Utblåsning! er skikkelig lei meg for tiden :(

[Anonym bruker]

Begynner å bli skikkelig deprimert for tiden...

Har lagt på meg ganske mye i svangerskapet, og det går jo utover både det fysiske og psykiske. sliter med ryggen og det er tungt å bære på alle de ekstra kiloene, og i tillegg føler jeg meg egentlig bare feit og stygg. Ser på andre jenter som er så tynne og pene, og føler meg som en ingenting... Vet det er teit å tenke sånn, jeg skal være glad jeg snart har en frisk baby i armene mine, men allikevel klarer jeg ikke å la vær å tenke på det. Har slitt mye med dårlig selvtillitt tidligere, og nå kommer det tilbake for fullt.

 

Og så er det sexlivet, da. Det har alltid vært meg som tok initiativet til sex, og når jeg gjorde det hadde vi sex hver dag. Men tilslutt var jeg så lei av at det alltid var meg som foreslo det at jeg bare sluttet. og der sluttet også sexlivet. etter at jeg ga meg på "masingen" har vi sex kanskje en gang i uken. og det får meg jo til å tenke... ville han egentlig ikke ha sex 90% av gangene før, da jeg tok initiativet? var det bare samvittighetssex? hvorfor vil han ikke ha sex med meg? er det fordi jeg er for stygg? og så kommer jeg inn i en dårlig sirkel igjen...

 

Har ikke så mange mennesker rundt meg, utenom samboeren min og vennene hans. Mistet alle vennene mine da jeg var sammen med en sjalu og kontrollerende fyr som nektet meg å ha venner... Og da føler jeg meg liksom enda mindre verdt... har INGEN venninner å snakke med ting om, ingen som forstår meg. og jeg kan ikke klage til samboeren min heller, da blir han bare irritert...

ting er så utrolig vanskelig nå, føler meg så ensom og alene og vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

 

er redd dette skal gå utover babyen min når h*n blir født, at jeg fremdeles skal være deprimert og ikke klare å ta meg av h*n... Og det sliter jo enda mer på psyken... Uff, alt virker helt håpløst nå. og det verste er at jeg ikke engang kan sitte fingen på hva som er galt, jeg er bare uentusiastisk til alt. Ingenting er gøy, finner ikke glede i noe utenom å sove og se på tv for å få dagene til å gå...

 

Måtte bare få det ut jeg...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Jeg har også hatt store problemer med vekt og selvtillit før. Og jeg håper at du klarer å se kroppen din som noe vakkert som er akkurat passe. Aksepter og vær stolt av den, tenk på at den har vært igjennom en av verdens flotteste undre og derfor blitt merket av det. Mannen din er garantert stolt av hvordan du ser ut, kansje han bare har samme problem som min mann fortiden. Som han sa her en dag: Nå er babyen så stor at jeg føler meg uvel bare med tanken på å ha sex, det føles ikke riktig. Men derfor gjør vi ting på litt andre måter, og koser heller masse. Venner kommer, og venner kan forsvinne i løpet av et liv. Når du får barn er det barselgrupper og kansje naboer, som er i samme båt som kan bli din nye omgangskrets. Disse har samme interesser som deg, for babyen kommer til å ta hele din hverdag og vel som det. Det beste jeg opplevde her da jeg oppdaget at mange av mine beste venner var flyttet bort, var at jeg faktisk har min aller beste venn på siden av meg i senga. Min mann er ikke bare elsker, pappa, og livspartner. Men også den beste vennen jeg kunne ønske meg.

Begynn i det små å gled deg over det som kommer, ring til noen det er lenge du har snakket med og spør de hvordan de har det. Gå på besøk til en gammel i familien som sikkert er fryktelig ensom til tider, og se gleden som de gir deg. Noen ganger hjelper det å gi litt av seg selv for at selvtilliten blir bedre. Lykke til med resten av svangerskapet, og med baby. Dette skal gå bra skal du se.

Klem fra Stina

[Anonym bruker]

Når det gjelder sexlivet høres ikke 1 gang i uka så ille ut for meg. Både jeg og mannen min har endel smerter (fysisk), så vi orker kanskje maks 1 gang i måneden, og nå som terminen nærmer seg virker slike akrobatiske øvelser heeelt umuulige.. I svangerskapet må jeg ta initiativet mer enn før, men det tror jeg går mest på at han vil at jeg skal styre det hele. siden det er jeg som har en kropp som er endret.

 

Jeg sliter med vonde tanker og er nedfor enkelte dager, og tror da at vi ikke skal klare å ta vare på babyen. MEN: når hormonene har roet seg noe, og hvis vi får en noenlunde frisk baby- skal vi nok klare dette greit. Jeg vil be om psykologhjelp og all annen mulig hjelp hvis det trengs etter fødsel.

 

Husk også at hvis mor blir sykemeldt etter fødsel (psykisk eller fysisk)- så kan far ta over mors permisjon (sjekk NAV eller brosjyren småbarnsforeldres rettigheter), slik at du kan bli friskere og dere sammen kan ta vare på barnet. Nevner det fordi ikke mange kjenner til det.

[Anonym bruker]

Hei det visste jeg ikke

[Fabelaktiv]

Uff - hørtes ikke noe bra ut.. Håper det går over når lille er på plass

Ta til deg alle gode råd

 

Ang sex.. vet at mange menn ikke tør ta initiativ med gravide - redde for at det skal være feil og vondt og rart for baby.. Snakk om det - kanskje du finner ut hva det er.

Hadde han ikke villet ha sex med deg så hadde dere nok ikke hatt sex hver gang du to initiativet heller.. kanskje han trenger at du "setter i gang"

 

lykke til iallefall

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett når man føller det sånn. Det baller liksom bare på seg også. Hvis det er noen trøst, så har ikke kjæresten min villet ha sex med meg siden jeg var i uke 23 eller noe sånt. Han vil ikke forstyrre babyen. Enda jeg sier til han at det er helt sikkert og ingen fare osv, så klarer han det bare ikke. Men det er ikke fordi han ikke synes jeg er sexy lenger. Husk også at menn kan få svangerskapshormoner, så innimellom kan det være veldig vanskelig for dem også, trøtte, grinete, usikre, redde, føle seg tilsidesatt etc.

 

Jeg føler meg også veldig svær, ser på flate mager og tynne lår, og misunner dem bare det å kunne ta på seg en vanlig jeans. Men jeg har liksom bare akseptert at dette er det som må til for å få en baby, og det vil jeg ikke bytte ut for alt i verden, husk det er jo mange som ikke akn bli gravide en gang, som ville gitt alt i verden for å være i vår posisjon. Så jeg satser på at ammingen tar seg av de ekstra kiloene etter fødselen.

 

Hun over her skriver også om det å møte nye mennesker. Hun har helt rett i at den beste måten å bli kjent med folk på er en baby. Det er så mange måter å treffe nye mennesker på, og en baby er en perfekt felles ting. Jeg har også akkurat flyttet, og kjenner ingen her, men jeg satser på barselgrupper og andre måter på å møte nybakte mødre. Det er mange der ute i samme situasjon, så man må bare være tålmodig, så ordner alt seg til slutt.

 

Vet du, når jeg føler meg lei, sliten, trøtt og alene, så snakker jeg med min ufødte baby, det hjelper masse for meg. Også sparker hun når hun hører meg, som om hun skjønner hva jeg snakker om (....og er enig selvfølgelig ...). Hun/han er jo den som er nærmest deg, og vil trenge deg resten av livet. Lykke til!

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempefine svar ! Det hjelper virkelig! Skal snakke med mannen min i dag så vi finner ut av det... tusen takk jenter!

 

HI