Hehehe, må le litt av flere her inn!

[Anonym bruker]

Ser ut som om jeg er for gammel til å være mor, fordi vi ikke eier energi når vi passerer 30. Dessuten er vi gammeldagse og satte også....

 

Vel, jeg ønsker dere da velkommen til en dag hjemme hos meg: Opp kl 05.00, dra på jobb kl 6.00, stresse rundt på jobb med kravstore kolleger og kunder, hente gullgutten på 11 mnd i bhg kl 14.00, leke med gutten, lage middag, osv til kl 19.00, gullgutt legges og jeg kan konsentrere meg om klesvask og rydding frem til jeg må legge meg i 22.00 tiden. Kjedelig liv sikkert, men for meg er det en velsignelse! Ikke klager jeg heller for jeg synes faktisk ikke det er slitsomt. Og ja, jeg glemte å nevne at jeg er i uke 25 med nr 2....

 

Så til dere som hyler opp om at ingen kan kalle en mor på feks 21 for ung, kall ikke de over 30 for gamle heller uten å kjenne de!!!

[*1+1=2 små*]

Tror begge sidene er like ille;)

 

Tror problemet for oss "unge" mødre(jeg er 21) er at det er mer vanlig å være rundt 30 og få barn og ikke 22 og få barn!

 

Jeg synes personlig at førstegangs mødre langt oppi 40 åra er gamle...ikke de som er 30. Men hver sitt, og så lenge folk respekterer at jeg er ung har jeg ingen problemer med å respektere at noen er eldre enn meg;)

[januarblomst]

Så det så! var bra den der anonym! Kjente meg godt igjen!

[Anonym bruker]

Hvor er barnet ditt når du begynner på jobb kl 6???

En dag er jo like lang for meg som står opp sju og legger meg tolv... Har jo ingenting med hvor tidlig en står opp... tror nok de fleste som er i jobb har en like tung dag som deg.....

[Anonym bruker]

Barnet har en pappa også vet du, her kommer ikke ungene med storken!!

 

Vi har valgt å tilrettelegge dagene våre slik, så får ikke guttungen så lange dager i bhg. Jeg begynner tidlig og slutter tidlig, far begynner sent og slutter sent.... Du må heller ikke glemme at om jeg har besøk i ukedager/helger, er det ingen som går hjem kl 22.00, så jeg er nok litt for ofte for sent oppe.

 

Men jeg klager ikke forde, dette var bare en illustasjon på hvordan en dag kan se ut for oss over 30 også! Poenget var bare at vi faktisk har energi til det! Selv om vi i følge mange her inne er gamle. You seeee???

 

HI

[Anonym bruker]

Og for øvrig; er du sliten og trøtt vil jeg råde deg til å legge deg før tolv om kvelden, for jeg er ganske så sikker på at du ikke MÅ sitte oppe så sent!!!!!

HI

[Gjest]

hmmm,viste ikke at jeg var gammeldags.. er 32,er alene med fire barn og 33+6 uker med sistemann. har masse energi jeg:)

[Anonym bruker]

Ja, men i følge mange her så burde du ikke hatt det har jeg sett! Så gå å legg deg Det skal jaffel jeg!

Ha en god kveld!

HI

[purple]

Hmmm*ler*

 

Jeg er 38 når jeg føder mitt første barn. jeg føler meg aldeles ikke gammel. Føler meg veldig moden for barn. Her hvor jeg bor ser jeg forresten mange ute å triller i min alder med sine første og 3 barn så det er veldig vanlig med å få barn opp i årene nå.

Mine venninder fikk da de var unge og er ferdige, men de syntes ikke jeg er gammel som starter nå. Desuten kunne jeg ikke velge å få heller....måtte slite får det og det kom nå i høy alder:o)

[Anonym bruker]

Godt sagt, HI! Og hvis man automatisk er sliten og utbrent når man er 30, hva er man da når man er 50? Klar for pleiehjem? Burde pensjonsalderen senkes?? Hahahaha! Hvis disse 20-åringene virkelig mener dette, er det illevarslende å se hva dagens 20-åringer mener med å være sliten.... Men så har det jo heller aldri vært så mange sykemeldte unge mennesker før heller....

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg må si jeg syns folk skal få unger når de er klare for det selv, ikke når andre mener det er på tide.

30 er ikke gammel, og 20 er ikke ungt.

Tror ikke de på 30 er dårligere eller bedre mødre enn de på 20.

Kos dere alle med graviditeten og morsrollen, og ikke tenk på hva andre syns.

[Anonym bruker]

Nettopp! Kan ikke folk få velge selv? De "unge" mødrene kan slutte å kritisere de "eldre", og ikke minst omvendt... Det er fordeler å få barn som ung, og det er fordeler å få barn når man er litt eldre.. Disse to kan ikke sammenliknes opp imot hverandre! Og det har mye å si hvilke kort man får utdelt i livet....

Legg denne debatten død da- den begynner å bli oppbrukt......

[Anonym bruker]

Alene med 4 barn???? Også venter du en til???

 

Herregud....

[Anonym bruker]

Der jeg kommer fra er det en slags "trend" å få barn når man er sent i tenåra/tidlig i tjueåra, og jeg synes faktisk det er en fryktelig skummel trend! Jeg er hittil den siste i min venninneflokk som får barn og jeg er bare 23. Den første av venninnene mine fikk sønnen sin når hun var 16 år!! Hun har senere sagt at hun var så ung at hun ikke satte pris på at gutten var frisk og hel, men derimot tok det som en selvfølge.

 

Jeg tror at jo eldre man blir og mer erfaring man får, jo større er innsikten i hva som kan gå galt og ikke. Dermed setter man mer pris på å sette et friskt barn til verden og takler motgang bedre. Jeg tviler på at min venninne hadde taklet hverdagen like godt med et sykt barn som 16/17 åring enn som 30 åring f.eks.

 

Ble ganske irritert da jeg som 22 åring fikk kommentarer som "Når er det din tur da?" eller "Nå begynner du å henge litt etter. Hehe"

 

Vi hadde faktisk ikke planlagt å få barn før om ennå noen år, men så skjedde det et lykkelig uhell!=) Så nå skal jeg bli mamma for første gang, selv om jeg føler meg fryktelig uerfaren og kanskje litt redd i min uvitenhet.

 

Så konklusjonen er at man uansett ikke bør få barn før man er moden nok til å ta alle "konsekvensene" av det!

 

Hilse LT

[Pimienta]

Husker fra jeg var 20 selv at 30 virket urgammelt og fryktelig langt unna.

Men så finner man ut etterhvert at når man er 30 så føler man seg omtrent som da man var 20 - bare litt smartere. :-D

Selv er jeg i mye bedre form nå som 31 enn da jeg var 25 og fikk førstemann. Bortsett fra at jeg ikke orker 2 dagers fyll lenger da, men det bør man jo uansett la være når man er blitt forelder...

[*3 prinsesser + 1 prins*anno74]

Heisann alle sammen :-D

Nå har det vært mye debatter om dette emne her.........

Har lyst til å fortelle litt om meg selv. Jeg var 17 år da jeg ble gravid, fikk en nydelig datter 2 uker etter fylte 18. Det viste seg at etter noen mnd at min lille ikke var frisk. Hun utviklet seg ikke som hun skulle og var veldig mye syk. Bodde i perioder på sykehus. Jeg var alenemor, ga alt for min syke datter. Føler at jeg taklet dette kjempefint,men var ikke forberedt på alt selvfølgelig. Jeg var uviten om mye, og ble ikke tatt alvorlig av leger som ofte spurte om jeg var storsøster. Jenta mi gikk litt i barnehage ( det hun klarte) og jeg prøvde meg på utdanning. Fikk ikke fullført for min skjønne datter døde desverre da hun var 7 år. Jeg hadde da fått meg kjæreste og 6 uker før hun døde fikk jeg en liten datter til. Var da 25 år. Jeg hadde et liv som var helt ulikt det mine jevngamle hadde. Mistet selvfølgelig mye av kontakten med de da jeg hadde mitt..........var mye alene. Angrer for all del ikke på at jeg fikk min lille prinsesse ( dette er litt vanskelig å forklare ved å skrive)

Fikk en til datter da jeg var 27 og nå er jeg 33 og venter mitt 4 barn.

Vet ikke helt hva jeg ville frem til her men selv om jeg var ung så klarte jeg det jeg hadde begitt meg ut på. Hadde jeg kunnet velge ville jeg gått på skole, fått meg et nettverk, jobbe +++

Jeg har nå som 33 år tatt barne og ungdomsarbeider, mangler nå bare litt praksis, vært heldig å fått fast jobb i en helt ny barnehage. Blir aldri for gammel til å gå på skole :-D

Livet mitt er "nesten" perfekt nå, mangler bare en liten bit, prinsessa mi. Jeg har både vært en ung mor og nå blir jeg vel en gammel mor som noen sier :-D

 

Klem fra meg

 

[Kakebakesøte]

Det var trist å høre om datteren din 3 prinsesser + 1 spire*anno74, det må være noe av det verste som kan skje et menneske - miste sitt barn

 

Det er veldig mange som vokser seg i rollen, så jeg tør si at det kun er fordommer som råder når man sier at et menneske er for ungt eller for gammelt for å få barn. Nå er det jo selvsagt noen tilfeller i begge ender som faktisk stemmer med fordommene, men vi må være litt forsiktige - hva har vi igjen for disse fordommene egentlig?

 

Det finnes tilfeller av de "midt på treet" også som ikke kan ta seg av barna de setter til verden, ikke sant?