Jeg beundrer ikke selvutslettende mødre!

[Gjest]

Man trenger ikke å være selvutslettende når man skal ha barn. Det er lov å ta hensyn til seg selv både når man går gravid og etter at man har fått barnet/barna. Enkelte mødre jeg kjenner unner aldri seg selv noen ting, de har ikke samvittighet til å kjøpe seg et klesplagg engang etter at de har blitt mødre. Det er tåpelig å være sånn. En ting er å ha omsorg for barnet sitt, og kjøpe fine ting til barnet sitt fordi man er så glad i barnet sitt, men man skal unne seg selv litt for det.

 

Jeg beundrer ikke de som skryter av at de syns det er OK å ha masse svangerskapsplager og gir blaffen i om de får enormt mange strekkmerker og om fasongen blir totalt når de får barn. Jeg vil referere til Butterfly som tidligere i sommer skrev at ho gir blaffen i om ho får hele kroppen full av strekkmerker bare ho får en velskapt unge. Ho mente tydeligvis at det er det ideelle når man skal bli mor å tenke sånn. Jeg syns det er idioti å snakke sånn og skryte av at man gjør seg selv selvutslettende når man venter barn. Det er lov å fortsette å være forfengelig selv om man blir mor! Og det er lov å unne seg selv noe av og til selv om man blir mor!

 

Man skal ta vare på seg selv når man er gravid, man har faktisk lov til å være litt egoistisk når man er gravid. Har man mye plager i svangerskapet så har man lov til å klage på det. Når man skal føde så har man lov til å gi uttrykk for at man gruer seg til fødselen, uten at man skal stemples som en naiv jente eller dårlig mor av den grunn. Man har lov til å be om den smertelindringen man måtte ønske uten å bli uglesett.

 

Jeg ser overhodet ikke opp til de mødrene som aldri unner seg selv noenting og som ikke tør å klage over svangerskapsplager og som skryter av at de vil føde uten noe smertestillende.

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

nøffemor, kan ikke du akseptere at andre har andre meninger enn deg??? Folk er forskjellige og bra er d! Hvis Butterfly mener d, så la henne mene d! Man trenger jo ikke å være enige om ting hele tiden??

[Mammatiltoprinser]

Nei da så..

Men hva med å la folk være forskjellige og ha forskjellige meninger da?

[BEA-77]

Enig med deg jeg nøffemor. Har mange ganger undret meg over nydelige, velstelte unger i alltid flotte klær, som kommer sammen med en skurefille av en mor. Og da tenker jeg ikke på første tiden og sånn altså, men når ungen er sånn ca 1 år og en burde ha hatt tid til å gått til frisøren og kjøpt seg noen nye plagg. I samtaler med disse damene er det som oftest barna som er samtaleemnet og det er ikke få av mine venninner som har fått nok av enkelte. Det er koselig å prate om barn, men ikke HELE tiden. Syns barna fortjener en noenlunde fresh mor som holder seg i form og tar vare på seg selv og skaper seg/opprettholder sitt eget liv også jeg. Så gjenstår det å se hvordan jeg forvalter mitt eget liv fremover....

[venter_trollunge_nr2;)]

hvorfor er det galt å ikke klage over svangerskapsplager eller nevne at enn ikke vil ha smertestillende.... behøver ikke være skryt.

 

Jeg har slitt med mange plager i dette svangerskapet, men har aldri klaget til dem rundt meg fordi det er mine plager og alle er stort sett nok med seg selv om de ikke skal gå å syns synd på meg i tillegg. (Trur vel egentlig bare det er her inne jeg har klaget, for her er det som mange med like problemer.) men skjønner litt av poenget ditt med at man skryter av alle strekkmerkene enn har fått. Det kan jeg ikke skjønne noen syns er morro å få.

Men heller velskapt unge enn ikke strekkmerker hvis jeg måtte velge.........

[Gjest 5 andre]

Hmm..... Synes ikke jeg er selvutslettende om jeg ikke prioriterer meg selv med klær, frisørtimer eller sminke. Meg og min identitet er ikke knyttet til sånne ting. Alle bør ha egne meninger, men synes faktisk det er litt trist hvis man følewr det selvutslettende uten de tingene. Men vi er jo forskjellig. Men ang hva butterfly har sagt.... Merkelig nok ville jeg heller ha sett ut som et eneste stort strekkmerkev hvis barnet mitt blir født friskt. Poenget var vel ikke at hun ønsket seg strekkmerker, men at det er greit så lenge man blir belønnet med den gleden det er å få et barn. Ja, det kan være en del plager med å være gravid - noen har mer enn andre, men hvis jeg skulle vært i nærheten av noen som påberopte seg retten til å syte hele tiden fordi de var det, da hadde jeg snudd og gått unna. En skal jo ikka være seg selv nok, ei heller selvutslettende.........

[BEA-77]

Så klart at når en setter det på spissen så velger man velskapt barn fremfor fin figur og ingen strekkmerker og har har man veldig lite penger så kjøper man heller et plagg til barnet enn til seg selv. Har selv kronisk sykdom som vi ikke helt vet hvordan vil påvirke foster, fødsel, amming osv. Til tross for disse "bekymringene" så er jeg ivrig magesmører og trimmer så mye jeg orker for at jeg skal holde meg "pen". Poenget er vel ikke at en ikke selvutslettende mor er så fæl til å klage? Det er vel heller det at hun legger ting til rette for seg selv, fortsetter med noen av de aktiviteter hun hadde før hun ble mor, fortsetter å ta vare på utseendet og kjæreste og venner osv. Men det er bare min mening, vi er alle ulike...

[kristin2]

Enig med deg i at det er viktig å huske på seg selv også. Barna er viktig, men det er også viktig at mor har det bra. Det er lov å unne seg selv noe selv om man skal bli/er mor. Har ikke mor det bra så har heller ikke barna det bra.

 

Men samtidig så syns jeg det er lov å ikke være så forfengelig også. Det er jo hver sin interesse. Og om noen sier de ikke bryr seg om hvor mange strekkmerker de får etter graviditeten så trenger jo ikke det å være idioti og at man gjør seg selv selvutslettende. Alt i alt så er det jo et velskapt barn som er det desidert viktigste.

Vi er alle forskjellige og noen syns kanskje ikke f.eks strekkmerker er så ille, mens andre igjen syns ikke noe særlig om å få det og gjør det meste for å unngå det. På en måte beundrer jeg faktisk de som kan si og mene at 100 strekkmerker ikke gjør noe. De er kanskje såpass trygge på seg selv fra før av at en kropp i total endring ikke gjør så mye.

For min egen del så hadde jeg ikke likt å fått magen full av strekkmerker. Jeg er nok mer av typen som gjør en del for å unngå det med strekkmerker, men syns selvfølgelig at det viktigste er en velskapt unge.

 

For de fleste av oss er det en såpass stor gave det å bli gravid at vi fint tåler noen plager underveis i svangerskapet. At noen sier at plagene ikke gjør så mye syns jeg er helt ok. La den personen få mene det. Igjen, vi er alle forskjellige. Noen er mer egoistiske enn andre og det er jo helt normalt det også. Og om man ikke klager over vondter gjennom hele svangerskapet så betyr jo ikke dette nødvendigvis at man er selvutslettende.

Om man velger å unne seg masse og tenke på seg selv, eller om man velger å ikke gjøre det må jo være opp til hver enkelt.

 

Nei, jeg syns nok det virker litt som du skjærer mange over samme kam her som selvutslettende. Men som jeg har sagt tidligere, vi er alle forskjellige og har dermed også ulike oppfatninger av hvordan ting er rundt oss

Håper jeg ikke har misforstått deg.

 

Oi, ble langt det svaret her. Jaja...får håpe det ikke bare ble tull og hulter til bulter, er nemlig ganske så trøtt

[Gjest]

Hah, jeg er iallefall en sånn som HI misliker, og jeg er stolt av det!

Som første mamma i "gjengen" fikk jeg ærlige og lite fine kommentarer om strekkmerkene mine, og da bare svarte jeg med løftet hode at jeg synes de er like kule som tatoveringene deres. De forteller en historie om at jeg faktisk har gjort noe så vilt som å bære og føde et barn, og det er en flott prestasjon.

Når det gjelder klager, så er jeg enig med hun som sa over her, at folk har nok med sine egne plager. At det er greit å lufte det med "likesinnede", men ikke for gud og hvermann. Jeg foretrekker å si at jeg har det bra, og jeg tror at man i stor grad får det bedre/verre etter hva man velger å fokusere.

Når det gjelder "å unne seg ting", så har jeg ingenting til overs for det å skulle leve som før. "Jenteturer", festing og shopping har ikke samme glansen lenger, og jeg nyter å være sammen med familien min så mye som mulig.

Dette handler vel ikke om å være selvutslettende, men om å faktisk elske seg selv og det livet man har fått.

HEIA OSS!

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg fikk strekkmerker og vet du hva for meg er det kjærlighet hver en stripe en stripe for jeg vet at jeg fikk verdens største gave da den lille kom ut, jeg tok vare på meg selv, men jeg har aldri vært egoist så jeg klarte det ikke den gangen heller. Jeg jobbet til jeg var over 7 mnd på vei og var stolt av meg selv over at jeg ikke var syk, ble sliten på¨slutten og ble sykmeldt da i 2 uker. Nå er jeg gravid igjen, men forfengelig er jeg ikke for det. Jeg kjøper meg klær når jeg trenger det. Men jeg er ingen jåledukke og bruker ikke sminke eller noe sånt, for meg er det viktig å være ren og pen og ren pene klær enn å bruke penger på sminke. Men jeg kommer til å være mer egoistisk denne gangen og sykmelde meg hvis jeg har behov for det, for jeg trenger overskudd til gutten jeg allerede har som trenger mamman sin. Og vi skal da begynne husbygging også så det er mye som kommer til å ta opp tiden min.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

huff, er vi på han nå igjen????=)

sist dette kake innlegget kom hadde jeg lyst på kake i mange timer etterpå, nå fikk jeg mest lyst å dra på shopping=)

 

[Adriansmor med tulla]

Jeg skyver barna mine foran alt!!!! ingenting annet betyr noe... kjøper heller klær til de enn meg selv....og det syns jeg faktisk alle foreldre burde gjøre...og det er ikke snakk om forsakelse men prioriterting!!!

[Adriansmor med tulla]

eeh prioritering...

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Det er dine meninger men du må da la andre folk få lov å ha sine meninger i fred. Kan ikke si jeg respekterer folk som er så bastante att de ikke kan se andres meninger. Empati er en god egenskap å ha.

[Mamma til snart 4]

synes det blir litt feil å si slike ting, jeg har fått masse strekkmerker på magen, siden lårene og rompa, det er ikke noe man velger selv, jeg vokste fort i beg å huden strekte seg mer enn den kunne tåle, men jeg kan da ikke sitte hjemme å klage på dette, saken blir jo ikke bedre, de forsvinner ikke, så lenge barnet har det bra. så er enig med hun som sa dette. jeg bryr jo meg om meg selv for det. går til frisøren å fikser meg. . hele innlegget ble feil. ikke har jeg hatt en eneste plage heller, men hadde jeg hatt så hadde jeg ikke sittet å klaget meg til andre, får da være grenser, men jeg kunne bedt typen tatt litt hensyn og gjort husarbeid eller de tingene som jeg ikke klarer.

 

å gå gravid er ingen sykdom, folk klager mer enn de nyter det mange ganger.

alle har forskjellige meninger og forskjellige svangerskap, dette skal respekteres!!

[Terningkast6-7 times lucky???]

Hmm.. er det selv-utslettende å ha et greit forhold til at kroppen forandrer seg i ett svangerskap? Er det selv-utslettende å ikke klage over vondter?

Jeg har strekkmerker jeg, som ikke plager meg det minste... jeg har født barn, og som følge av det har jeg fått strekkmerker... No big deal, føler meg ikke mindre fin av den grunn...

Jeg har vel mine vondter jeg og innimellom, men føler ikke jeg trenger å klage og syte fordet...

Jeg er også så "fæl" at jeg har født 5 barn uten smertestillende, og faktisk er litt stolt av det... men jeg dømmer ikke andre som får smertestillende når det trengs..

 

Selv om jeg er trygg nok på meg selv til ikke å gå i fistel pga strekkmerker og slikt betyr ikke at jeg er selv-utslettende... Jeg liker alikevel å ta meg bra ut... jeg dusjer og bruker "dyr" parfyme, jeg kler meg pent på en måte jeg mener kler meg, jeg er velstelt på håret og bruker smykker i "edelt" metall...Har velstelte hender og negler.. Og min mann liker det han ser..

Og fæle mannen min da, som synes jeg tar meg bra ut til tross for at jeg har strekkmerker, og som elsker meg selv om jeg ikke utbroderer alle vonder jeg evnt måtte ha... og så har jeg tenkt å sette hans barn til verden uten smertestillende!! Atte det går jo ikke an...

 

Blir lettere oppgitt jeg, når du og dine like våger å dømme andre fordi at de ikke passer inn i hva du mener er å ta vare på seg selv og være stolt av seg selv....

 

Den kvinne som er trygg på seg selv, og er stolt av hvem hun er og kroppen hun har, er en kvinne som har det godt...

 

Å velge annerledes enn deg er ikke å være selv-utslettende på noe vis, at du får smertestillende når du har født er noe du føler Du har hatt behov for, og det er hva som er rett for deg.... At du velger å gå i fistel pga noen strekk merker, er DIN reaksjon og sikkert riktig for deg... At du føler man må være nedsettende og dømmende ovenfor andre for selv å føle seg bra, er din måte å være på, og passer deg sikker flott...

 

Men vokt deg vel for å dømme andre som ikke er lik deg, det sier mer om deg enn det gjør om oss "vanlig dødlige".

 

Jeg ønsker ikke at du skal se opp til meg på noen måte, jeg er langt fra sammenlignbar med deg... For jeg er meg, og stolt av den jeg er. Og jeg stiller meg ikke som dommer ovenfor andre.

 

Jeg sitter egentlig og undres jeg, nøffemor, jeg har lest endel av inleggene sine og følt at du har "fått mye juling" her inne.. Har til og med følt sympati ovenfor deg... men denne kan jeg ikke følge tankegangen din på... Det er ett gammelt ordtak som passer godt for uttalelsene dine og holdningen din i dette inlegget.... *Hovmod står for fall*.. Noen ganger setter man seg selv litt for høyt, og ser litt for mye ned på andre mennesker.... og det er ingen god egenskap!

 

Med vennlig hilsen

 

 

[Anne-B.]

Er vel ikke sikkert at de streber etter din beundring heller da

 

Personlig mener jeg at man må få gjøre som man vil, her går det i perioder; noen ganger kommer jeg hjem fra bytur med klær og ting KUN til meg selv, andre ganger KUN til datra mi. Nå har jeg arva mye fint av både tøy og ting, så jeg har vært så heldig at jeg har kunnet prioritere meg selv.

 

Jeg tenker for eksempel å ta med meg og bruke sminke på barsel, om jeg orker da, det vet jeg jo ikke, men jeg vil ikke bli uglesett av den grunn. Det er mitt valg, og noe jeg evt gjør for å føle meg litt friskere. Det må bli opp til enhver. Om noen velger å tro at jeg er en dårlig person og mor ut fra noe sånt, så vil jeg jammen meg si at det er de som har et problem, og ikke jeg. Jeg har også fått en del strekkmerker, men jeg bryr meg ikke om dem, jeg er verken stolt eller skammer meg, de er nå der uansett.

 

Man får ta hverandre for hvem man er, så lenge man oppfører seg realt og tar seg av ungene sine. Hvorvidt noen ikke går til frisør på ett helt år, eller går en gang i mnd, det skulle ha lite å si.

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

er enig med butterfly jeg. La strekkmerkene komme, bare jeg f¨år en vellskapt unge. Hva mener liksom du nøffemor? heller sykt barn, så lenge kroppen din ser bra ut?

[Hymia+muffins]

Enig jeg, Nøffe..

[Gjest]

Jeg ble et stort strekkmerke etter første barn... Hva skal jeg gjøre

med det da? Jo, jeg må nesten bare leve med det. Jeg valgte ikke

å få de. Dessuten fikk jeg et velskapt barn i tillegg. Med andre ord er det aldri et valg mellom strekkmerker og velskapte barn. Idiotisk å tro noe annet.

 

Første året etter fødsel så kan man trygt si at jeg ikke var så opptatt av hva jeg så i speilet. Jeg var av de som fikk svangerskapsdepresjon, og hadde da nok med å stå opp og sørge for at babyen min hadde det bra. Om andre mente at jeg så ut som en dass...vel, det må jeg vel si at jeg dreit i akkurat da.

 

Enkelte bruker ikke sminke, og er heller ikke opptatt av å bruke siste mote. Dette er da virkelig ikke nødvendig for å bli en god mor!! Kanskje de barna får litt andre verdier også, som går på annet enn å være opptatt av seg selv og sitt utseende. Så lenge folk går med rene og hele klær, vasker håret, har normal hygiene, så bør da dette holde?

Det viktigste er at folk har det bra med seg selv, mener jeg.

 

 

[Gjest]

Jeg beundrer ikke deg!

[Magda73]

Uff, jeg er en av de mødrene som aldri kommer seg til frisøren.

 

Ikke fordi jeg er selvutslettende, men fordi jeg ikke har tid! Å få barn handler om å prioritere, du er ikke lenger det eneste sentrum i ditt liv. Dermed må du prioritere; tiden din, pengene dine, fokuset ditt...

 

Hvordan vi prioriterer er veldig forskjellig, ut fra hva som er viktig for oss, uten at det nødvendigvis gjør at noen valg gjør oss til bedre eller dårligere mødre. For meg er det særlig tiden som har vært strengt prioritert; fordi jobben har vært viktig for meg, så har jeg nedprioritert andre ting for å ha tid til både barn og karriere. For andre er det andre ting man prioriterer.

 

Det bør være rom for å være forskjellige, og det er kanskje noe av det viktigste man kan lære barna; at de kan være stolte over hvor "flinke" de er i fotball, men samtidig ha respekt for at det ikke er den eneste verdiskalaen som finnes.

[~falck~ har fått baby!]

Hei... Et flott innlegg... Helt enig med deg nøffemor. Jeg tror man er et bedre eksempel for sine barn hvis man tar godt vare på seg selv! Ikke minst for den man skal leve sammen med også og for sitt eget selvbilde:)

 

 

[BEA-77]

Men hva er å være selvutslettende da? Om man gjerne skulle hatt en tur til frisøren, men ikke tar seg tid/råd til det pga jobb og barn, da nedprioriterer en jo noe som egentlig er viktig for en selv? Det handler da om å være såpass "ego" og legge til rette for seg selv også, slik at man får tatt seg en tur. Men for all del vi er alle ulike, vet bare at jeg ikke hadde vært noen lykkelig mor og dermed også kanskje en dårligere mor, om jeg skulle gått rundt og følt meg som et dass...

Men også jeg skjønner at en ikke velger sine strekkmerker og at barna bør prioriteres først, men skal en ha overskudd til å være god mot andre mennesker må man først og fremst ta vare på seg selv. Ellers har man ikke mye å gi...

[Gjest]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men etter 2 barn (venter nummer tre) så har jeg jo jobbet for å komme tilbake i form igjen, for jeg synes ikke det er noen unnskyldning å se ut som et takras fordi jeg har født barn! Jeg bruker derfor en del tid på trening, men det er jo en investering uansett. Det er greit at jeg har fått velskapte barn, men jeg hadde ikke vært så innmari fornøyd med en haug av strekkmerker for det. Det har ikke noe med kjærligheten ovenfor barna mine å gjøre, men min egen selvfølelse. I forhold til svangerskapsplager så er vel de aller fleste seg selv nærmest, og alle plager er individuelle, og selv om jeg ikke klager til hvem som helst få får da mannen min høre det med jevne mellomrom...! Jeg var også en av dem som absolutt ikke skulle ha smertelindring da jeg skulle ha førstemann, men etter 15 timers åpningsfase, så måtte jeg krype til korset, gitt... Eneste grunn til at jeg egentlig ikke ville ha smertelindring, var vel en form for stolthet og ønsket om "å klare det sjæl". Jeg kan i hvert fall si nå etter to fødsler, hvorav den ene delvis med, og den andre uten smertelindring, at nå skal jeg ha alt jeg kan få!

I de aller fleste tilfeller kommer jo barna først, men det bør absolutt være lov å unne seg selv noe også, og jeg bitcher så mye jeg vil; i hvert fall hjemme hos meg selv!