utblåsning......

[Anonym bruker]

hei.

 

nå har jeg nettopp fortalt min kjære mor om hvordan jeg føler hun er mot meg fortiden... og det måtte jo bare gå galt. (hun er i overgangsalderen, om det har noe å si......) dvs, hun tar alt ille opp, selvom jeg PRØVER å forklare at det ikke er ille ment.

Jeg blir sprø av å bli "sjekket" opp flere ganger om dagen (hun er nærmeste nabo), spm om formen er fin, om jeg er lei, om jeg har vondt noen sted osv osv. jada, jeg vet hun mener det godt, men når jeg har sakt til henne at; "av og til så vil jeg vere i fred, og at det ikke er alle dager jeg har så lyst til å snakke med hele verden", så forsatte hun på samme måte.

Jeg har i underkant av 3 uker igjen til termin, og formen er faktisk bra, men føler hun syklig-gjør meg, og det klarer jeg ikke. Jeg har ikke klaget en dag om at jeg synest det er tungt, at jeg er lei, eller lignende. Og nå i dag da hun kom og spurte :er du trist og lei?? så klarte jeg ikke mere.

og gjett hvem som nå sitter med dårlig samvittighet.

joda, det er meg. men hun av alle burde vel kjenne meg såpass at hun kunne "lese seg til " at jeg ikke vil bli masa på nå. men neida, og nå sa hun at hun ikke kjente meg igjen fortiden osv osv.

men der er faktisk grenser for hvor lenge jeg orker slikt mas!!!!!!!!!! Familien min fikk vite den store nyheten vår da vi hadde passert 3 mnd, og siden har hun holdt på.

er det jeg som er heeeeeelt urimelig????

oppgitt

[LRMG]

Skjønner deg godt jeg. Moren min har også gått inn i overdrive og ringer hver dag.

 

Hyggelig at folk tenker på en, men man blir fryktelig lei av å svare på de samme spørsmålene mange ganger hver dag. Ikke er det lett å gi et ærlig svar heller, for når man er trist og lei, så er ikke det noe man tar sånn uoppfordret uansett. Jeg er i allefall fryktelig lei av rutinespørsmål og rutinesvar.

 

Jeg har rett og slett skrudd av lyden på mobilen jeg...

[Anonym bruker]

Nei, synes ikke du er urimelig, men det er ikke alltid så lett å være på den andre siden heller. Man vil så gjerne hjelpe til og være der for en, men så blir det rett og slett for mye, og så oppfattes det som mas. Kjenner meg godt igjen i den situasjonen, fra begge sider i grunnen. Din mor er kanskje litt såret akkurat nå, hun vil jo bare det beste, men om hun bryr seg så mye som det virker som, så går det nok over ganske snart:) Gi henne litt tid, kanskje? Si at du sier i fra hvis du trenger noe:)

 

Lykke til! Ordner seg sikkert:)

[Anonym bruker]

takk for svar begge to, var godt å høre andre sin mening også... jeg skal opp til henne nå, så får vi se hvordan det går.

jeg måtte bare " få det ut" tidligere i dag...begeret var fullt..

vet hun vil mitt beste. og jeg hennes, så dette fikser vi nok:)

 

HI her foresten.

 

takk igjen:)

[Anonym bruker]

skjønner deg kjempegodt!!! Du må ikke ha dårlig samvittighet. Det er en grunn til at du reagere. Du får si til henne at hun må ikke gi deg grunner til å ønske at du bodde lengre unna og at hun ikke skal overdrive med noe her i værden. Jeg bodde like ved min mor i mitt forrige svangerskap og hun lot meg være helt i fred. Det var sååååå deilig. Hun maste aldri. Hun bare hørte på meg når jeg trengte det, og sa oppmuntrende ting når hun forstod at jeg var trist over noe. Hun prøvde ikke å få meg til å tro at fødselen ville gå fint og heller ingen skremselspropoganda. Nå har jeg 5 uker igjen i dette svangerskapet og alt er like skjønt. Svigermor er akkurat likedan, og det er så deilig. Kunne ikke ønsket det annerledes. MEN hadde jeg hatt det slik som deg så hadde jeg tent på alle plugger. Jeg tåler lite og orker ikke å slite meg ut for at de skal få dekke sine behov. Saken er at de vil være mer involvert enn hva vi vil. De må huske at du har en kar du deler ting med og som skal ha barn med deg. De ser bare at dattera deres skal ha unge; åh vi må ringe å høre hvordan ståa er hele tiden. De er litt nysgjerrige sikkert også...he he .... Prøv å snakk med mora di igjen og forklar situasjonen din.... Lykke til !!!!