Syting og klaging... HVORFOR?

[Anonym bruker]

Nå tenker jeg ikke bare på graviditetsklaging, men også generellt i livet. "Jeg har så vondt i magen" "Hodet mitt verker så fælt" "Den slemme, slemme ungen min nekter å kle på sdeg sokker" osv.

 

Hvorfor skal folk FORTELLE dette hele tiden? Greit nok å forklare hvorfor man er litt redusert, men hadde det vært så ille burde folk holdt sengen eller i det minste vært hjemme fra jobb.

 

Hva forventer disse menneskene at man skal svare? Vil man ha sympati?!? "Åh, jeg var og badet og det var bare SINNSYKT kaldt! Aldri badet i så kaldt vann før, var sikkert ikke mer enn FJORTEN grader!!"

Nehei...jasså sier du det? Stakkars deg, tipper du frøs da du kom opp? Hadde du håndkle? Stakkars, stakkars deg...

 

Er så lei syting og klaging hele tida, kan jo nesten ikke ha en samtale uten at bagateller skal blåses opp og gjøres store nummer ut av.

[Teltpluggen]

Fordi nordmenn klager for å ha noe å snakke om:)

[Anonym bruker]

For å få utløp for frustrasjoner, dele en opplevelse som betydde noe for de etc....Du vet, sånn som mennesker pleier å gjøre...Kalles sosialisering! Ofte lettere å fortelle om negative ting enn positive, i tillegg kan det være en mulighet for å få råd. "ungen ville ikke ta på sokkene sine" " virkelig? Jeg prøvde å gjøre sånn og sånn og det funket på ungen min" Hvis du er så lei, så får du bare informere folk om at sympati ikke er din beste side, og be de holde kjeft, eller klage til noen andre. Er ikke værre.

[ellesant]

Jeg er faktisk veldig enig med HI her, veldig trist at folk heller forteller hvor vondt de har det, hvor travle deres friske, flotte barn er fordi foreldrene ikke evner å oppdra dem riktig,hvor vanskelig alle andre er, hvor sure de er i kassa på butikken osv. Jeg har det veldig bra, er lykkelig og glad, frisk og fin, har praktfulle,snille og normalt rampete barn. De gangene jeg forteller det, eller snakker om hvor fint det er med mannen min, får jeg beskjed om at jeg er "kvalm"! Det er et alldeles forkvaklet livssyn de fleste har. De krever og forventer, i steden for å gi og håpe på. Jah!

[Ikkelektuell]

Ville dette være greit da, mener du?: "Badet i går jeg. Var ikke så varmt, da. En fjorten-femten grader, tenker jeg. Men det var jo jeg som hoppa uti, så en ska'kke klage!" Og om været: "Ja, nei, her har det regna tre uker i strekk nå. Men en har jo bosatt seg her da, så en ska'kke klage. Heh. Heh. Ja, neida, så... *kremt*"

 

"Sønnen min på fem vil ikke ta på seg sokker, han. Nekter hver dag, faktisk. Holder vel på en times tid før han trekker dem på seg. Men, ungen er jo frisk, så en ska'kke klage!! *host*"

[Ikkelektuell]

Svelget for mange rosa bomullsdotter nå? Det må jo være lov til å uttrykke at ikke alt er tipp topp og perfekt til enhver tid. At du har et perfekt liv skal da ikke hindre andre i å være frustrert over ting av og til. Å kalle det et "forkvaklet livssyn" blir jo litt snodig.