jeg vil ikke ha baby allikevel =(

[Anonym bruker]

eller jo jeg vil jo egentlig ha babyen min da, er så glad i den lille klumpen, men jeg kommer aldri til å klare det =( har alt på stell når det gjelder det praktiske - alt av nyeste og mest moderne utstyr er innkjøpt og står klart. men hva hvis jeg er like sliten som jeg er nå når jeg er gravid? har ikke overskudd til noe , er bare deprimert og lei. kan ikke skjønne hvordan jeg skal ha overskudd til å være glad i og ta vare på den lille babyen... har hatt et hardt svangerskap med mye plager og de blir bare verre og verre jo nærmere terminen kommer. og er så redd det ikke skal gå over... nå er det sånn at jeg nesten ikke ser gleden i det å få en baby engang, har bare lyst til å sove og sove og sove... =( hva skal jeg gjøre for noe? er jo så glad i babyen min men er redd dette ikke kommer til å gå så bra...

[Gjest]

Man får som regel helt ny og annerledes energi etter fødselen, så du kommer sikkert til å føle deg som ganske ny igjen etter noen dager. Kan være litt tøft de første dagene, med mye hormonomstillinger, søvnmangel, blødninger og amming, men så fort dette roer seg litt, er du nok på vei opp igjen, skal du se. Vi er laget for dette her, vettu, kroppen tar liksom litt ansvar selv de. Men jeg tror det er viktig å prøve å ikke stresse for mye den første tida - og kan du ikke unne deg noe godt nå da også, massasje/frisørtime el.?

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Blir du aleine med babyen?

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har dessverre ingen tips. Jeg forsøkte å sove litt når babyen sov (Hun sov 1/2 time om gangen) eller satte meg godt til rette med jenta på fanget og noe kjekt å se på TV når jeg var kjempesliten. (Altså nesten hver dag...)

For min del løsnet det litt når snuppa var 6 mnd. Da begynte jeg å gå regelmessig tur hver eneste dag. Jenta sov i vogna, nemlig...) Mandag til søndag hadde jeg en gåtur på 1-2 timer, for da sov hun litt lengre. Så jeg måtte bare la husarbeid være husarbeid. Det fløt overalt og var langt fra rent, men da gikk det i det minste rundt på et vis...

 

Jeg trøstet meg med ordtaket: Som dine dager er, skal din styrke være.

Brettet opp armene og gjorde mitt beste for den lille jenta mi. I dag er hun en blid og fornøyd jente på 3 år, så noe riktig må jeg da ha gjort.

 

Denne gangen håper jeg at jeg skal komme meg på tur mye tidligere, for nå har jeg tross alt to å ta vare på. For meg gav trilletur meg overskudd og bedre nattesøvn sist, og håper det fungerer likt denne gangen også...

 

Lykke til uansett. Det ordner seg nok etterhvert.

[Ditzy]

Det viktigste for deg nå er at du prater med noen om dette; jordmor, lege eller en psykolog. Hvis du skulle komme til å gå inn i en alvorlig fødselsdepresjon er det viktig at du får den hjelpen du trenger umiddelbart, så går alt så mye bedre. Ikke sitt alene med dette og vent på at det skal gå over. Du er ikke alene; jeg leste at 1 av 10 utvikler fødselsdepresjon dermed tar det tid å skape et bånd til den lille. Ikke skam deg over følelsene dine, men aksepter dem, stå i dem og jobb deg gjennom dem med profesjonelle så skal du se dette går kjempefint til slutt. Lykke til!

[Anonym bruker]

Snakk med legen din eller jordmor om det! Det er helt vanlig å engste seg litt for ansvaret som ligger foran oss, men for noen (ganske mange faktisk) går engstelsen over i en svangerskapsdepresjon. Da er det godt å være føre var. Legen din kan berolige deg mye bedre enn oss her inne, og også vurdere om du eventuelt kan ha nytte av noe mere hjelp. Ønsker deg masse lykke til :-)

[VinterSol+2]

hei:)

 

vet du, på slutten av svangerskapet, orket jeg INGEN TING. orket ikke gå i trappa, orket ikke plukke opp ting fra gulvet, orket ikke noe annet enn å ligge på sofaen og å være lei...

 

men etter at jeg hadde født,, for det første hadde jeg to uker med sinnsyk energi... ble lissom litt euforisk... ok, jeg blei fort sliten, men de første ukene sover babyen mye også... jeg la henne på brystet mitt, og sånn hvilte vi, begge to... det var så fint:-) er bare om å gjøre å ikke ha noen forventninger til seg selv, annet enn å bli kjent med barnet ditt..

sov når du kan sove, og be om hjelp om du trenger det!

 

På barselavdelingen tar de gjerne babyen din med ut om natta, sånn at du får sovet noen timer helt i fred, og hvilt ut etter fødselen. Og de hjelper deg også med bekymringer du måtte ha i forhold til det å være mor, og de første 6 ukene kan du gå ut og inn på barselpoliklinikken og få all den hjelp du måtte ønske!

 

Du greier dette, ser du. det skjedde iallefall noe i meg da jeg ble mor for 7 uker siden..

for den lille jenta trenger meg. alltid. det er ikke noe alternativ, og da forholder jeg meg bare til det.

Og det er slettes ikke ille. Lille tuppeluppa ligger gjerne ved siden av meg og pludrer litt mens jeg tar meg en lur, eller så sover hun også...

 

det ordner seg, ser du. prøv å ikke tenke så mye på det nå, da bruker du bare opp de kreftene du trenger for å holde deg oppe resten av svangerskapet:)

 

jeg må si at det å bli mor og tiden etter fødsel er en absolutt opptur fra det å gå gravid, som jeg syns var rimelig slitsomt..

 

 

[Gjest]

Hvis du har lyst til å sove nå, så sov. Benytt enhver anledning til å sette/legge deg. Det er derfor vi også får permisjon 3 uker før, slik at vi skal hvile oss til fødsel og barseltid.

 

Snakk med JM om tankene dine slik at du eventuelt kommer en fødselsdepresjon i forkjøpet. Bruk dagene på barsel og ikke vær redd. Du er allerede glad i den lille som du sier, så dette vil gå bra.

 

Stå på og lykke itl.

 

Når har du termin da?

[Neetamor-mednyspire]

dette går så bra så!

 

hadde samme følelsen når jeg ventet mi første- følte at jeg ikke kunne ta vare på et menneske som var totalt avhengig av meg- men med engang jeg fikk henne i armene mine.. det var som himmelen hadde ramelt ned! beste følelsen i hele verden!!

ta vare på deg selv å sov når du har muligheten- kom deg ut på tur når det lar seg gjøre..slapp av å nyt tiden!

du klarer dette!!

 

lykke til!

[Gjest Ut på tur]

Vet ikke hvor lenge du har igjen til termin og om du eventuelt har begynt permisjonen din.

Dersom du ikke har det ville jeg ha snakket med legen om hel eller delvis sykemelding.

Jeg sitter her nå med noen få dager til termin og angrer på at jeg ikke blei mer sykemeldt tidligere. Har tre dager til termin nå, og føst de siste dagene har jeg begynt å føle meg bare litt klar. Har ikke hatt overskudd til noe som helst av forberedelser, husarbeid, hygge med venner, kino el.l hele svangerskapet. Først nå når jeg kan bruke all min tid på MINE ting kjenner jeg spenningen og gleden begynner å komme.Jeg sover dårlig om natten. Opp og tisser 4-6 ganger per natt, våkner fordi jeg har vondt osv. Men nå kan jeg stå opp om natten og sitte litt oppe om jeg har veldig vondt, og så legge meg igjen og han en sløv morgen. Jeg kan sove både frokost, lunch og middag om jeg har behov for det. Har lest to av bøkene til Gro Nylander som omhandler tiden etter fødselen. Har til og med hatt ork til å kjefte på mannen min

Jeg er også bekymret for tiden etter fødselen, hvordan skal det gå, tenk om jeg ikke blir glad i ungen osv osv Satser på det går over

[Gjest anouschka with Love]

Disse følelsene du beskriver er helt normale! OG for å berolige deg så er det de som virkelig bryr seg om andre som får slike tanker/følelser. De som er redde for å ikke strekke til, men har mye omsorg å gi.

 

Har du tatt litt mye hensyn til andre i det siste?

Det er tid for at du siste del av sv.skapet tar hensyn til deg selv. Si nei til besøk hvis du er sliten, trekk deg tilbake med en god bok, gå en tur, sov og si gjerne ifra til andre at du ønsker ro. Vær sammen med positive mennesker som gir deg ro og trekk deg gjerne unna de som tapper deg for energi. Viktig at du tenker på deg nå!

 

Det er utrolig bra at du har satt ord på følelsene og beskrevet de her. Det vitner om styrke og er flott at noen tør innrømme at de har slike følelser. Jeg kan jo kjenne på det samme selv i enkelte stunder!

Dette går så bra!

Sender deg masse god energi!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! har 3 uker igjen til termin så er gått ut i permisjon... Blir ikke alene med barnet nei, er gift med barnefaren... er litt mer positiv i dag da! Skal til jordmor til uken så skal ta det opp med henne da. tusen takk for alle svar!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Spurte nettopp om det for siden du har barnefar i nærheten, så kan han ta ut permisjon hvis du må sykemeldes. Selv var jeg veldig redusert etter et svangerskap preget av langvarig svangerskapskvalme, men barnefar var student og mye hjemme, så jeg fikk avlastning,- gull verdt!

[Anonym bruker]

Venninna mi fikk sykemelding pga fødselsdepresjon så mannen kunne være hjemme. I dag har hun en nydelig 4 måneder gammel sønn, og sier selv hun ikke var så veeeldig deprimert, men slet med amminga og syntes det ble litt overveldende å skulle ha ansvar for et så lite vesen helt alene. Tror hun fikk 3-4 ukers sykemelding. jeg. Det var ikke noe problem. Også ble permisjonen hennes forlenget tilsvarende. Noe å ha i bakhodet bare

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hmmm...etter det jeg har hørt blir ikke mors permisjon forlenget tilsvarende.