Hvordan få gnist i ekteskapet igjen?

[Jerrys jente]

Vi har aldri hatt noe særlig "gnist" eller stor forelskelse, men vært veldig glad i hverandre og vist det med småting i hverdagen (klemmer, kyss, ta på hverandre, små kommentarer osv).

Nå har det gått 3 år siden fødselen, vi har hatt sex 10-15 ganger på de årene (ingenting fysisk som hindrer det). Vi glir mer og mer fra hverandre. Hverdagen har blir sur. Vi hakker på hverandre og har sluttet å ta på hverandre. Jeg har begynt å tenke på om det ikke hadde vært bedre alene eller med noen andre.

Jeg irriterer meg over tusen ting. F.eks. han gjør ingenting husarbeid, jeg gjør alt og må mase i flere dager hvis han skal gjøre noe. Jeg har vært småsyk og sliten den siste måneden og da har han ikke hjulpet til med noe så nå ser det ut som et grisehus her. Han viser generelt liten interesse for både jentå vår og meg. Han måte å ha kvalitetstid med henne er å ha henne på fanget mens han spiller dataspill.

Han vil aldri være med ut på tur eller finne på noe, jeg maser og maser mens han vil sitte forrann tv eller pc.

Jeg kjenner jeg er sliten, lei og fortvilet over situasjonen og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo egentlig bare få alt bedre og ordne opp.

Har nevnt for han 3-4 ganger at jeg synes vi burde gjøre noe sammen eller prøve å få ting bedre men han ror det alltid bort til noe annet eller så svarer han ja, vi burde det og så skjer det ikke noe mer.

Vi har relativt dårlig råd så vi har ikke mulighet for dyr samlivsterapi.

Noen som har noen råd? eller som har klart å komme over en slik periode? Vil det beste være å gå fra hverandre? Har egentlig ikke lyst til det pga jenta vår.

[(S)TinkerBelle <3]

har dere hatt sex 10 eller 15 ganger på 3 år??????!!!

[Gjest]

Du beskriver ekteskapet mitt.Så likt at det nesten er nifst.

Så jeg vet ikke hva jeg skal svare deg,annet enn at jeg vet hvordan du har det.

Jeg prøver å ta tak i det positive jeg finner,men det er små halmstrå føler jeg.Har ikke tenkt å gi opp,orker ikke å være alene og begynne på nytt,igjen.

Ønsker deg uansett lykke til;-)

Så skal jeg følge med om du får noen gode råd,og 'stjele' de;-)

 

Klem....

[Jerrys jente]

Ja, så du kan si at vi har sluttet med sex....det er noe ingen av oss lenger tørr ta initiativ til. Det er så frustrerende å være der vi er nå, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest]

det beste rådet jeg kan gi deg er: start med deg selv, og endre deg og dine tanker og handlinger. Da endrer 9 av 10 menn også den dårlige rundgangen.-) så enkelt kan det være at det faktisk er verdt et forsøk? sett deg et mål på feks 6 uker, der du endrer ting du vet du kan gjøre bedre, og prøv å ikke tenk på hva du vil og mener han bør endre. Fokuser KUN på deg selv og din egen prossess

[uups123]

Overrask han med en fantastisk romantisk middag med stearinlys på bordet eller hvorfor ikke i hele stuen for å skape romatisk stemning.. også har du på deg noe skikkelig sexy.. også nytt undertøy.. da kan han vel ikke si nei?

 

Lag ett kort

Kjøp roser

[Gjest ->>-]

Samlivsterapi på familiekontor e.l er definitivt ikke dyrt, om det i det hele koster noe.

 

Må innrømme at jeg synes det høres ut som det er tid for et ultimatum. Han skjerper seg eller du går. Selvsagt er det en overgang for både voksne og barn om dere går fra hverandre, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i verden hadde latt ungen min vokse opp i et hjem hvor h*n lærte følgende: husarbeid og barnestell er for mor; far kan gjøre som han vil; kos og hygge er ikke noe vi forbinder med familieliv; respekt og kommunikasjon er unødvendige bestanddeler i et forhold.

 

Da hadde jeg fryktet at den sosiale arven skulle føre til at mitt barn endte opp i et ulykkelig forhold med en idiot som voksen.

[snowstorm73]

Det er alltid håp så lenge du har lyst å gi forholdet en sjanse.

Kanskje du kan foreslå konkrete ting som du har lyst å gjøre. F.eks. "vi skal ta en trilletur om to timer. bli med!"

Gi ham konkrete oppgaver hjemme. "Din tur å rydde ut oppvaskmaskin"

 

Hva gjelder sex, det er naturlig at ting er ganske rolig en stund. Men 15 ganger i løpet av 3 år... huff. min erfaring er at man ofte ikke ha lyst på sex, men å kose litt, så blir det mere kos enn tenkt og plutselig håper man bare at ungen sover søtt videre. lyst skaper lyst.

[yinyang]

Hei..

Jeg er alene med to barn, og selvsagt var det tøft å bryte, for jeg var fast ved troen på at ungene skulle ha en mor og en far.. Men nå 6 mnd etterpå, har jeg det såå mye bedre. Ungene har det bedre. Og vi har startet vårt nye liv, ny skole, ny barnehage, ny leilighet, og vi blomstrer alle - uten noen mann eller far i huset..

Så, om du velger den løsningen, er det noe som bare vil gjøre deg sterkere - med tiden. Du vil finne tilbake til deg selv. Slutte å irritere deg. Finne gleden i livet igjen. For vi lever bare en gang, og da skal man ikke leve i miserable ekteskap...

Lykke til

 

(gift i 7 år...)

[*gurimallaika*]

Dette vil bli langt og det vil ta litt før jeg blir ferdig, men jeg vil gjerne sitere noe fra boka "Zahir" som Paulo Coelho har skrevet. Dette hjalp meg da vi hadde veldige problemer i ekteskapet.:

 

- Marie, tenk deg to brannmenn går inn i en skog for å slukke en brann. Etterpå, når de kommer ut av skogen igjen, kommer de til en bekk. Den ene av dem har ansiktet dekket av sot, mens den andre er aldeles ren plettfri. Spørsmålet er: Hvem av dem kommer til å vaske ansiktet?

- Det er et dumt spørsmål, det er så klart han med sot i ansiktet.

- Feil. Han med det skitne ansiktet ser på den andre og tror han ser likedan ut, og omvendt: Han med det rene ansiktet ser på arbeidskameraten har sot overalt, og sire til seg selv: Jeg er sikkert også skitten, jeg må vaske meg.

- Hva er det du prøver å si?

- Jeg prøver å si at mens jeg lå på sykehuset, skjønte jeg at jeg alltid har prøvd å finne meg selv i kvinnene jeg har elsket. Jeg så på de rene, vakre ansiktene deres og så på speilbildet av meg selv i dem. På den annen side så de på meg, de så det sotete ansiktet mitt, og uansett hvor intellegente og trygge på seg selv de var, endte det med at også de så sitt speilbilde i mitt ansikt og trodde de var dårligere enn de var. Du må ikke la det skje med deg, vær så snill.

 

Vet ikke du forstod så mye av det. Men det jeg lærte av det var at for at ting skulle bli bedre mitt jeg starte med å endre meg(!). Jeg måtte bli den kjærlige igjen. Vi hadde gått oss fast ved at hver gang vi så på hverandre så vi bare hvor forferdlig vi hadde det. Jeg var sur og deprimert, og når TobiDad så på meg så ble han sur og deprimert, også ble jeg endra surere og deprimert når jeg så på han igjen og sånn fortsatte det. Men det krever mye for å klare komme seg opp igjen når man sitter fast. Men det viktigste er å ikke gi opp. Det kan ta litt tid før han oppfatter hvor du vil, men du må bare fortsette å jobbe. Husk at dere også må prate sammen.

 

Lykke til!

[*gurimallaika*]

Beklager alle skrivefeilene. Håper du klare å forstå hva jeg har skrevet for det. Er bare veldig trøtt og skal legge meg nå.

[Jerrys jente]

Tusen takk for mange kloke svar. Godt å få litt andres perspektiv og over tingene. Jeg har hatt en slitsom periode i det siste fordi jeg er så trist over situasjonen vår.

Jeg ville nok hatt problemer med å gå fra han rett og slett fordi jeg hadde ikke klart meg økonomisk, jeg har kun 60% dårlig betalt jobb og må ha jenta vår på dagtid pga vi ikke har fått barnehageplass til henne. Jeg hadde da stått i en vanskelig situasjon med at jeg ikke hadde noen som kunne passet jenta mi når jeg jobber kveld. Jeg kunne ikke klart å latt mannen min få hovedomsorgen for henne for han gjør ikke hva som er best for henne (han har gått 2 turer med henne på 3 år, han sitter alltid inne med dataen, han har aldri gjort aktiviteter med henne som tegning, leking osv. og han har liten tålmodighet med henne).

 

Føler meg av og til litt fanget i et ekteskap som ikke fungerer, men egentlig innerst inne så har jeg lysst til å fortsette hvis vi klarer å snu ting litt positivt. Har ingen nære venner jeg kan snakke med dette om så jeg håoer det er greit jeg lufter tanken mine litt her inne.

Godt å få litt svar fra andre hva dere mener.

[smakk]

Ta kontakt med ditt lokale familievernkontor, de tilbyr samtaleterapi, ev. megling, og det koster ingenting.

Om mannen din vegrer seg kan du si at du uansett tenker å benytte deg av tilbudet, og at det er opp til han om formålet skal være for dere å finne sammen igjen eller hjelp til planlegging av hvordan du skal klare deg på egenhånd.

 

Om du skulle bestemme deg for å gå, husk at det er mange støtteordninger for enslige foreldre. Du vil bli prioritert i barnehagekø, barnehageprisen blir satt etter inntekt, du får overgangsstønad, økt barnetrygd, farsbidrag.. Klart det kan bli stramt alene, men du kan absolutt klare deg. Økonomi er en forferdelig grunn til å bli i et ulykkelig forhold.

 

Det er uansett greit å begynne med familieterapi, og se hvordan det utvikler seg derfra. Det er fort gjort å havne på feil spor, men om følelsene fortsatt er der er forholdet absolutt verdt å kjempe for. Om ikke annet vil det være lettere å gå videre i visshet om at man har forsøkt alt.

 

Lykke til!