I morgen

[Plutseliten :)]

begynner samboer på jobb igjen etter 10 mnd permisjon.

Det blir uvant stille,og en overgang for alle.

Må innrømme at jeg gruer meg bittelitt, selv om det kanskje for mange høres skikkelig luksus ut å kunne hatt det privilegiet å hatt han hjemme så lenge. Det blir uvant å ha ha lillegutt alene hele dagen,vi har jo vært så heldige at vi har kunnet dele på oppgavene.

Tror pappan gruer seg også.....uvant å ikke være sammen hele dagen

 

Hmmm....dette var ikke ment som et sutreinnlegg...egentlig bare en tanke og refleksjon )

[Attpåklatten :-)™]

Uvant, men helt sikkert flott for både deg og lillegutt:-)

Kanskje verst for pappan som "mister" den dagligdagse omgangen utover morgen og kveld.....

 

Dere må finne dere rytme og gjøre hyggelige ting på tomannshånd:-)

Blir helt sikkert kjempefint:-)

[Plutseliten :)]

Takk for det

Vi er i gang,og det går jo kjempefint.Er faktisk mye mere effektiv nå når vi er alene.Når vi gikk her å surret begge to,ble det litt for mye kos og kg

Adrian og jeg har gått laaang tur i fine været,lekt "takk-takk" med alle klypene.

Men hektisk ja..nå sover han i vognen sin og jeg kan spise frokost )

 

Tenkte vi skal gå i åpen barnehage et par dager i uka,jeg treffer voksne og han får lekt.

 

Det er bakdelen med å få barn som førstemann og sistemann i venninnegjengen Være eneste i begge permisjonene.

 

Men nå venter søsteren min nr 3 i februar,så da blir det trilleturer med henne

 

Pappan har alt sendt 3 sms og savner oss,og gleder seg masse til å komme hjem fra jobben

Tror vi har litt godt av å få litt pusterom fra hverandre også nå...det kan bli ganske tett...av og til er det godt å være litt alene