har vært fint tidsfordriv og underholdning de siste månedene.

Lykke til alle sammen!

 

[Cybermom♥]

Gratulerer masse med den lille jenta!

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

åååå...gratulerer kjempemasse !! )

[Anonym*Gullklump*]

Gratulerer så mye med lille jenta.. ) og masse lykke til frem over...

[@nne p@ l@nne]

Gratulerer så mye med babyen:-)

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Gratulerer med jenta di.

Det er kjempe fint å lese om fine fødsler=)

Masse lykke til videre og kos dere masse fremvoer.

[barbamamma79 - venter nr 4]

Gratulerer med jenta! Og takk for fødselshistoiren.

[eggedosis]

Tusen takk for t du delte dette med oss. Oppfordrer flere til å gjøre det samme som deg, beskrive prosessen fra det starter til nurket ligger i armene, på godt og vondt!

Vi som er førstegangsfødene trenger å lese flere fødselshistorier for å forberede oss litt på hva det går ut på. Selv om alle fødsler oppleves forskjellig, er det mye av gangen i fødselsprosessen som er lik også.

Lykke til og gratulerer så mye. NÅ gleder jeg meg ennå mer.

[BabyV]

Jeg sier meg enig med eggedosis. Jeg elsker disse historiene - griner hver gang jeg leser en fødselshistorie.

Keep'em coming ladies.

Jeg er så klar for å møte lillepia mi nu - åååh kunne bare det ha vært midten av september nå!

[conney skal ha nr 2:)]

gratulrer masse:) Lykke til videre:)

[Persille,Smule og lille Trille]

Gratulerer og takk for fin historie, tårene triller!

[Gjest Lykkeliggift_]

Gratulerer så mye, nå har du 4 stk. i heimen:)

Du får komme og vise frem jenten din på jobben da når du orker, veldig spent på å se henne jeg:)

Her er det 79 laange dager igjen til termin, blir nesten litt misunnelig på deg her jeg sitter, hehe.

Da går du over på DIB tenker jeg?? Ses der da...

[June Anette]

gratulerer så utroli mye:)

[Fabelaktiv]

Gratulerer... så flott fødsel da Jeg ønsker meg sånn (NÅ!!)

 

Kos deg med snuppa og resten av familien